MatteusKapittel 3
Parallelle tekster2 paralleller i dette kapitlet
Jesu dåpMMLJ
Ånden kommer som en due, og Guds stemme lyder fra himmelen.
13Da kom Jesus fra Galilea til Jordan for å bli døpt av Johannes.
14Men Johannes ville hindre ham og sa: «Det er jeg som trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?»
15Men Jesus svarte ham: «La det skje nå. For slik skal vi oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje.
16Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himlene åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned som en due og senke seg over ham.
17Og en røst fra himmelen sa: «Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede.»
9I de dagene kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan.
10Straks han steg opp av vannet, så han himmelen revne, og Ånden kom ned over ham som en due.
11Og en røst lød fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg min glede.»
21Da hele folket ble døpt, og også Jesus var blitt døpt og ba, skjedde det at himmelen åpnet seg,
22og Den hellige ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse som en due. Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg behag.
29Dagen etter ser han Jesus komme mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!»
30Det var om ham jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var til før meg.
31Jeg kjente ham ikke, men for at han skulle bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.»
32Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble over ham.
33Jeg kjente ham ikke, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Den du ser Ånden dale ned over og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd.
34Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds utvalgte.»
Johannes døperens forkynnelseMMLJ
Alle fire evangeliene forteller om Johannes døperen.
1I de dager sto døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken.
2Han sa: «Vend om! For himmelriket er kommet nær.»
3Det er om ham profeten Jesaja taler når han sier: «En røst roper i ørkenen: Rydd vei for Herren, gjør hans stier rette!»
4Johannes hadde klærne sine av kamelhår og et lærbelte rundt livet. Maten hans var gresshopper og vill honning.
5Da dro folk fra Jerusalem og hele Judea og hele Jordan-området ut til ham.
6De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordan-elven.
7Men da han så at mange fariseere og saddukeere kom til dåpen hans, sa han til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere å flykte fra den kommende vreden?
8Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig!
9Og tro ikke at dere kan si til dere selv: 'Vi har Abraham til far.' For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
10Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
11Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg – jeg er ikke verdig til å bære sandalene hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.
12Han har kasteskovlen i hånden og skal rense treskeplassen sin. Hveten skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slukner.»
1Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn.
2Som det står skrevet hos profeten Jesaja: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
3En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!
4Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp til syndenes forlatelse.
5Hele Judea og alle i Jerusalem dro ut til ham. De bekjente sine synder og ble døpt av ham i elven Jordan.
6Johannes var kledd i en kappe av kamelhår med et lærbelte rundt livet, og han levde av gresshopper og vill honning.
7Han forkynte og sa: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn meg. Jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans.»
8Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige Ånd.»
1I det femtende året av keiser Tiberius' regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes var landsfyrste i Galilea, hans bror Filip var landsfyrste i Iturea og Trakonitis, og Lysanias var landsfyrste i Abilene,
2under øversteprestene Annas og Kaifas, da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ødemarken.
3Han dro ut til hele området rundt Jordan og forkynte en omvendelsesdåp til syndenes forlatelse,
4slik det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord: En røst av en som roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!
5Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. Det krokete skal bli rett, og de ujevne veier skal bli jevne.
6Og alle mennesker skal se Guds frelse.
7Han sa da til folkemengdene som kom ut for å bli døpt av ham: Ormeyngel! Hvem har lært dere å flykte fra den kommende vrede?
8Bær da frukt som svarer til omvendelsen! Og begynn ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere at Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
9Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
10Folkemengden spurte ham: Hva skal vi da gjøre?
11Han svarte og sa til dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen. Og den som har mat, skal gjøre det samme.
12Det kom også tollere for å bli døpt, og de sa til ham: Mester, hva skal vi gjøre?
13Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt for dere.
14Også soldater spurte ham: Hva skal vi gjøre, vi da? Han sa til dem: Press ikke penger fra noen med vold eller falske anklager, og nøy dere med lønnen deres.
15Folket ventet spent, og alle undret seg i sitt hjerte om Johannes kanskje kunne være Messias.
16Johannes svarte og sa til alle: Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn meg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.
17Han har kasteskovlen i sin hånd for å rense treskeplassen sin og samle hveten i låven sin. Men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slukner.
18Med mange andre formaninger forkynte han også evangeliet for folket.
19Dette er Johannes' vitnesbyrd da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: «Hvem er du?»
20Han bekjente og nektet ikke, han bekjente: «Jeg er ikke Messias.»
21«Hva da?» spurte de. «Er du Elia?» Han svarte: «Nei, det er jeg ikke.» «Er du Profeten?» Han svarte: «Nei.»
22Da sa de til ham: «Hvem er du? Vi må gi svar til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»
23Han sa: «Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett! – slik profeten Jesaja har sagt.»
24De som var sendt, var fra fariseerne.
25De spurte ham: «Hvorfor døper du da, når du verken er Messias eller Elia eller Profeten?»
26Johannes svarte dem: «Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står det en som dere ikke kjenner,
27han som kommer etter meg. Jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans.»
28Dette skjedde i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte.
*
«Ἐν δὲ ταῖς ἡμέραις ἐκείναις» er en klassisk bibelsk tidsmarkør som bokstavelig betyr «i de dagene der». Oversettelsen «I de dager» bevarer denne formuleringen, som er gjenkjennelig fra norsk bibeltradisjon. Alternativet «på den tiden» ville vært mer moderne men mister den bibelske klangen. «παραγίνεται» (presens historisk) er oversatt med «sto fram», som gjengir den dramatiske inntreden Johannes gjør. Verbet «κηρύσσων» (forkynnende) er gjengitt med «forkynte», noe som dekker ordets betydning godt.
Uttrykket «Ἐν ταῖς ἡμέραις ἐκείναις» er vagt og kobler løst tilbake til Jesu barndomsfortelling i kapittel 2 – det har faktisk gått ca. 30 år. Matteus bruker formuleringen som en litterær overgang snarere enn en presis tidsangivelse.
