Apostlenes gjerningerKapittel 28

Då vi hadde kome oss vel i land, fekk vi vita at øya heitte Malta.
Da vi var blitt reddet i land, fikk vi vite at øya het Malta.
Dei innfødde viste oss uvanleg stor velvilje. Dei tende opp eld og tok imot oss alle, for det hadde teke til å regna og var kaldt.
Lokalbefolkningen viste oss usedvanlig vennlighet. De tente et bål og tok imot oss alle, fordi det hadde begynt å regne og var kaldt.
Paulus sanka saman ein bunt med kvistar og la dei på elden. Då kom det ei giftig orm ut på grunn av varmen og beit seg fast i handa hans.
Paulus hadde samlet en bunt med kvister og la dem på bålet. Da kom det en giftig slange ut på grunn av varmen og festet seg til hånden hans.
Då dei innfødde såg ormen hengja frå handa hans, sa dei til kvarandre: «Denne mannen er heilt sikkert ein mordar. Han vart berga frå havet, men rettferda let han ikkje leva.»
Da lokalbefolkningen så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder. Han ble reddet fra havet, men rettferdigheten lar ham ikke leve.»
Men han rista ormen av seg i elden og tok ikkje skade.
Men han ristet dyret av seg inn i ilden og tok ingen skade.
Dei venta at han skulle svulma opp eller brått falla død om. Men då dei hadde venta ei god stund utan å sjå at noko gale hende med han, endra dei meining og sa at han var ein gud.
De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet lenge og så at det ikke skjedde ham noe unormalt, forandret de mening og sa at han var en gud.
I nærleiken av denne staden låg eigedomane til den fremste mannen på øya. Han heitte Publius, og han tok imot oss og var gjestfri mot oss i tre dagar.
I nærheten av dette stedet lå eiendommene til øyas fremste mann, som het Publius. Han tok imot oss og ga oss gjestfritt husrom i tre dager.
Det hende seg at far til Publius låg sjuk med feber og dysenteri. Paulus gjekk då inn til han, bad og la hendene på han og lækte han.
Det skjedde at Publius' far lå syk med feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, ba, la hendene på ham og helbredet ham.
Etter dette kom også dei andre på øya som var sjuke, og dei vart lækte.
Etter at dette hadde skjedd, kom også de andre på øya som hadde sykdommer, og de ble helbredet.
Dei viste oss stor ære, og då vi skulle segla vidare, gav dei oss med det vi trengde.
De æret oss med mange gaver, og da vi skulle seile, forsynte de oss med det vi trengte.
Etter tre månader segla vi ut med eit skip frå Alexandria som hadde overvinterert på øya. Det hadde Tvillingane som galionsfigurar.
Etter tre måneder seilte vi ut med et alexandrinsk skip som hadde overvintret på øya. Det hadde tvillinggudene som skipsmerke.
Vi la til i Syrakus og vart der i tre dagar.
Vi la til i Syrakus og ble der i tre dager.
Derifrå segla vi vidare og kom til Regium. Dagen etter blåste det ein sønnavind, og på to dagar kom vi til Puteoli.
Derfra la vi ut og kom til Regium. Dagen etter blåste det opp en sønnavind, og på den andre dagen nådde vi Puteoli.
Der fann vi nokre sysken, og vi vart bedne om å bli hos dei i sju dagar. Og slik kom vi til Roma.
Der fant vi søsken som ba oss bli hos dem i sju dager. Og slik kom vi til Roma.
Syskena der hadde høyrt om oss og kom oss i møte så langt som til Appius Forum og Tres Tabernae. Då Paulus såg dei, takka han Gud og fekk nytt mot.
Søsknene der hadde hørt om oss og kom oss i møte helt til Appius' Forum og Tres Tabernae. Da Paulus så dem, takket han Gud og fattet mot.
Då vi kom inn i Roma, fekk Paulus lov til å bu for seg sjølv saman med den soldaten som vakta han.
Da vi kom inn i Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo for seg selv, sammen med en soldat som voktet ham.
