FilipperneKapittel 4

Vis formaningeneGled dere alltid i Herren!

Filipperne 4 avslutter «gledesbrevet» med praktiske formaninger om enhet, bønn, tankens liv og tilfredshet. Paulus skriver fra fengsel, men overstrømmer av glede - et vitnesbyrd om at kristen glede er uavhengig av omstendigheter.

10

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.

v.13
Derfor, mine elskede brødre som jeg lengter etter, min glede og min krone, stå fast i Herren på denne måten, mine kjære.
Jeg formaner Evodia og jeg formaner Syntyke til å være enige i Herren.
Ja, jeg ber også deg, min sanne følgesvenn, hjelp disse kvinnene, for de har kjempet sammen med meg i evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, som har navnene sine i livets bok.
Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!
La deres mildhet bli kjent for alle mennesker. Herren er nær.
Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres ønsker bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse med takksigelse.
Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.
For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som har godt rykte, enhver dyd og alt som fortjener ros – tenk på dette.
Det dere har lært og mottatt og hørt og sett hos meg, gjør dette. Og fredens Gud skal være med dere.
Jeg gledet meg stort i Herren over at dere nå endelig har latt omsorgen for meg blomstre på ny. Dere tenkte nok på meg, men manglet muligheten.
Ikke at jeg sier dette fordi jeg lider mangel, for jeg har lært å være tilfreds i enhver situasjon.
Jeg vet å leve i fattigdom, og jeg vet å leve i overflod. I alle ting og i enhver situasjon har jeg lært hemmeligheten, både å være mett og å sulte, både å ha overflod og å lide mangel.
Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.
Likevel gjorde dere vel i å ta del i min trengsel.
Også dere, filippere, vet at i begynnelsen av evangelieforkynnelsen, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som hadde fellesskap med meg når det gjaldt å gi og motta, uten dere alene.
For også til Tessalonika sendte dere meg hjelp til mitt behov, både én og to ganger.
Ikke at jeg søker etter gaven, men jeg søker etter frukten som stadig øker til deres fordel.
Jeg har mottatt alt og har overflod. Jeg har fått nok etter å ha mottatt fra Epafroditus det dere sendte – en velduftende offerduft, et offer Gud tar imot med glede.
Og min Gud skal fylle ethvert behov dere har etter sin rikdom i herlighet i Kristus Jesus.
Vår Gud og Far tilhører æren i all evighet! Amen.
Hils hver eneste hellige i Kristus Jesus. Brødrene som er hos meg, hilser dere.
Alle de hellige hilser dere, særlig de som hører til keiserens hus.
Herren Jesu Kristi nåde være med deres ånd.