Fastelavnssøndag
Siste søndag før fastetiden. Overgang fra fest til bot.
Bibelsk grunnlag
Jesu tredje lidelsesforutsigelse: «Menneskesønnen skal overgis til hedningene, bli hånt og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han stå opp» (Luk 18:31-34, Mark 10:32-34). Den blinde Bartimeus som roper og ikke gir seg: «Jesus, Davids sønn, forbarm deg over meg!» (Mark 10:46-52). Paulus' ord om kjærlighetens vei (1 Kor 13).
Betydning
Overgangen fra åpenbaringstidens glede til fastens alvor. Jesu lidelsesforutsigelse setter kursen mot Jerusalem og korset. Bartimeus' rop er et bilde på menneskets grunnleggende behov for nåde — han ser sin egen blindhet og roper om hjelp. Etterfølgelse koster, men begynner med å se sin nød.
GT-forbindelser
Jesaja 53 om Herrens lidende tjener som et bakgrunnsmotiv for lidelsesforutsigelsen. Blindheten som metafor — Jesaja 42:18-19: «Hør, dere døve! Se hit, dere blinde!» Overgangen minner om Israels overgang fra ørkenens fest til vandringens alvor.
Liturgisk kontekst
Fiolett farge. Navnet «fastelavn» (fastelaven = fasteaften) viser at dagen er terskelen til fasten. I folkelig tradisjon var det festdag med karneval og «slå katten av tønnen» — den siste festen før fastens alvor.
Historie
Fastelavnsfeiringen har røtter i middelalderens karneval (carne vale = «farvel til kjøttet») før askeonsdag. Den lutherske kirken beholdt søndagen men fjernet karnevalselementene og la vekt på lidelsesforutsigelsen og etterfølgelsestemaet.