Tre dagar seinare kalla han saman dei leiande blant jødane. Då dei var samla, sa han til dei: «Brør, endå eg ikkje har gjort noko imot folket vårt eller tradisjonane frå fedrane, vart eg gjeven som fange frå Jerusalem over i hendene på romarane.
Etter tre dager kalte han sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, enda jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller mot fedrenes skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
Dei forhøyrde meg og ville sleppa meg fri, for det fanst inga skuld på meg som fortente døden.
De forhørte meg og ville sette meg fri, fordi det ikke var noen grunn til dødsstraff hos meg.
Men då jødane protesterte, vart eg nøydd til å anka til keisaren – ikkje fordi eg hadde noko å klaga mitt eige folk for.
Men da jødene protesterte, ble jeg tvunget til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt eget folk for.
Difor har eg bede om å få sjå dykk og tala med dykk. For det er på grunn av vona til Israel eg ber denne lenkja.»
Av denne grunn har jeg bedt om å få se dere og tale med dere. For det er på grunn av Israels håp at jeg bærer denne lenken.»
Dei svara han: «Vi har korkje fått brev frå Judea om deg, og ingen av syskena som har kome hit, har meldt eller sagt noko vondt om deg.
De sa til ham: «Vi har ikke mottatt noe brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som er kommet hit, har rapportert eller sagt noe ondt om deg.
Men vi vil gjerne høyra kva du meiner. For om denne rørsla veit vi at ho blir motsagd overalt.»
Men vi vil gjerne høre fra deg hva du mener, for vi vet at denne sekten blir motsagt overalt.»
Dei avtalte ein dag med han, og endå fleire kom til han der han budde. Han la ut for dei og vitna om Guds rike, og han prøvde å overtyda dei om Jesus ut frå Moselova og profetane, frå morgon til kveld.
De avtalte en dag med ham, og mange kom til ham der han bodde. Han la ut for dem og vitnet om Guds rike, og han prøvde å overbevise dem om Jesus ut fra Moseloven og profetene, fra morgen til kveld.
Nokre let seg overtyda av det han sa, men andre trudde ikkje.
Noen lot seg overbevise av det han sa, men andre trodde ikke.
Dei var usamde seg imellom og tok til å gå, etter at Paulus hadde sagt dette eine ordet: «Den Heilage Ande tala rett gjennom profeten Jesaja til fedrane dykkar
De var uenige med hverandre og skiltes etter at Paulus hadde sagt dette ene ordet: «Den Hellige Ånd talte sant gjennom profeten Jesaja til deres fedre
då han sa: Gå til dette folket og sei: De skal høyra og høyra, men ikkje forstå, de skal sjå og sjå, men ikkje skjøna.
da han sa: 'Gå til dette folket og si: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, og se og se, men ikke oppfatte.
For hjarta til dette folket er vorte sløvt, og øyra deira høyrer tungt, og auga sine har dei late att, så dei ikkje skal sjå med auga og høyra med øyra og forstå med hjarta og venda om, så eg kunne lækja dei.
For dette folkets hjerte er blitt sløvt, de hører tungt med ørene, og øynene sine har de lukket, så de ikke ser med øynene eller hører med ørene eller forstår med hjertet og vender om, så jeg kan helbrede dem.'
Så skal de vita at denne frelsa frå Gud er send til heidningane. Dei skal høyra!»
Derfor skal dere vite at denne Guds frelse er sendt til hedningene. De vil også lytte!
[Då han hadde sagt dette, gjekk jødane bort og hadde ein heftig ordstrid seg imellom.]
Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort mens de diskuterte ivrig seg imellom.
I to heile år vart han buande i eit leigd husvære. Han tok imot alle som kom til han,
Han ble der i hele to år i sin egen leide bolig og tok imot alle som kom til ham.
og forkynte Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus med fullt frimod og utan hinder.
Han forkynte Guds rike og lærte om Herren Jesus Kristus med full frimodighet og uten hindring.