Judeas ørken var det ufruktbare, kuperte området vest for Dødehavet. Det var et område med sterk symbolsk betydning i jødisk tradisjon – stedet for Israels ørkenvandring og et sted for åndelig fornyelse. Esseerne ved Qumran holdt også til i dette området.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
«Ἐν δὲ ταῖς ἡμέραις ἐκείναις» er en klassisk bibelsk tidsmarkør som bokstavelig betyr «i de dagene der». Oversettelsen «I de dager» bevarer denne formuleringen, som er gjenkjennelig fra norsk bibeltradisjon. Alternativet «på den tiden» ville vært mer moderne men mister den bibelske klangen. «παραγίνεται» (presens historisk) er oversatt med «sto fram», som gjengir den dramatiske inntreden Johannes gjør. Verbet «κηρύσσων» (forkynnende) er gjengitt med «forkynte», noe som dekker ordets betydning godt.
Uttrykket «Ἐν ταῖς ἡμέραις ἐκείναις» er vagt og kobler løst tilbake til Jesu barndomsfortelling i kapittel 2 – det har faktisk gått ca. 30 år. Matteus bruker formuleringen som en litterær overgang snarere enn en presis tidsangivelse.
Judeas ørken var det ufruktbare, kuperte området vest for Dødehavet. Det var et område med sterk symbolsk betydning i jødisk tradisjon – stedet for Israels ørkenvandring og et sted for åndelig fornyelse. Esseerne ved Qumran holdt også til i dette området.
*
«Μετανοεῖτε» er oversatt med «Vend om» – et bevisst valg fremfor det mer tradisjonelle «Omvend dere» eller «Gjør bot». Det greske ordet innebærer en radikal sinnsforandring, ikke bare anger. «Vend om» er kort, direkte og fanger den imperative tonen. «Ἤγγικεν» (perfektum) er gjengitt med «er kommet nær», som uttrykker at himmelriket allerede er i ferd med å bryte inn, ikke bare at det nærmer seg.
Μετάνοια (metanoia) er sammensatt av μετά (etter/endring) og νοῦς (sinn/tanke), og betyr grunnleggende en total forandring av sinnelag og livsretning. Det er sterkere enn bare «anger» – det innebærer en helomvending i hele ens tenkemåte og livsførsel.
«Himmelriket» (ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν) er et uttrykk som er unikt for Matteusevangeliet. De andre evangeliene bruker «Guds rike». Dette reflekterer trolig jødisk praksis med å unngå direkte bruk av Guds navn. Teologisk er det omdiskutert om dette riket er helt fremtidig, allerede nærværende, eller en kombinasjon – «allerede, men ennå ikke».
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
«Μετανοεῖτε» er oversatt med «Vend om» – et bevisst valg fremfor det mer tradisjonelle «Omvend dere» eller «Gjør bot». Det greske ordet innebærer en radikal sinnsforandring, ikke bare anger. «Vend om» er kort, direkte og fanger den imperative tonen. «Ἤγγικεν» (perfektum) er gjengitt med «er kommet nær», som uttrykker at himmelriket allerede er i ferd med å bryte inn, ikke bare at det nærmer seg.
Μετάνοια (metanoia) er sammensatt av μετά (etter/endring) og νοῦς (sinn/tanke), og betyr grunnleggende en total forandring av sinnelag og livsretning. Det er sterkere enn bare «anger» – det innebærer en helomvending i hele ens tenkemåte og livsførsel.
«Himmelriket» (ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν) er et uttrykk som er unikt for Matteusevangeliet. De andre evangeliene bruker «Guds rike». Dette reflekterer trolig jødisk praksis med å unngå direkte bruk av Guds navn. Teologisk er det omdiskutert om dette riket er helt fremtidig, allerede nærværende, eller en kombinasjon – «allerede, men ennå ikke».
*
Sitatet er fra Jesaja 40:3 (LXX). Oversettelsen «en røst roper i ørkenen» følger den greske og septuaginta-tradisjonen der «i ørkenen» knyttes til røsten som roper. I den hebraiske massoretiske teksten kan «i ørkenen» like gjerne knyttes til «rydd vei» – altså: «En røst roper: Rydd i ørkenen vei for Herren.» Evangelisten følger LXX-lesningen. «Τρίβους» er gjengitt med «stier» som er naturlig norsk.
I den opprinnelige konteksten i Jesaja 40:3 refererer passasjen til Guds folk som vender tilbake fra eksilet i Babylon – veien gjennom ørkenen tilbake til Juda. Evangelisten refortolker dette profetisk som en henvisning til Johannes døperens forberedende gjerning.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Sitatet er fra Jesaja 40:3 (LXX). Oversettelsen «en røst roper i ørkenen» følger den greske og septuaginta-tradisjonen der «i ørkenen» knyttes til røsten som roper. I den hebraiske massoretiske teksten kan «i ørkenen» like gjerne knyttes til «rydd vei» – altså: «En røst roper: Rydd i ørkenen vei for Herren.» Evangelisten følger LXX-lesningen. «Τρίβους» er gjengitt med «stier» som er naturlig norsk.
I den opprinnelige konteksten i Jesaja 40:3 refererer passasjen til Guds folk som vender tilbake fra eksilet i Babylon – veien gjennom ørkenen tilbake til Juda. Evangelisten refortolker dette profetisk som en henvisning til Johannes døperens forberedende gjerning.
*
«τὸ ἔνδυμα αὐτοῦ ἀπὸ τριχῶν καμήλου» er gjengitt med «klærne sine av kamelhår», der ἔνδυμα er beholdt som det generelle «klærne» uten å spesifisere plaggtype (som «kappe»). «Ζώνην δερματίνην» blir «et lærbelte» – en nøyaktig gjengivelse. «Ὀσφύν» (hofte/lend) er oversatt med «livet», som er mer naturlig på norsk for hvor et belte sitter.
Beskrivelsen av Johannes' klær og levesett minner sterkt om profeten Elia (2 Kong 1:8), som også bar hårklær og lærbelte. Matteus framstiller bevisst Johannes som en Elia-skikkelse (jf. Matt 11:14; 17:12-13). Gresshopper var tillatt som mat ifølge 3 Mos 11:22.
