GalaterneKapittel 6

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Efeserne →

Søsken, hvis noen blir grepet i en synd, skal dere som er åndelige, hjelpe et slikt menneske til rette med en mild ånd. Men pass på deg selv, så ikke du også blir fristet.

Bær hverandres byrder! Slik oppfyller dere Kristi lov.

For hvis noen tror at han er noe, når han ingenting er, bedrar han seg selv.

Hver enkelt skal prøve sin egen gjerning, og da kan han ha sin grunn til stolthet bare i seg selv og ikke i den andre.

For hver enkelt skal bære sin egen bør.

Den som blir undervist i Ordet, skal dele av alt sitt gode med den som underviser.

Ta ikke feil! Gud lar seg ikke spotte. For det et menneske sår, skal det også høste.

Den som sår i sitt eget kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.

La oss ikke bli trette av å gjøre det gode, for når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.

Så la oss derfor, mens vi har mulighet, gjøre godt mot alle, og mest mot dem som hører til troens familie.

Se med så store bokstaver jeg skriver til dere med min egen hånd!

Alle de som vil gjøre et godt inntrykk i kjødet, tvinger dere til å bli omskåret, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.

For ikke engang de som er omskåret, holder selv loven. Men de vil at dere skal bli omskåret, så de kan skryte av deres kjød.

Men jeg vil aldri rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvilket verden er korsfestet for meg og jeg for verden.

For verken omskjærelse eller forhud betyr noe, bare det å være en ny skapning.

Og alle som følger denne rettesnoren: fred og barmhjertighet over dem, ja, over Guds Israel!

For øvrig skal ingen volde meg besvær, for jeg bærer Jesu merker på min kropp.

Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd, søsken! Amen.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 6

Hovedtema: Paulus avslutter brevet med formaninger om gjensidig omsorg og advarsler mot dem som fremmer omskjærelse.

Innhold: Kapitlet åpner med oppfordringer til å bære hverandres byrder og oppfylle Kristi lov, samtidig som hver må bære sin egen bør. Paulus bruker så-og-høste-bildet for å advare mot å følge kjødet fremfor Ånden. Han kritiserer dem som påtvinger omskjærelse for å unngå forfølgelse, og erklærer at bare den nye skapningen betyr noe. Paulus avslutter med å nevne Jesu merker han bærer på kroppen, og ønsker nåde over menigheten.

Nøkkelord/bilder:

Bære byrder (v. 2, 5): Gjensidig omsorg i menigheten som oppfyller Kristi lov.
Så og høste (v. 7-8): Den som sår i kjødet høster fordervelse, den som sår i Ånden høster evig liv.
Ny skapning (v. 15): Verken omskjærelse eller uomskårethet betyr noe – bare det nye livet i Kristus.
Korset (v. 14): Paulus' eneste grunn til ros, hvorved verden er korsfestet for ham.
Jesu merker (v. 17): De fysiske arrene Paulus bærer som vitnesbyrd om sin tjeneste for Kristus.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Galaterne 6

Hendelser og skikker

Vers 6 beskriver en praksis der den som blir undervist i ordet (ὁ κατηχούμενος) skal dele alle gode ting med sin lærer (τῷ κατηχοῦντι). Dette reflekterer en etablert kristen undervisningspraksis som allerede hadde utviklet seg i de første tiårene. Verbet «katecheo» (κατηχέω) betyr å undervise muntlig, og ga opphav til vårt ord «katekese». I den gresk-romerske verden var det vanlig at elever støttet sine filosofiske lærere økonomisk. Paulus overfører denne skikken til menighetslivet, der undervisere i troen skulle motta materiell støtte fra dem de underviste.

Omskjærelseskontroversen i vers 12-13 handler delvis om å unngå forfølgelse. Ved å kreve omskjæring kunne de kristne fremstå som tilhørende jødedommen, som hadde en beskyttet status i Romerriket. Paulus avslører at motivasjonen bak omskjærelseskravet delvis var å «gjøre godt inntrykk i kjødet» (εὐπροσωπῆσαι ἐν σαρκί) – altså å unngå sosial og politisk forfølgelse knyttet til korsets skandale.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «Kristi lov» (τὸν νόμον τοῦ Χριστοῦ) i vers 2 er unikt i Det nye testamente. I konteksten av Galaterne står det i kontrast til loven som har vært diskutert i de foregående kapitlene. Paulus presenterer en alternativ «lov» – kjærlighetsbudet som oppfylles gjennom gjensidig omsorg og byrde-bæring.

Ordet «στίγματα» (stigmata) i vers 17 refererer til brennemerker eller tatoveringer som ble brukt på slaver, soldater eller tempelhellige for å vise eierskap eller tilhørighet. I religiøs sammenheng bar tilhengere av visse kulter fysiske merker som viste deres hengivenhet til en guddom. Paulus bruker dette bildet provoserende: mens motstanderne vil sette omskjærelsens merke på galaterne, bærer han selv arrene fra forfølgelse (pisking, steining) som sine «eiermerker» som tilhører Kristus.

Uttrykket «ny skapning» (καινὴ κτίσις) i vers 15 har røtter i profetisk og jødisk forventning om Guds fornyelse av skaperverket (jf. Jes 65:17). Paulus erklærer at denne eskatologiske virkeligheten allerede har brutt inn, noe som gjør skillet mellom omskåret og uomskåret irrelevant.

Kapittel-spesifikke funn

Vers 11 nevner at Paulus skriver med «store bokstaver» (πηλίκοις γράμμασιν) med egen hånd. Papyrusfunn fra antikken viser at det var vanlig praksis at en sekretær skrev hoveddelen av brevet, mens avsender selv tilføyde avslutningen for å autentisere dokumentet. De «store bokstavene» kan skyldes at Paulus ikke var profesjonell skriver, at han kan ha hatt synsproblemer (mulig tolkning av 4:13-15), eller at han skrev stort for å understreke viktigheten av avslutningen. Noen forskere ser dette som et autentisitetsbevis, der Paulus markerer overgangen fra sekretærens skrift til sin egen.

Personer1

Jesus2

Alle personer →

Viktige ord

Ingen viktige ord ennå for dette kapittelet.

Tidslinje1