FLOGVIT
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 24

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Fem dager senere kom øverstepresten Ananias ned sammen med noen av de eldste og en advokat ved navn Tertullus. De fremla sin sak mot Paulus for landshøvdingen.
Da Paulus var ført fram, begynte Tertullus anklagen og sa: «Takket være deg har vi fått oppleve stor fred, og gjennom ditt fremsynte styre skjer det forbedringer for dette folket.
Dette anerkjenner vi alltid og overalt, høyt ærede Feliks, med stor takknemlighet.
Men for ikke å oppta mer av din tid, ber jeg deg i din velvilje om å høre på oss kort.
Vi har nemlig funnet at denne mannen er en pest som skaper opprør blant alle jødene over hele verden, og at han er en leder for nasareernes sekt.
Han forsøkte også å vanhellige tempelet, og derfor grep vi ham.
Men kommandanten Lysias kom og førte ham med stor makt ut av våre hender, og befalte hans anklagere å komme til deg.
Ved å forhøre ham selv vil du kunne få rede på alt det vi anklager ham for.»
Jødene støttet også anklagen og hevdet at dette var sant.
Da landshøvdingen ga Paulus tegn til å tale, svarte han: «Jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, og derfor forsvarer jeg gjerne min sak.
Du kan selv undersøke og finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
Verken i tempelet, i synagogene eller noe annet sted i byen fant de meg i diskusjon med noen eller i ferd med å oppvigle en folkemengde.
De kan heller ikke bevise for deg det de nå anklager meg for.
Men dette bekjenner jeg for deg: Jeg tjener våre fedres Gud etter Veien, som de kaller en sekt. Jeg tror alt som står skrevet i loven og hos profetene.
Jeg har det samme håpet til Gud som disse selv har: at det skal bli en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige.
Derfor strever jeg også selv etter alltid å ha en samvittighet uten anstøt overfor Gud og mennesker.
Etter flere år kom jeg for å bringe gaver til mitt folk og for å bære fram offer.
Det var under dette de fant meg i tempelet, rituelt renset, uten noen folkemengde og uten noe uro.
Men noen jøder fra Asia-provinsen burde ha vært her foran deg og fremmet sin anklage, om de hadde noe imot meg.
Eller la disse som er her, selv fortelle hvilken forbrytelse de fant da jeg sto for Rådet,
om det ikke var dette ene jeg ropte ut da jeg sto blant dem: 'Det er for de dødes oppstandelse jeg i dag blir dømt av dere.'»
Men Feliks, som hadde ganske god kjennskap til Veien, utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer hit ned, skal jeg avgjøre saken deres.»
Han ga offiseren ordre om å holde Paulus i varetekt, men med lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å hjelpe ham.
Noen dager senere kom Feliks sammen med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og hørte ham tale om troen på Kristus Jesus.
Men da Paulus talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Feliks redd og sa: «Gå nå! Når jeg får tid, skal jeg kalle deg til meg igjen.»
Samtidig håpet han at Paulus ville gi ham penger. Derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
Da to år var gått, fikk Feliks Porkius Festus som etterfølger. Og fordi Feliks ønsket å gjøre jødene til lags, lot han Paulus bli sittende i fengsel.
←→