Preposisjonen «ἀπό» i «ἀπὸ τριχῶν καμήλου» (av kamelhår) angir materialet klærne var laget av. Det var ikke fint kamelhårstoff, men grovt stoff vevd av kamelull – et billig og ukomfortabelt materiale som signaliserte askese og profetisk livsstil.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
«τὸ ἔνδυμα αὐτοῦ ἀπὸ τριχῶν καμήλου» er gjengitt med «klærne sine av kamelhår», der ἔνδυμα er beholdt som det generelle «klærne» uten å spesifisere plaggtype (som «kappe»). «Ζώνην δερματίνην» blir «et lærbelte» – en nøyaktig gjengivelse. «Ὀσφύν» (hofte/lend) er oversatt med «livet», som er mer naturlig på norsk for hvor et belte sitter.
Beskrivelsen av Johannes' klær og levesett minner sterkt om profeten Elia (2 Kong 1:8), som også bar hårklær og lærbelte. Matteus framstiller bevisst Johannes som en Elia-skikkelse (jf. Matt 11:14; 17:12-13). Gresshopper var tillatt som mat ifølge 3 Mos 11:22.
Preposisjonen «ἀπό» i «ἀπὸ τριχῶν καμήλου» (av kamelhår) angir materialet klærne var laget av. Det var ikke fint kamelhårstoff, men grovt stoff vevd av kamelull – et billig og ukomfortabelt materiale som signaliserte askese og profetisk livsstil.
*
«Τότε» er gjengitt med «Da», som markerer den tidsmessige sammenhengen. Gresk bruker personifisering: «Jerusalem og hele Judea … dro ut» – byene og regionene «drar ut» som om de var personer. Oversettelsen løser dette elegant med «folk fra Jerusalem og hele Judea». «Πᾶσα ἡ περίχωρος τοῦ Ἰορδάνου» er gjengitt med «hele Jordan-området», som er klart og naturlig.
Bruken av «hele Judea» og «hele Jordan-området» er hyperbolsk – en vanlig retorisk figur i antikke tekster for å uttrykke at store mengder mennesker kom, ikke at bokstavelig talt alle innbyggere oppsøkte Johannes.
Bruken av «hele Judea» og «hele Jordan-området» (πᾶσα) er hyperbolsk – en vanlig retorisk figur i antikke tekster for å uttrykke at svært mange mennesker kom, ikke at bokstavelig talt alle innbyggere oppsøkte Johannes.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
«Τότε» er gjengitt med «Da», som markerer den tidsmessige sammenhengen. Gresk bruker personifisering: «Jerusalem og hele Judea … dro ut» – byene og regionene «drar ut» som om de var personer. Oversettelsen løser dette elegant med «folk fra Jerusalem og hele Judea». «Πᾶσα ἡ περίχωρος τοῦ Ἰορδάνου» er gjengitt med «hele Jordan-området», som er klart og naturlig.
Bruken av «hele Judea» og «hele Jordan-området» er hyperbolsk – en vanlig retorisk figur i antikke tekster for å uttrykke at store mengder mennesker kom, ikke at bokstavelig talt alle innbyggere oppsøkte Johannes.
Bruken av «hele Judea» og «hele Jordan-området» (πᾶσα) er hyperbolsk – en vanlig retorisk figur i antikke tekster for å uttrykke at svært mange mennesker kom, ikke at bokstavelig talt alle innbyggere oppsøkte Johannes.
*
«Ἐξομολογούμενοι» innebærer en offentlig, høytidelig bekjennelse – ikke bare en privat anger. Partisippformen antyder at bekjennelsen skjedde samtidig med eller i forbindelse med dåpen. Dette var uvanlig i jødisk praksis; rituelle bad (mikveh) krevde ikke nødvendigvis muntlig bekjennelse.
Dåpen i Jordan-elven har rik symbolsk resonans i jødisk tradisjon. Det var ved Jordan Israelsfolket krysset inn i det lovede land under Josva (Jos 3–4). Johannes' dåp i Jordan kan forstås som en symbolsk gjenskapelse av denne overgangen – en ny begynnelse for Guds folk.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
«Ἐξομολογούμενοι» innebærer en offentlig, høytidelig bekjennelse – ikke bare en privat anger. Partisippformen antyder at bekjennelsen skjedde samtidig med eller i forbindelse med dåpen. Dette var uvanlig i jødisk praksis; rituelle bad (mikveh) krevde ikke nødvendigvis muntlig bekjennelse.
Dåpen i Jordan-elven har rik symbolsk resonans i jødisk tradisjon. Det var ved Jordan Israelsfolket krysset inn i det lovede land under Josva (Jos 3–4). Johannes' dåp i Jordan kan forstås som en symbolsk gjenskapelse av denne overgangen – en ny begynnelse for Guds folk.
*
«Γεννήματα ἐχιδνῶν» er oversatt med «Ormeyngel» – et godt norsk uttrykk som fanger den skarpe fordømmelsen. Alternativet «Slangeyngel» ville også vært mulig, men «Ormeyngel» er mer etablert i norsk bibeltradisjon. «Ἐπὶ τὸ βάπτισμα αὐτοῦ» er gjengitt med «til dåpen hans» – dette bevarer en tvetydighet om hvorvidt de faktisk ville la seg døpe eller bare kom for å se.
At Matteus nevner både fariseere og saddukeere sammen er bemerkelsesverdig, da disse to gruppene var teologiske motstandere. Fariseerne trodde på oppstandelsen og englers eksistens, mens saddukeerne avviste begge deler. At de opptrer sammen antyder en felles motstand mot Johannes' budskap.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
«Γεννήματα ἐχιδνῶν» er oversatt med «Ormeyngel» – et godt norsk uttrykk som fanger den skarpe fordømmelsen. Alternativet «Slangeyngel» ville også vært mulig, men «Ormeyngel» er mer etablert i norsk bibeltradisjon. «Ἐπὶ τὸ βάπτισμα αὐτοῦ» er gjengitt med «til dåpen hans» – dette bevarer en tvetydighet om hvorvidt de faktisk ville la seg døpe eller bare kom for å se.
At Matteus nevner både fariseere og saddukeere sammen er bemerkelsesverdig, da disse to gruppene var teologiske motstandere. Fariseerne trodde på oppstandelsen og englers eksistens, mens saddukeerne avviste begge deler. At de opptrer sammen antyder en felles motstand mot Johannes' budskap.
