2. TessalonikerneKapittel 2

Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi gjenkomst og vår samling hos ham, ber vi dere, søsken:
La dere ikke så raskt bli brakt ut av fatning eller skremt, verken av noen ånd, noe ord eller noe brev som ser ut til å være fra oss, om at Herrens dag allerede er kommet.
La ingen bedra dere på noen måte. For først må frafallet komme og lovløshetens menneske bli åpenbart, fortapelsens sønn.
Han setter seg opp mot og opphøyer seg over alt som kalles gud eller tilbedes, så han til og med setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud.
Husker dere ikke at jeg sa dette til dere da jeg ennå var hos dere?
Og nå vet dere hva som holder ham tilbake, slik at han først blir åpenbart når hans tid er inne.
For lovløshetens hemmelighet er allerede virksom, men den som nå holder tilbake, må først bli tatt bort.
Da skal den lovløse bli åpenbart, han som Herren Jesus skal drepe med pusten fra sin munn og tilintetgjøre ved glansen av sin gjenkomst.
Hans komme skjer ved Satans kraft, med all makt og med tegn og løgnens under,
og med all slags urettferdig bedrag overfor dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærligheten til sannheten så de kunne bli frelst.
Derfor sender Gud en virksom villfarelse over dem, så de tror løgnen,
for at alle de som ikke trodde sannheten, men hadde sin glede i urettferdigheten, skal bli dømt.
Men vi skylder alltid å takke Gud for dere, søsken som er elsket av Herren, fordi Gud har utvalgt dere som en førstegrøde til frelse ved Åndens helliggjørelse og ved tro på sannheten.
Til dette kalte han dere ved vårt evangelium, for at dere skal få del i vår Herre Jesu Kristi herlighet.
Stå derfor fast, søsken, og hold fast på de overleveringene som dere er blitt opplært i, enten ved tale eller ved brev fra oss.
Må vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, han som har elsket oss og i sin nåde gitt oss evig trøst og godt håp,
trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale.