HebreerneKapittel 9

Også den første pakten hadde altså forskrifter for gudstjenesten og en jordisk helligdom.
Εἶχε μὲν ⸀οὖν ἡ πρώτη δικαιώματα λατρείας τό τε ἅγιον κοσμικόν.
For det ble reist et telt, det forreste rommet, hvor lysestaken, bordet og skuebrødene var. Dette kalles Det hellige.
σκηνὴ γὰρ κατεσκευάσθη ἡ πρώτη ἐν ᾗ ἥ τε λυχνία καὶ ἡ τράπεζα καὶ ἡ πρόθεσις τῶν ἄρτων, ἥτις λέγεται Ἅγια·
Bak det andre forhenget var det et telt som kalles Det aller helligste.
μετὰ δὲ τὸ δεύτερον καταπέτασμα σκηνὴ ἡ λεγομένη ⸂Ἅγια Ἁγίων⸃,
Der var et gyllent røkelsesalter og paktens ark, som var kledd med gull på alle sider. I arken var det en gullkrukke med manna, Arons stav som hadde spirt, og paktens tavler.
χρυσοῦν ἔχουσα θυμιατήριον καὶ τὴν κιβωτὸν τῆς διαθήκης περικεκαλυμμένην πάντοθεν χρυσίῳ, ἐν ᾗ στάμνος χρυσῆ ἔχουσα τὸ μάννα καὶ ἡ ῥάβδος Ἀαρὼν ἡ βλαστήσασα καὶ αἱ πλάκες τῆς διαθήκης,
Over arken var herlighetens kjeruber som skygget over nådestolen. Men vi kan ikke gå i detalj om dette nå.
ὑπεράνω δὲ αὐτῆς Χερουβὶν δόξης κατασκιάζοντα τὸ ἱλαστήριον· περὶ ὧν οὐκ ἔστιν νῦν λέγειν κατὰ μέρος.
Når dette var ordnet slik, gikk prestene til enhver tid inn i det forreste rommet for å utføre sin tjeneste.
Τούτων δὲ οὕτως κατεσκευασμένων, εἰς μὲν τὴν πρώτην σκηνὴν διὰ παντὸς εἰσίασιν οἱ ἱερεῖς τὰς λατρείας ἐπιτελοῦντες,
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten, én gang i året, og aldri uten blod, som han bar fram for seg selv og for folkets synder begått i uvitenhet.
εἰς δὲ τὴν δευτέραν ἅπαξ τοῦ ἐνιαυτοῦ μόνος ὁ ἀρχιερεύς, οὐ χωρὶς αἵματος, ὃ προσφέρει ὑπὲρ ἑαυτοῦ καὶ τῶν τοῦ λαοῦ ἀγνοημάτων,
Ved dette viser Den hellige ånd at veien inn i helligdommen ennå ikke var åpenbart så lenge det forreste teltet fortsatt sto.
τοῦτο δηλοῦντος τοῦ πνεύματος τοῦ ἁγίου, μήπω πεφανερῶσθαι τὴν τῶν ἁγίων ὁδὸν ἔτι τῆς πρώτης σκηνῆς ἐχούσης στάσιν,
Dette er et bilde på den nåværende tid. I samsvar med denne ordningen blir det båret fram gaver og offer som ikke kan gjøre den som tilber, fullkommen i samvittigheten.
ἥτις παραβολὴ εἰς τὸν καιρὸν τὸν ἐνεστηκότα, καθʼ ⸀ἣν δῶρά τε καὶ θυσίαι προσφέρονται μὴ δυνάμεναι κατὰ συνείδησιν τελειῶσαι τὸν λατρεύοντα,
De handler bare om mat og drikke og forskjellige renselser – ytre forskrifter som gjelder inntil tiden for den nye ordningen.
μόνον ἐπὶ βρώμασιν καὶ πόμασιν καὶ διαφόροις βαπτισμοῖς, ⸀δικαιώματα σαρκὸς μέχρι καιροῦ διορθώσεως ἐπικείμενα.
Men Kristus kom som yppersteprest for de goder som allerede er kommet. Han gikk gjennom det større og mer fullkomne teltet, som ikke er laget med hender, det vil si: som ikke tilhører denne skapningen.
Χριστὸς δὲ παραγενόμενος ἀρχιερεὺς τῶν ⸀γενομένων ἀγαθῶν διὰ τῆς μείζονος καὶ τελειοτέρας σκηνῆς οὐ χειροποιήτου, τοῦτʼ ἔστιν οὐ ταύτης τῆς κτίσεως,
Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og vant en evig forløsning.
οὐδὲ διʼ αἵματος τράγων καὶ μόσχων διὰ δὲ τοῦ ἰδίου αἵματος, εἰσῆλθεν ἐφάπαξ εἰς τὰ ἅγια, αἰωνίαν λύτρωσιν εὑράμενος.
For hvis blodet av bukker og okser, og asken av en kvige som stenkes på de urene, helliger dem til legemlig renhet,
εἰ γὰρ τὸ αἷμα ⸂τράγων καὶ ταύρων⸃ καὶ σποδὸς δαμάλεως ῥαντίζουσα τοὺς κεκοινωμένους ἁγιάζει πρὸς τὴν τῆς σαρκὸς καθαρότητα,
hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense vår samvittighet fra døde gjerninger, han som ved en evig Ånd bar seg selv fram som et lyteløst offer for Gud, så vi kan tjene den levende Gud!