*
Det greske «καρπὸν ἄξιον» (frukt verdig) er gjengitt med «frukt som er omvendelsen verdig». Entallsformen «καρπόν» (frukt, ikke frukter) er bevart – det handler om én samlet livsfrukt snarere enn enkelthandlinger. Noen manuskripter har flertall «καρπούς», men entall har bedre støtte. «Οὖν» (derfor) er tatt med for å markere den logiske sammenhengen med advarselen i vers 7.
Noen manuskripter (bl.a. visse minuskler) leser «καρπούς» (flertall, «frukter»), men de beste manuskriptene (inkludert Sinaiticus og Vaticanus) har entall «καρπόν». Lukas 3:8 har derimot flertall.
«Καρπὸν ἄξιον» (frukt verdig) er gjengitt med «frukt som er omvendelsen verdig». Entallsformen «καρπόν» er bevart. «Οὖν» (derfor) markerer den logiske sammenhengen med advarselen i vers 7.
Det greske «ποιήσατε» (gjør/frembring) er en aorist imperativ som uttrykker en bestemt, avgjørende handling – ikke en gradvis prosess. Johannes krever en umiddelbar og konkret forandring i livsførselen som bevis på ekte omvendelse.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Det greske «καρπὸν ἄξιον» (frukt verdig) er gjengitt med «frukt som er omvendelsen verdig». Entallsformen «καρπόν» (frukt, ikke frukter) er bevart – det handler om én samlet livsfrukt snarere enn enkelthandlinger. Noen manuskripter har flertall «καρπούς», men entall har bedre støtte. «Οὖν» (derfor) er tatt med for å markere den logiske sammenhengen med advarselen i vers 7.
Noen manuskripter (bl.a. visse minuskler) leser «καρπούς» (flertall, «frukter»), men de beste manuskriptene (inkludert Sinaiticus og Vaticanus) har entall «καρπόν». Lukas 3:8 har derimot flertall.
«Καρπὸν ἄξιον» (frukt verdig) er gjengitt med «frukt som er omvendelsen verdig». Entallsformen «καρπόν» er bevart. «Οὖν» (derfor) markerer den logiske sammenhengen med advarselen i vers 7.
Det greske «ποιήσατε» (gjør/frembring) er en aorist imperativ som uttrykker en bestemt, avgjørende handling – ikke en gradvis prosess. Johannes krever en umiddelbar og konkret forandring i livsførselen som bevis på ekte omvendelse.
*
«Μὴ δόξητε λέγειν ἐν ἑαυτοῖς» er gjengitt med «tro ikke at dere kan si til dere selv» – dette gjengir den greske konjunktiven (δόξητε) godt. «Ἐγεῖραι» betyr bokstavelig «reise opp/vekke», og oversettelsen «reise opp» bevarer denne metaforens kraft. Uttrykket «av disse steinene» er beholdt uten nærmere forklaring, slik den greske teksten lar det stå.
Det er et ordspill på hebraisk/arameisk mellom «steiner» (אבנים, avanim) og «barn» (בנים, banim) som ikke kommer fram på gresk eller norsk. Johannes bruker trolig bevisst dette ordspillet for retorisk effekt.
«Πατέρα ἔχομεν τὸν Ἀβραάμ» betyr bokstavelig «Vi har Abraham til far». Påberopelse av Abraham som stamfar var et sentralt identitetsmerke for jødene – det innebar tilhørighet til pakten og Guds løfter. Johannes utfordrer tanken om at biologisk avstamning alene er tilstrekkelig for frelse.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
«Μὴ δόξητε λέγειν ἐν ἑαυτοῖς» er gjengitt med «tro ikke at dere kan si til dere selv» – dette gjengir den greske konjunktiven (δόξητε) godt. «Ἐγεῖραι» betyr bokstavelig «reise opp/vekke», og oversettelsen «reise opp» bevarer denne metaforens kraft. Uttrykket «av disse steinene» er beholdt uten nærmere forklaring, slik den greske teksten lar det stå.
Det er et ordspill på hebraisk/arameisk mellom «steiner» (אבנים, avanim) og «barn» (בנים, banim) som ikke kommer fram på gresk eller norsk. Johannes bruker trolig bevisst dette ordspillet for retorisk effekt.
«Πατέρα ἔχομεν τὸν Ἀβραάμ» betyr bokstavelig «Vi har Abraham til far». Påberopelse av Abraham som stamfar var et sentralt identitetsmerke for jødene – det innebar tilhørighet til pakten og Guds løfter. Johannes utfordrer tanken om at biologisk avstamning alene er tilstrekkelig for frelse.
*
«Ἤδη» (allerede) er oversatt med «allerede» og plassert naturlig i setningen. «Ἀξίνη» (øks) og «ῥίζαν» (rot) skaper et sterkt domsbilde. Oversettelsen «Øksen ligger allerede ved roten» er tro mot originalen og bevarer bildets umiddelbarhet. «Ἐκκόπτεται» (presens passiv) er gjengitt med «blir hugget ned», som viser at dette er en pågående realitet.
Bildet av øksen ved treets rot er et profetisk domsbilde. Treet som ikke bærer frukt, er et gjennomgående motiv i Skriften (jf. Jes 10:33-34; Jer 46:22). Jesus bruker et lignende bilde i Matt 7:19.
«Ἤδη» (allerede) er plassert naturlig i setningen. «Ἀξίνη» (øks) og «ῥίζαν» (rot) skaper et sterkt domsbilde. «Ἐκκόπτεται» (presens passiv) er gjengitt med «blir hugget ned», som viser en pågående realitet. «Καρπὸν καλόν» er gjengitt med «god frukt».
Bildet av øksen som allerede er lagt ved roten, antyder at dommen er umiddelbart forestående – ikke noe som ligger i fjern fremtid. Til forskjell fra å beskjære greiner (som tillater vekst), rammer øksen selve roten, noe som betyr total ødeleggelse uten mulighet for gjenvekst.
«Ἤδη» (allerede) er plassert naturlig i setningen og understreker domstruselens umiddelbarhet. «Ἀξίνη» (øks) og «ῥίζαν» (rot) skaper et sterkt domsbilde. Oversettelsen «Øksen ligger allerede ved roten» er tro mot originalen. «Ἐκκόπτεται» (presens passiv) er gjengitt med «blir hugget ned», som viser at dette er en pågående realitet. «Καρπὸν καλόν» er gjengitt med «god frukt».
