HebreerneKapittel 10

For loven har bare en skygge av de gode ting som skulle komme, ikke den virkelige skikkelsen av tingene. Derfor kan den aldri gjøre dem fullkomne som kommer fram, med de samme ofrene som stadig bæres fram år etter år.
Σκιὰν γὰρ ἔχων ὁ νόμος τῶν μελλόντων ἀγαθῶν, οὐκ αὐτὴν τὴν εἰκόνα τῶν πραγμάτων, κατʼ ἐνιαυτὸν ταῖς αὐταῖς θυσίαις ἃς προσφέρουσιν εἰς τὸ διηνεκὲς οὐδέποτε ⸀δύναται τοὺς προσερχομένους τελειῶσαι·
Ville de ikke ellers ha sluttet å ofre? For da ville de som tjener Gud, ikke lenger hatt noen bevissthet om synder, siden de én gang var blitt renset.
ἐπεὶ οὐκ ἂν ἐπαύσαντο προσφερόμεναι, διὰ τὸ μηδεμίαν ἔχειν ἔτι συνείδησιν ἁμαρτιῶν τοὺς λατρεύοντας ἅπαξ ⸀κεκαθαρισμένους;
Men i disse ofrene ligger det en årlig påminnelse om synder.
ἀλλʼ ἐν αὐταῖς ἀνάμνησις ἁμαρτιῶν κατʼ ἐνιαυτόν,
For det er umulig at blod av okser og bukker kan ta bort synder.
ἀδύνατον γὰρ αἷμα ταύρων καὶ τράγων ἀφαιρεῖν ἁμαρτίας.
Derfor sier han når han kommer inn i verden: «Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme har du beredt meg.
διὸ εἰσερχόμενος εἰς τὸν κόσμον λέγει· Θυσίαν καὶ προσφορὰν οὐκ ἠθέλησας, σῶμα δὲ κατηρτίσω μοι·
Brennoffer og syndoffer hadde du ikke behag i.
ὁλοκαυτώματα καὶ περὶ ἁμαρτίας οὐκ εὐδόκησας.
Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.»
τότε εἶπον· Ἰδοὺ ἥκω, ἐν κεφαλίδι βιβλίου γέγραπται περὶ ἐμοῦ, τοῦ ποιῆσαι, ὁ θεός, τὸ θέλημά σου.
Først sier han: «Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og hadde du ikke behag i» – slike offer som bæres fram etter loven.
ἀνώτερον λέγων ὅτι ⸂Θυσίας καὶ προσφορὰς⸃ καὶ ὁλοκαυτώματα καὶ περὶ ἁμαρτίας οὐκ ἠθέλησας οὐδὲ εὐδόκησας, αἵτινες κατὰ ⸀νόμον προσφέρονται,
Deretter sier han: «Se, jeg kommer for å gjøre din vilje.» Han opphever det første for å stadfeste det andre.
τότε εἴρηκεν· Ἰδοὺ ἥκω τοῦ ⸀ποιῆσαι τὸ θέλημά σου· ἀναιρεῖ τὸ πρῶτον ἵνα τὸ δεύτερον στήσῃ.
Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.
ἐν ᾧ θελήματι ἡγιασμένοι ⸀ἐσμὲν διὰ τῆς προσφορᾶς τοῦ σώματος Ἰησοῦ Χριστοῦ ἐφάπαξ.
Hver prest står dag etter dag og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder.
Καὶ πᾶς μὲν ἱερεὺς ἕστηκεν καθʼ ἡμέραν λειτουργῶν καὶ τὰς αὐτὰς πολλάκις προσφέρων θυσίας, αἵτινες οὐδέποτε δύνανται περιελεῖν ἁμαρτίας.
Men han har båret fram ett eneste offer for synder for alltid, og har deretter satt seg ved Guds høyre hånd.
⸀οὗτος δὲ μίαν ὑπὲρ ἁμαρτιῶν προσενέγκας θυσίαν εἰς τὸ διηνεκὲς ἐκάθισεν ἐν δεξιᾷ τοῦ θεοῦ,
Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for hans føtter.