πόσῳ μᾶλλον τὸ αἷμα τοῦ Χριστοῦ, ὃς διὰ πνεύματος αἰωνίου ἑαυτὸν προσήνεγκεν ἄμωμον τῷ θεῷ, καθαριεῖ τὴν συνείδησιν ⸀ἡμῶν ἀπὸ νεκρῶν ἔργων εἰς τὸ λατρεύειν θεῷ ζῶντι.
Derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arven som er lovet, siden en død har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakten.
Καὶ διὰ τοῦτο διαθήκης καινῆς μεσίτης ἐστίν, ὅπως θανάτου γενομένου εἰς ἀπολύτρωσιν τῶν ἐπὶ τῇ πρώτῃ διαθήκῃ παραβάσεων τὴν ἐπαγγελίαν λάβωσιν οἱ κεκλημένοι τῆς αἰωνίου κληρονομίας.
For hvor det er et testamente, er det nødvendig at det bringes bevis for at den som opprettet det, er død.
ὅπου γὰρ διαθήκη, θάνατον ἀνάγκη φέρεσθαι τοῦ διαθεμένου·
Et testamente trer jo i kraft ved død, siden det aldri har gyldighet så lenge den som opprettet det, lever.
διαθήκη γὰρ ἐπὶ νεκροῖς βεβαία, ἐπεὶ ⸀μήποτε ἰσχύει ὅτε ζῇ ὁ διαθέμενος.
Derfor ble heller ikke den første pakten innviet uten blod.
ὅθεν οὐδὲ ἡ πρώτη χωρὶς αἵματος ἐγκεκαίνισται·
For da Moses hadde forkynt alle budene i loven for hele folket, tok han blodet av kalvene sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og stenket det på selve bokrullen og på hele folket.
λαληθείσης γὰρ πάσης ἐντολῆς κατὰ ⸀τὸν νόμον ὑπὸ Μωϋσέως παντὶ τῷ λαῷ, λαβὼν τὸ αἷμα τῶν ⸀μόσχων μετὰ ὕδατος καὶ ἐρίου κοκκίνου καὶ ὑσσώπου αὐτό τε τὸ βιβλίον καὶ πάντα τὸν λαὸν ἐράντισεν,
Han sa: «Dette er blodet til den pakten Gud har pålagt dere.»
λέγων· Τοῦτο τὸ αἷμα τῆς διαθήκης ἧς ἐνετείλατο πρὸς ὑμᾶς ὁ θεός·
På samme måte stenket han også blod på teltet og på alle kar som ble brukt i tjenesten.
καὶ τὴν σκηνὴν δὲ καὶ πάντα τὰ σκεύη τῆς λειτουργίας τῷ αἵματι ὁμοίως ἐράντισεν.
Etter loven blir nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utgytt, skjer det ingen tilgivelse.
καὶ σχεδὸν ἐν αἵματι πάντα καθαρίζεται κατὰ τὸν νόμον, καὶ χωρὶς αἱματεκχυσίας οὐ γίνεται ἄφεσις.
Det var altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting ble renset ved disse midlene, men de himmelske ting selv må renses ved bedre offer enn disse.
Ἀνάγκη οὖν τὰ μὲν ὑποδείγματα τῶν ἐν τοῖς οὐρανοῖς τούτοις καθαρίζεσθαι, αὐτὰ δὲ τὰ ἐπουράνια κρείττοσι θυσίαις παρὰ ταύτας.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er laget med hender, et bilde av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds ansikt for vår skyld.
οὐ γὰρ εἰς χειροποίητα ⸂εἰσῆλθεν ἅγια⸃ Χριστός, ἀντίτυπα τῶν ἀληθινῶν, ἀλλʼ εἰς αὐτὸν τὸν οὐρανόν, νῦν ἐμφανισθῆναι τῷ προσώπῳ τοῦ θεοῦ ὑπὲρ ἡμῶν·
Han gikk heller ikke inn for å bære fram seg selv mange ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget.
οὐδʼ ἵνα πολλάκις προσφέρῃ ἑαυτόν, ὥσπερ ὁ ἀρχιερεὺς εἰσέρχεται εἰς τὰ ἅγια κατʼ ἐνιαυτὸν ἐν αἵματι ἀλλοτρίῳ,
Da måtte han ha lidd mange ganger helt fra verdens grunnvoll ble lagt. Men nå har han åpenbart seg én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.
ἐπεὶ ἔδει αὐτὸν πολλάκις παθεῖν ἀπὸ καταβολῆς κόσμου· ⸀νυνὶ δὲ ἅπαξ ἐπὶ συντελείᾳ τῶν αἰώνων εἰς ἀθέτησιν ⸀ἁμαρτίας διὰ τῆς θυσίας αὐτοῦ πεφανέρωται.
Og slik det er bestemt for mennesker å dø én gang, og deretter kommer dommen,
καὶ καθʼ ὅσον ἀπόκειται τοῖς ἀνθρώποις ἅπαξ ἀποθανεῖν, μετὰ δὲ τοῦτο κρίσις,
slik ble også Kristus ofret én gang for å bære syndene til de mange. Han skal vise seg for andre gang, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.
οὕτως καὶ ὁ Χριστός, ἅπαξ προσενεχθεὶς εἰς τὸ πολλῶν ἀνενεγκεῖν ἁμαρτίας, ἐκ δευτέρου χωρὶς ἁμαρτίας ὀφθήσεται τοῖς αὐτὸν ἀπεκδεχομένοις εἰς σωτηρίαν.