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
«Ἤδη» (allerede) er oversatt med «allerede» og plassert naturlig i setningen. «Ἀξίνη» (øks) og «ῥίζαν» (rot) skaper et sterkt domsbilde. Oversettelsen «Øksen ligger allerede ved roten» er tro mot originalen og bevarer bildets umiddelbarhet. «Ἐκκόπτεται» (presens passiv) er gjengitt med «blir hugget ned», som viser at dette er en pågående realitet.
Bildet av øksen ved treets rot er et profetisk domsbilde. Treet som ikke bærer frukt, er et gjennomgående motiv i Skriften (jf. Jes 10:33-34; Jer 46:22). Jesus bruker et lignende bilde i Matt 7:19.
«Ἤδη» (allerede) er plassert naturlig i setningen. «Ἀξίνη» (øks) og «ῥίζαν» (rot) skaper et sterkt domsbilde. «Ἐκκόπτεται» (presens passiv) er gjengitt med «blir hugget ned», som viser en pågående realitet. «Καρπὸν καλόν» er gjengitt med «god frukt».
Bildet av øksen som allerede er lagt ved roten, antyder at dommen er umiddelbart forestående – ikke noe som ligger i fjern fremtid. Til forskjell fra å beskjære greiner (som tillater vekst), rammer øksen selve roten, noe som betyr total ødeleggelse uten mulighet for gjenvekst.
«Ἤδη» (allerede) er plassert naturlig i setningen og understreker domstruselens umiddelbarhet. «Ἀξίνη» (øks) og «ῥίζαν» (rot) skaper et sterkt domsbilde. Oversettelsen «Øksen ligger allerede ved roten» er tro mot originalen. «Ἐκκόπτεται» (presens passiv) er gjengitt med «blir hugget ned», som viser at dette er en pågående realitet. «Καρπὸν καλόν» er gjengitt med «god frukt».
*
I Markus 1:7 og Lukas 3:16 brukes «løse remmen på sandalene» (λῦσαι τὸν ἱμάντα τῶν ὑποδημάτων), mens Matteus har «bære sandalene» (τὰ ὑποδήματα βαστάσαι). Å bære en mesters sandaler var en slavetjeneste som selv jødiske slaver ifølge rabbinsk tradisjon ikke kunne pålegges – bare ikke-jødiske slaver. Johannes sier altså at han ikke engang er verdig den laveste slavetjeneste.
Dåpen «med Den Hellige Ånd og ild» har blitt tolket på flere måter: (1) Ånden og ilden er to sider av samme dåp – renselse og kraft; (2) Åndsdåpen er for de troende, ilddåpen er dommen over de ugudelige (jf. konteksten med v. 10 og 12); (3) Ilden symboliserer pinsens ildtunger (Apg 2:3). De fleste moderne fortolkere heller mot enten tolkning 1 eller 2.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
I Markus 1:7 og Lukas 3:16 brukes «løse remmen på sandalene» (λῦσαι τὸν ἱμάντα τῶν ὑποδημάτων), mens Matteus har «bære sandalene» (τὰ ὑποδήματα βαστάσαι). Å bære en mesters sandaler var en slavetjeneste som selv jødiske slaver ifølge rabbinsk tradisjon ikke kunne pålegges – bare ikke-jødiske slaver. Johannes sier altså at han ikke engang er verdig den laveste slavetjeneste.
Dåpen «med Den Hellige Ånd og ild» har blitt tolket på flere måter: (1) Ånden og ilden er to sider av samme dåp – renselse og kraft; (2) Åndsdåpen er for de troende, ilddåpen er dommen over de ugudelige (jf. konteksten med v. 10 og 12); (3) Ilden symboliserer pinsens ildtunger (Apg 2:3). De fleste moderne fortolkere heller mot enten tolkning 1 eller 2.
*
«Τὸ πτύον» er gjengitt med «kasteskovlen» – et landbruksredskap brukt til å kaste kornet i luften slik at vinden skiller korn fra agner. «Ἅλωνα» (treskeplass) er beholdt som «treskeplassen». «Ἀποθήκην» (lagerhus) er gjengitt med «låven», som er et kjent norsk ord for kornlager. «Πυρὶ ἀσβέστῳ» (uslukkelig ild) er gjengitt med «ild som aldri slukner», som er klart og poetisk.
Treskeplassen var en flat, åpen plass der korn ble tresket og kastet i luften med en kasteskovl (πτύον). Vinden skilte den lette agnen fra det tyngre kornet. Bildet var velkjent for tilhørerne og brukes her som en domsmetafor: Messias vil skille rettferdige fra urettferdige.
Bildet av treskeplassen brukes i flere GT-tekster som domsbilde (jf. Jes 41:15-16; Jer 15:7). Agner var nesten verdiløse og ble brent – de representerer her de som avviser omvendelsens budskap. Uttrykket «ild som aldri slukner» (πυρὶ ἀσβέστῳ) peker mot en endelig, ugjenkallelig dom.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
«Τὸ πτύον» er gjengitt med «kasteskovlen» – et landbruksredskap brukt til å kaste kornet i luften slik at vinden skiller korn fra agner. «Ἅλωνα» (treskeplass) er beholdt som «treskeplassen». «Ἀποθήκην» (lagerhus) er gjengitt med «låven», som er et kjent norsk ord for kornlager. «Πυρὶ ἀσβέστῳ» (uslukkelig ild) er gjengitt med «ild som aldri slukner», som er klart og poetisk.
Treskeplassen var en flat, åpen plass der korn ble tresket og kastet i luften med en kasteskovl (πτύον). Vinden skilte den lette agnen fra det tyngre kornet. Bildet var velkjent for tilhørerne og brukes her som en domsmetafor: Messias vil skille rettferdige fra urettferdige.
Bildet av treskeplassen brukes i flere GT-tekster som domsbilde (jf. Jes 41:15-16; Jer 15:7). Agner var nesten verdiløse og ble brent – de representerer her de som avviser omvendelsens budskap. Uttrykket «ild som aldri slukner» (πυρὶ ἀσβέστῳ) peker mot en endelig, ugjenkallelig dom.