τὸ λοιπὸν ἐκδεχόμενος ἕως τεθῶσιν οἱ ἐχθροὶ αὐτοῦ ὑποπόδιον τῶν ποδῶν αὐτοῦ,
For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.
μιᾷ γὰρ προσφορᾷ τετελείωκεν εἰς τὸ διηνεκὲς τοὺς ἁγιαζομένους.
Også Den Hellige Ånd vitner for oss. For etter å ha sagt:
μαρτυρεῖ δὲ ἡμῖν καὶ τὸ πνεῦμα τὸ ἅγιον, μετὰ γὰρ τὸ ⸀εἰρηκέναι·
«Dette er pakten jeg vil opprette med dem etter de dagene, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn.»
Αὕτη ἡ διαθήκη ἣν διαθήσομαι πρὸς αὐτοὺς μετὰ τὰς ἡμέρας ἐκείνας, λέγει κύριος, διδοὺς νόμους μου ἐπὶ καρδίας αὐτῶν, καὶ ἐπὶ ⸂τὴν διάνοιαν⸃ αὐτῶν ἐπιγράψω αὐτούς,
Og: «Deres synder og deres lovbrudd vil jeg ikke lenger huske.»
⸀καὶ τῶν ἁμαρτιῶν αὐτῶν καὶ τῶν ἀνομιῶν αὐτῶν οὐ μὴ ⸀μνησθήσομαι ἔτι·
Men der det er tilgivelse for dette, trengs det ikke lenger noe offer for synd.
ὅπου δὲ ἄφεσις τούτων, οὐκέτι προσφορὰ περὶ ἁμαρτίας.
Siden vi altså har frimodighet, søsken, til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
Ἔχοντες οὖν, ἀδελφοί, παρρησίαν εἰς τὴν εἴσοδον τῶν ἁγίων ἐν τῷ αἵματι Ἰησοῦ,
en vei han har innviet for oss, en ny og levende vei gjennom forhenget, det vil si hans kjød,
ἣν ἐνεκαίνισεν ἡμῖν ὁδὸν πρόσφατον καὶ ζῶσαν διὰ τοῦ καταπετάσματος, τοῦτʼ ἔστιν τῆς σαρκὸς αὐτοῦ,
og en stor prest over Guds hus,
καὶ ἱερέα μέγαν ἐπὶ τὸν οἶκον τοῦ θεοῦ,
Så la oss tre fram med oppriktig hjerte, i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med kroppen vasket i rent vann.
προσερχώμεθα μετὰ ἀληθινῆς καρδίας ἐν πληροφορίᾳ πίστεως, ῥεραντισμένοι τὰς καρδίας ἀπὸ συνειδήσεως πονηρᾶς καὶ λελουσμένοι τὸ σῶμα ὕδατι καθαρῷ·
La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han som ga løftet, er trofast.
κατέχωμεν τὴν ὁμολογίαν τῆς ἐλπίδος ἀκλινῆ, πιστὸς γὰρ ὁ ἐπαγγειλάμενος·
Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppmuntrer hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.
καὶ κατανοῶμεν ἀλλήλους εἰς παροξυσμὸν ἀγάπης καὶ καλῶν ἔργων,
La oss ikke svikte vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
μὴ ἐγκαταλείποντες τὴν ἐπισυναγωγὴν ἑαυτῶν, καθὼς ἔθος τισίν, ἀλλὰ παρακαλοῦντες, καὶ τοσούτῳ μᾶλλον ὅσῳ βλέπετε ἐγγίζουσαν τὴν ἡμέραν.
For hvis vi synder med vilje etter at vi har fått erkjennelse av sannheten, da finnes det ikke lenger noe offer for synder,
Ἑκουσίως γὰρ ἁμαρτανόντων ἡμῶν μετὰ τὸ λαβεῖν τὴν ἐπίγνωσιν τῆς ἀληθείας, οὐκέτι περὶ ἁμαρτιῶν ἀπολείπεται θυσία,
men bare en fryktelig forventning om dom og en ildens glød som skal fortære motstanderne.
φοβερὰ δέ τις ἐκδοχὴ κρίσεως καὶ πυρὸς ζῆλος ἐσθίειν μέλλοντος τοὺς ὑπεναντίους.
