HebreerneKapittel 4

La oss derfor frykte for at noen av dere skal vise seg å ha kommet til kort, så lenge løftet om å komme inn til hans hvile fortsatt står ved lag.
Φοβηθῶμεν οὖν μήποτε καταλειπομένης ἐπαγγελίας εἰσελθεῖν εἰς τὴν κατάπαυσιν αὐτοῦ δοκῇ τις ἐξ ὑμῶν ὑστερηκέναι·
For også vi har fått det gode budskapet forkynt, slik som de fikk. Men ordet de hørte, gagnet dem ikke, fordi det ikke ble forenet med tro hos dem som hørte.
καὶ γάρ ἐσμεν εὐηγγελισμένοι καθάπερ κἀκεῖνοι, ἀλλʼ οὐκ ὠφέλησεν ὁ λόγος τῆς ἀκοῆς ἐκείνους, μὴ ⸀συγκεκερασμένους τῇ πίστει τοῖς ἀκούσασιν.
For det er vi som tror som går inn til hvilen, slik han har sagt: «Så sverget jeg i min vrede: De skal sannelig ikke komme inn til min hvile!» Og dette selv om hans gjerninger var fullført fra verdens grunnleggelse av.
εἰσερχόμεθα γὰρ ⸀εἰς κατάπαυσιν οἱ πιστεύσαντες, καθὼς εἴρηκεν· Ὡς ὤμοσα ἐν τῇ ὀργῇ μου, Εἰ εἰσελεύσονται εἰς τὴν κατάπαυσίν μου, καίτοι τῶν ἔργων ἀπὸ καταβολῆς κόσμου γενηθέντων,
For et sted har han sagt om den sjuende dagen: «Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger.»
εἴρηκεν γάρ που περὶ τῆς ἑβδόμης οὕτως· Καὶ κατέπαυσεν ὁ θεὸς ἐν τῇ ἡμέρᾳ τῇ ἑβδόμῃ ἀπὸ πάντων τῶν ἔργων αὐτοῦ,
Og her igjen: «De skal sannelig ikke komme inn til min hvile!»
καὶ ἐν τούτῳ πάλιν· Εἰ εἰσελεύσονται εἰς τὴν κατάπαυσίν μου.
Siden det altså gjenstår at noen skal komme inn til hvilen, og de som først fikk det gode budskapet forkynt, ikke kom inn på grunn av ulydighet,
ἐπεὶ οὖν ἀπολείπεται τινὰς εἰσελθεῖν εἰς αὐτήν, καὶ οἱ πρότερον εὐαγγελισθέντες οὐκ εἰσῆλθον διʼ ἀπείθειαν,
fastsetter han på nytt en dag, «i dag», idet han sier gjennom David så lang tid etter, slik det er sagt før: «I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene deres harde.»
πάλιν τινὰ ὁρίζει ἡμέραν, Σήμερον, ἐν Δαυὶδ λέγων μετὰ τοσοῦτον χρόνον, καθὼς ⸀προείρηται, Σήμερον ἐὰν τῆς φωνῆς αὐτοῦ ἀκούσητε, μὴ σκληρύνητε τὰς καρδίας ὑμῶν·
For hvis Josva hadde ført dem til hvile, ville Gud ikke senere ha talt om en annen dag.
εἰ γὰρ αὐτοὺς Ἰησοῦς κατέπαυσεν, οὐκ ἂν περὶ ἄλλης ἐλάλει μετὰ ταῦτα ἡμέρας.
Altså gjenstår det en sabbatshvile for Guds folk.
ἄρα ἀπολείπεται σαββατισμὸς τῷ λαῷ τοῦ θεοῦ·
For den som har kommet inn til hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.
ὁ γὰρ εἰσελθὼν εἰς τὴν κατάπαυσιν αὐτοῦ καὶ αὐτὸς κατέπαυσεν ἀπὸ τῶν ἔργων αὐτοῦ ὥσπερ ἀπὸ τῶν ἰδίων ὁ θεός.
La oss derfor streve etter å komme inn til den hvilen, så ingen faller i det samme eksemplet på ulydighet.
σπουδάσωμεν οὖν εἰσελθεῖν εἰς ἐκείνην τὴν κατάπαυσιν, ἵνα μὴ ἐν τῷ αὐτῷ τις ὑποδείγματι πέσῃ τῆς ἀπειθείας.
For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det skiller sjel og ånd, ledd og marg, og bedømmer hjertets tanker og hensikter.
Ζῶν γὰρ ὁ λόγος τοῦ θεοῦ καὶ ἐνεργὴς καὶ τομώτερος ὑπὲρ πᾶσαν μάχαιραν δίστομον καὶ διϊκνούμενος ἄχρι μερισμοῦ ψυχῆς ⸀καὶ πνεύματος, ἁρμῶν τε καὶ μυελῶν, καὶ κριτικὸς ἐνθυμήσεων καὶ ἐννοιῶν καρδίας·
Og ingen skapning er skjult for ham, men alt ligger nakent og blottstilt for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.
καὶ οὐκ ἔστιν κτίσις ἀφανὴς ἐνώπιον αὐτοῦ, πάντα δὲ γυμνὰ καὶ τετραχηλισμένα τοῖς ὀφθαλμοῖς αὐτοῦ, πρὸς ὃν ἡμῖν ὁ λόγος.
Når vi altså har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen.
Ἔχοντες οὖν ἀρχιερέα μέγαν διεληλυθότα τοὺς οὐρανούς, Ἰησοῦν τὸν υἱὸν τοῦ θεοῦ, κρατῶμεν τῆς ὁμολογίας·
For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre svakheter, men en som er blitt fristet i alt på samme måte som oss, men uten synd.
οὐ γὰρ ἔχομεν ἀρχιερέα μὴ δυνάμενον συμπαθῆσαι ταῖς ἀσθενείαις ἡμῶν, ⸀πεπειρασμένον δὲ κατὰ πάντα καθʼ ὁμοιότητα χωρὶς ἁμαρτίας.
La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rette tid.
προσερχώμεθα οὖν μετὰ παρρησίας τῷ θρόνῳ τῆς χάριτος, ἵνα λάβωμεν ἔλεος καὶ χάριν εὕρωμεν εἰς εὔκαιρον βοήθειαν.