FLOGVIT
Tema
.bible

RomerneKapittel 9

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke – min samvittighet bekrefter det i Den Hellige Ånd –
at jeg har en stor sorg og en uopphørlig smerte i mitt hjerte.
For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet og skilt fra Kristus for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet.
De er israelitter, og barnekåret tilhører dem, og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene.
Dem tilhører fedrene, og fra dem stammer Kristus etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i all evighet. Amen.
Men det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israel, er Israel.
Heller ikke er alle Abrahams etterkommere hans barn, men: «Gjennom Isak skal din ætt få navn.»
Det vil si: Det er ikke kjødets barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som hans ætt.
For dette er løftets ord: «På denne tiden skal jeg komme, og Sara skal ha en sønn.»
Og ikke bare det, men også Rebekka ble gravid ved én mann – vår far Isak.
For før de var født, og før de hadde gjort noe godt eller ondt – for at Guds plan etter utvelgelse skulle stå fast,
ikke av gjerninger, men ved ham som kaller – ble det sagt til henne: «Den eldste skal tjene den yngste.»
Som det står skrevet: «Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.»
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? På ingen måte!
For til Moses sier han: «Jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet, og jeg vil forbarme meg over den jeg vil forbarme meg over.»
Altså avhenger det ikke av den som vil eller den som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
For Skriften sier til farao: «Nettopp til dette reiste jeg deg opp, for å vise min kraft på deg, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.»
Altså viser han barmhjertighet mot den han vil, og forherder den han vil.
Da vil du si til meg: «Hvorfor klandrer han oss da fortsatt? For hvem kan stå imot hans vilje?»
Å, menneske! Hvem er du som tar til motmæle mot Gud? Kan det som er formet, si til ham som formet det: «Hvorfor gjorde du meg slik?»
Har ikke pottemakeren makt over leiren, så han av samme deig kan lage ett kar til ære og ett til vanære?
Og hva om Gud, selv om han ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, med stor tålmodighet har båret over med vredens kar som er gjort ferdige til fortapelse,
og for å gjøre kjent sin herlighets rikdom over barmhjertighetens kar, som han på forhånd har beredt til herlighet?
Oss har han også kalt, ikke bare fra jødene, men også fra hedningene.
Som han også sier hos Hosea: «Det som ikke var mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke var elsket, vil jeg kalle elsket.»
«Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', der skal de kalles den levende Guds barn.»
Men Jesaja roper ut om Israel: «Om tallet på Israels barn var som havets sand, skal bare en rest bli frelst.»
For Herren skal fullføre og avkorte sitt ord på jorden.
Og som Jesaja har sagt før: «Hadde ikke Herren Sebaot etterlatt oss en ætt, ville vi ha blitt som Sodoma og lignet Gomorra.»
Hva skal vi da si? At hedningene som ikke jaget etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, rettferdigheten av tro.
Men Israel, som jaget etter rettferdighetens lov, nådde ikke fram til loven.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som ved gjerninger. De snublet over snublesteinen,
som det står skrevet: «Se, jeg legger i Sion en snublestein og en klippe til fall, og den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»
←→