Den som forkaster Moseloven, dør uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord.
ἀθετήσας τις νόμον Μωϋσέως χωρὶς οἰκτιρμῶν ἐπὶ δυσὶν ἢ τρισὶν μάρτυσιν ἀποθνῄσκει·
Hvor mye verre straff tror dere ikke den fortjener som har tråkket Guds Sønn under fot, regnet paktens blod – som han ble helliget ved – for urent, og hånet nådens Ånd?
πόσῳ δοκεῖτε χείρονος ἀξιωθήσεται τιμωρίας ὁ τὸν υἱὸν τοῦ θεοῦ καταπατήσας, καὶ τὸ αἷμα τῆς διαθήκης κοινὸν ἡγησάμενος ἐν ᾧ ἡγιάσθη, καὶ τὸ πνεῦμα τῆς χάριτος ἐνυβρίσας.
For vi kjenner ham som sa: «Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde.» Og videre: «Herren skal dømme sitt folk.»
οἴδαμεν γὰρ τὸν εἰπόντα· Ἐμοὶ ἐκδίκησις, ἐγὼ ⸀ἀνταποδώσω· καὶ πάλιν· ⸂Κρινεῖ κύριος⸃ τὸν λαὸν αὐτοῦ.
Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
φοβερὸν τὸ ἐμπεσεῖν εἰς χεῖρας θεοῦ ζῶντος.
Men husk de første dagene da dere, etter å ha blitt opplyst, holdt ut i en hard kamp med lidelser.
Ἀναμιμνῄσκεσθε δὲ τὰς πρότερον ἡμέρας, ἐν αἷς φωτισθέντες πολλὴν ἄθλησιν ὑπεμείνατε παθημάτων,
Dels ble dere gjort til et skuespill gjennom hån og trengsler, dels sto dere sammen med dem som ble behandlet slik.
τοῦτο μὲν ὀνειδισμοῖς τε καὶ θλίψεσιν θεατριζόμενοι, τοῦτο δὲ κοινωνοὶ τῶν οὕτως ἀναστρεφομένων γενηθέντες·
For dere led med dem som var i lenker, og tok det med glede da dere ble frarøvet det dere eide, for dere visste at dere selv hadde en bedre og varig eiendom.
καὶ γὰρ τοῖς ⸀δεσμίοις συνεπαθήσατε, καὶ τὴν ἁρπαγὴν τῶν ὑπαρχόντων ὑμῶν μετὰ χαρᾶς προσεδέξασθε, γινώσκοντες ἔχειν ⸀ἑαυτοὺς κρείττονα ⸀ὕπαρξιν καὶ μένουσαν.
Kast derfor ikke bort deres frimodighet, den har stor lønn!
μὴ ἀποβάλητε οὖν τὴν παρρησίαν ὑμῶν, ἥτις ἔχει ⸂μεγάλην μισθαποδοσίαν⸃,
For dere trenger utholdenhet, slik at dere kan gjøre Guds vilje og få det som er lovet.
ὑπομονῆς γὰρ ἔχετε χρείαν ἵνα τὸ θέλημα τοῦ θεοῦ ποιήσαντες κομίσησθε τὴν ἐπαγγελίαν·
For om en liten, liten stund skal han som kommer, komme, og han skal ikke drøye.
ἔτι γὰρ μικρὸν ὅσον ὅσον, ὁ ἐρχόμενος ἥξει καὶ οὐ χρονίσει·
«Men min rettferdige skal leve ved tro, og hvis han trekker seg tilbake, har min sjel ikke behag i ham.»
ὁ δὲ δίκαιός ⸀μου ἐκ πίστεως ζήσεται, καὶ ἐὰν ὑποστείληται, οὐκ εὐδοκεῖ ἡ ψυχή μου ἐν αὐτῷ.
Men vi hører ikke til dem som trekker seg tilbake og går fortapt, men til dem som tror og berger sjelen.
ἡμεῖς δὲ οὐκ ἐσμὲν ὑποστολῆς εἰς ἀπώλειαν, ἀλλὰ πίστεως εἰς περιποίησιν ψυχῆς.