*
«Παραγίνεται» (presens historisk, som i v. 1) er gjengitt med «kom» i preteritum, noe som er naturlig fortellende norsk. «Τοῦ βαπτισθῆναι ὑπʼ αὐτοῦ» (formålsinfinitiv: for å bli døpt av ham) er korrekt gjengitt med «for å bli døpt av Johannes». Bruken av navnet «Johannes» i stedet for «ham» gjør setningen klarere på norsk.
At Jesus oppsøker Johannes for å bli døpt, reiste tidlig teologiske spørsmål: Hvorfor ville den syndfrie Jesus motta en omvendelsesdåp? Matteus er det eneste evangeliet som inkluderer Johannes' protest (v. 14-15), noe som tyder på at dette var en aktuell problemstilling i den tidlige kirken.
Jesu reise fra Galilea til Jordan var en betydelig avstand – anslagsvis 100 km fra Nasaret. At Jesus reiste denne strekningen spesifikt for å bli døpt av Johannes, understreker den bevisste og målrettede karakteren av hans handling.
«Ἐπὶ τὸν Ἰορδάνην» betyr bokstavelig «til Jordan» – Matteus nevner bare elven, ikke et spesifikt sted. Tradisjonen har knyttet dåpsstedet til Betania ved Jordan (jf. Joh 1:28), men dette er omdiskutert og det nøyaktige stedet er usikkert.
Ord for ord
Ingen referanser
Ingen manuskripter for dette verset
«Παραγίνεται» (presens historisk, som i v. 1) er gjengitt med «kom» i preteritum, noe som er naturlig fortellende norsk. «Τοῦ βαπτισθῆναι ὑπʼ αὐτοῦ» (formålsinfinitiv: for å bli døpt av ham) er korrekt gjengitt med «for å bli døpt av Johannes». Bruken av navnet «Johannes» i stedet for «ham» gjør setningen klarere på norsk.
At Jesus oppsøker Johannes for å bli døpt, reiste tidlig teologiske spørsmål: Hvorfor ville den syndfrie Jesus motta en omvendelsesdåp? Matteus er det eneste evangeliet som inkluderer Johannes' protest (v. 14-15), noe som tyder på at dette var en aktuell problemstilling i den tidlige kirken.
Jesu reise fra Galilea til Jordan var en betydelig avstand – anslagsvis 100 km fra Nasaret. At Jesus reiste denne strekningen spesifikt for å bli døpt av Johannes, understreker den bevisste og målrettede karakteren av hans handling.
«Ἐπὶ τὸν Ἰορδάνην» betyr bokstavelig «til Jordan» – Matteus nevner bare elven, ikke et spesifikt sted. Tradisjonen har knyttet dåpsstedet til Betania ved Jordan (jf. Joh 1:28), men dette er omdiskutert og det nøyaktige stedet er usikkert.
*
Det greske imperfektum «διεκώλυεν» med prefikset δια- (gjennom/intensivt) antyder et vedvarende og intenst forsøk på å hindre Jesus. Det var ikke bare en høflig innvending, men et aktivt og gjentagende forsøk på å overtale Jesus til å la være.
«Διεκώλυεν» (imperfektum med det intensive prefikset δια-) er gjengitt med «ville hindre», som fanger det vedvarende forsøket. Den emfatiske kontrasten mellom «Ἐγώ» og «σύ» er gjengitt med «Det er jeg som … og så kommer du».
Ord for ord
Ingen referanser
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Det greske imperfektum «διεκώλυεν» med prefikset δια- (gjennom/intensivt) antyder et vedvarende og intenst forsøk på å hindre Jesus. Det var ikke bare en høflig innvending, men et aktivt og gjentagende forsøk på å overtale Jesus til å la være.
«Διεκώλυεν» (imperfektum med det intensive prefikset δια-) er gjengitt med «ville hindre», som fanger det vedvarende forsøket. Den emfatiske kontrasten mellom «Ἐγώ» og «σύ» er gjengitt med «Det er jeg som … og så kommer du».
*
«Ἄφες ἄρτι» er gjengitt med «La det skje nå» – «ἄρτι» (nå/for øyeblikket) antyder at dette er midlertidig og situasjonsbestemt. «Πληρῶσαι πᾶσαν δικαιοσύνην» (oppfylle all rettferdighet) er beholdt relativt bokstavelig. «Δικαιοσύνην» er et nøkkelbegrep hos Matteus. «Ἀφίησιν» (presens: han lar/tillater) er gjengitt med «lot … det skje» i preteritum for narrativ sammenheng.
«Oppfylle all rettferdighet» (πληρῶσαι πᾶσαν δικαιοσύνην) er et omdiskutert uttrykk. Det kan bety: (1) å gjøre Guds vilje fullt ut; (2) å oppfylle det Skriften krever; (3) å identifisere seg med syndere som et stedfortredende tegn; (4) å innvie sin messianske tjeneste. «Rettferdighet» (δικαιοσύνη) er et sentralt tema hos Matteus (jf. 5:6, 10, 20; 6:1, 33).
Uttrykket «oppfylle all rettferdighet» er programmatisk for Matteusevangeliet, der «oppfylle» (πληρόω) er et nøkkelverb. Jesus «oppfyller» loven og profetene (5:17), og hans dåp sees som det første steget i denne oppfyllelsen. «Rettferdighet» (δικαιοσύνη) opptrer syv ganger hos Matteus og betegner Guds vilje i praksis.
Ord for ord
Ingen referanser
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
«Ἄφες ἄρτι» er gjengitt med «La det skje nå» – «ἄρτι» (nå/for øyeblikket) antyder at dette er midlertidig og situasjonsbestemt. «Πληρῶσαι πᾶσαν δικαιοσύνην» (oppfylle all rettferdighet) er beholdt relativt bokstavelig. «Δικαιοσύνην» er et nøkkelbegrep hos Matteus. «Ἀφίησιν» (presens: han lar/tillater) er gjengitt med «lot … det skje» i preteritum for narrativ sammenheng.
«Oppfylle all rettferdighet» (πληρῶσαι πᾶσαν δικαιοσύνην) er et omdiskutert uttrykk. Det kan bety: (1) å gjøre Guds vilje fullt ut; (2) å oppfylle det Skriften krever; (3) å identifisere seg med syndere som et stedfortredende tegn; (4) å innvie sin messianske tjeneste. «Rettferdighet» (δικαιοσύνη) er et sentralt tema hos Matteus (jf. 5:6, 10, 20; 6:1, 33).
Uttrykket «oppfylle all rettferdighet» er programmatisk for Matteusevangeliet, der «oppfylle» (πληρόω) er et nøkkelverb. Jesus «oppfyller» loven og profetene (5:17), og hans dåp sees som det første steget i denne oppfyllelsen. «Rettferdighet» (δικαιοσύνη) opptrer syv ganger hos Matteus og betegner Guds vilje i praksis.
*
«Εὐθύς» (straks) er beholdt – det understreker den umiddelbare sammenhengen mellom dåp og det himmelske tegnet. «Οἱ οὐρανοί» (flertall: himlene) er gjengitt med «himlene», noe som bevarer den greske flertallsformen som er karakteristisk for Matteus. «Ὡσεὶ περιστεράν» (som en due) beskriver måten Ånden kom ned på – oversettelsen «komme ned som en due» bevarer sammenligningen. «Ἐρχόμενον ἐπʼ αὐτόν» er gjengitt med «senke seg over ham», som gir et poetisk og visuelt bilde.
Duen som symbol har flere mulige bakgrunner: (1) Guds Ånd som svevet over vannet ved skapelsen (1 Mos 1:2); (2) duen Noa sendte ut etter flommen (1 Mos 8:8-12); (3) et symbol på Israel (Hos 11:11). Formuleringen «ὡσεί» (som/likesom) viser at det er et sammenligningsbilde, ikke nødvendigvis at Ånden bokstavelig tok form av en due.
Noen manuskripter leser «ἠνεῴχθησαν αὐτῷ οἱ οὐρανοί» (himlene åpnet seg for ham), mens andre utelater «αὐτῷ». De viktigste manuskriptene er delt, men de fleste moderne tekstutgaver inkluderer «αὐτῷ» i klammer eller utelater det. Noen manuskripter har også «τὸ πνεῦμα τοῦ θεοῦ» mens andre leser «πνεῦμα θεοῦ» (uten artikkelen).
«Εὐθύς» (straks) understreker den umiddelbare sammenhengen mellom dåp og tegnet. «Οἱ οὐρανοί» (flertall) er gjengitt med «himlene», som bevarer den greske flertallsformen. «Ὡσεὶ περιστεράν» (som en due) beskriver måten Ånden kom ned på. «Ἐρχόμενον ἐπʼ αὐτόν» er gjengitt med «senke seg over ham», som gir et poetisk og visuelt bilde.
Åpningen av himlene er et motiv fra apokalyptisk litteratur (jf. Esek 1:1; Jes 64:1). I jødisk tradisjon var det en utbredt forestilling om at himmelen hadde vært «lukket» siden de siste profetene – at den nå åpnes, signaliserer en ny epoke med guddommelig kommunikasjon.
«Εὐθύς» (straks) er beholdt og understreker den umiddelbare sammenhengen mellom dåp og det himmelske tegnet. «Οἱ οὐρανοί» (flertall: himlene) er gjengitt med «himlene», noe som bevarer den greske flertallsformen som er karakteristisk for Matteus. «Ὡσεὶ περιστεράν» (som en due) beskriver måten Ånden kom ned på – oversettelsen «komme ned som en due» bevarer sammenligningen. «Ἐρχόμενον ἐπʼ αὐτόν» er gjengitt med «senke seg over ham», som gir et poetisk og visuelt bilde.
Formuleringen «καὶ ἰδού» (og se) er en semittisme – et uttrykk lånt fra hebraisk «ve-hinneh» (וְהִנֵּה) – som brukes for å introdusere noe overraskende eller guddommelig. Det fungerer som en oppmerksomhetsmarkør som inviterer leseren til å «se» hendelsen med forundring. Matteus bruker dette uttrykket langt oftere enn de andre evangelistene.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
«Εὐθύς» (straks) er beholdt – det understreker den umiddelbare sammenhengen mellom dåp og det himmelske tegnet. «Οἱ οὐρανοί» (flertall: himlene) er gjengitt med «himlene», noe som bevarer den greske flertallsformen som er karakteristisk for Matteus. «Ὡσεὶ περιστεράν» (som en due) beskriver måten Ånden kom ned på – oversettelsen «komme ned som en due» bevarer sammenligningen. «Ἐρχόμενον ἐπʼ αὐτόν» er gjengitt med «senke seg over ham», som gir et poetisk og visuelt bilde.
Duen som symbol har flere mulige bakgrunner: (1) Guds Ånd som svevet over vannet ved skapelsen (1 Mos 1:2); (2) duen Noa sendte ut etter flommen (1 Mos 8:8-12); (3) et symbol på Israel (Hos 11:11). Formuleringen «ὡσεί» (som/likesom) viser at det er et sammenligningsbilde, ikke nødvendigvis at Ånden bokstavelig tok form av en due.
Noen manuskripter leser «ἠνεῴχθησαν αὐτῷ οἱ οὐρανοί» (himlene åpnet seg for ham), mens andre utelater «αὐτῷ». De viktigste manuskriptene er delt, men de fleste moderne tekstutgaver inkluderer «αὐτῷ» i klammer eller utelater det. Noen manuskripter har også «τὸ πνεῦμα τοῦ θεοῦ» mens andre leser «πνεῦμα θεοῦ» (uten artikkelen).
«Εὐθύς» (straks) understreker den umiddelbare sammenhengen mellom dåp og tegnet. «Οἱ οὐρανοί» (flertall) er gjengitt med «himlene», som bevarer den greske flertallsformen. «Ὡσεὶ περιστεράν» (som en due) beskriver måten Ånden kom ned på. «Ἐρχόμενον ἐπʼ αὐτόν» er gjengitt med «senke seg over ham», som gir et poetisk og visuelt bilde.
Åpningen av himlene er et motiv fra apokalyptisk litteratur (jf. Esek 1:1; Jes 64:1). I jødisk tradisjon var det en utbredt forestilling om at himmelen hadde vært «lukket» siden de siste profetene – at den nå åpnes, signaliserer en ny epoke med guddommelig kommunikasjon.
«Εὐθύς» (straks) er beholdt og understreker den umiddelbare sammenhengen mellom dåp og det himmelske tegnet. «Οἱ οὐρανοί» (flertall: himlene) er gjengitt med «himlene», noe som bevarer den greske flertallsformen som er karakteristisk for Matteus. «Ὡσεὶ περιστεράν» (som en due) beskriver måten Ånden kom ned på – oversettelsen «komme ned som en due» bevarer sammenligningen. «Ἐρχόμενον ἐπʼ αὐτόν» er gjengitt med «senke seg over ham», som gir et poetisk og visuelt bilde.
Formuleringen «καὶ ἰδού» (og se) er en semittisme – et uttrykk lånt fra hebraisk «ve-hinneh» (וְהִנֵּה) – som brukes for å introdusere noe overraskende eller guddommelig. Det fungerer som en oppmerksomhetsmarkør som inviterer leseren til å «se» hendelsen med forundring. Matteus bruker dette uttrykket langt oftere enn de andre evangelistene.
*
«Οὗτός ἐστιν» (dette er) er brukt i stedet for Markus' «Σὺ εἶ» (du er) – hos Matteus er erklæringen rettet til tilhørerne som en proklamasjon, ikke bare til Jesus personlig. «Ὁ ἀγαπητός» (den elskede) er gjengitt som et tillegg: «den elskede», som fungerer som en apposisjon. «Ἐν ᾧ εὐδόκησα» er gjengitt med «I ham har jeg min glede», som fanger det greske aorist godt – en glede som er og forblir.
Røsten fra himmelen kombinerer allusjoner til flere GT-tekster: Salme 2:7 («Du er min Sønn»), Jesaja 42:1 («min utvalgte, som jeg har behag i») og muligens 1 Mos 22:2 (Isak som «din eneste sønn, som du elsker»). Denne kombinasjonen identifiserer Jesus som både den davidiske kongen, Herrens lidende tjener og det fullkomne offeret.
Hos Matteus er røsten formulert i tredje person («Dette er min Sønn»), mens Markus og Lukas har andre person («Du er min Sønn»). Matteus' versjon gjør erklæringen til en offentlig proklamasjon for alle tilstedeværende, ikke bare en privat åpenbaring til Jesus. Dette passer med Matteus' bredere teologiske prosjekt med å presentere Jesus som den offentlig innsatte Messias.
«Οὗτός ἐστιν» (dette er) brukes hos Matteus i stedet for Markus' «Σὺ εἶ» (du er) – erklæringen er rettet til tilhørerne som en proklamasjon. «Ὁ ἀγαπητός» (den elskede) fungerer som apposisjon. «Ἐν ᾧ εὐδόκησα» er gjengitt med «I ham har jeg min glede», som fanger den tidløse karakteren av det greske aorist.
Hos Matteus er røsten formulert i tredje person («Dette er min Sønn»), mens Markus 1:11 og Lukas 3:22 har andre person («Du er min Sønn»). Denne forskjellen er teologisk interessant: Matteus gjør erklæringen til en offentlig proklamasjon for alle tilstedeværende, ikke bare en privat åpenbaring til Jesus.
Himmelrøstens ord har liturgisk betydning i den kristne kirke. Teksten leses tradisjonelt på festen for Herrens dåp (Epifani/Teofani), som feires 6. januar eller søndagen etter i vestlig tradisjon. Ordene er også blitt inkorporert i dåpsliturgien som et uttrykk for Guds kjærlighet til den døpte.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
«Οὗτός ἐστιν» (dette er) er brukt i stedet for Markus' «Σὺ εἶ» (du er) – hos Matteus er erklæringen rettet til tilhørerne som en proklamasjon, ikke bare til Jesus personlig. «Ὁ ἀγαπητός» (den elskede) er gjengitt som et tillegg: «den elskede», som fungerer som en apposisjon. «Ἐν ᾧ εὐδόκησα» er gjengitt med «I ham har jeg min glede», som fanger det greske aorist godt – en glede som er og forblir.
Røsten fra himmelen kombinerer allusjoner til flere GT-tekster: Salme 2:7 («Du er min Sønn»), Jesaja 42:1 («min utvalgte, som jeg har behag i») og muligens 1 Mos 22:2 (Isak som «din eneste sønn, som du elsker»). Denne kombinasjonen identifiserer Jesus som både den davidiske kongen, Herrens lidende tjener og det fullkomne offeret.
Hos Matteus er røsten formulert i tredje person («Dette er min Sønn»), mens Markus og Lukas har andre person («Du er min Sønn»). Matteus' versjon gjør erklæringen til en offentlig proklamasjon for alle tilstedeværende, ikke bare en privat åpenbaring til Jesus. Dette passer med Matteus' bredere teologiske prosjekt med å presentere Jesus som den offentlig innsatte Messias.
«Οὗτός ἐστιν» (dette er) brukes hos Matteus i stedet for Markus' «Σὺ εἶ» (du er) – erklæringen er rettet til tilhørerne som en proklamasjon. «Ὁ ἀγαπητός» (den elskede) fungerer som apposisjon. «Ἐν ᾧ εὐδόκησα» er gjengitt med «I ham har jeg min glede», som fanger den tidløse karakteren av det greske aorist.
Hos Matteus er røsten formulert i tredje person («Dette er min Sønn»), mens Markus 1:11 og Lukas 3:22 har andre person («Du er min Sønn»). Denne forskjellen er teologisk interessant: Matteus gjør erklæringen til en offentlig proklamasjon for alle tilstedeværende, ikke bare en privat åpenbaring til Jesus.
Himmelrøstens ord har liturgisk betydning i den kristne kirke. Teksten leses tradisjonelt på festen for Herrens dåp (Epifani/Teofani), som feires 6. januar eller søndagen etter i vestlig tradisjon. Ordene er også blitt inkorporert i dåpsliturgien som et uttrykk for Guds kjærlighet til den døpte.