HoseaKapittel 9

Gled deg ikke, Israel, juble ikke som de andre folk! For du har drevet hor, bort fra din Gud. Du har elsket skjøgelønn på alle treskeplasser.
Treskeplass og vinpresse skal ikke mette dem, og mosten skal svikte dem.
De skal ikke bli boende i Herrens land. Efraim skal vende tilbake til Egypt, og i Assyria skal de spise uren mat.
De skal ikke utøse vin som drikkoffer for Herren, og deres slaktoffer skal ikke behage ham. Det blir som sørgebrød for dem – alle som spiser av det, blir urene. For deres brød er bare for dem selv, det kommer ikke inn i Herrens hus.
Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, på Herrens festdag?
For se, de drar bort fra ødeleggelsen. Egypt skal samle dem, Memfis skal begrave dem. Nesler skal overta deres skatter av sølv, torner skal fylle deres telt.
Straffens dager er kommet, gjengjeldelsens dager er kommet – Israel skal få kjenne det! Profeten er en dåre, åndens mann er gal! For din misgjerning er stor og fiendskapet sterkt.
Efraim speider sammen med min Gud – en profet. Men en fuglefangersnare er på alle hans veier, fiendskap i hans Guds hus.
De har sunket dypt i fordervelse som i Gibeas dager. Han skal huske deres skyld, han skal straffe deres synder.
Som druer i ørkenen fant jeg Israel, som tidlig frukt på fikentreet så jeg deres fedre. Men de kom til Baal-Peor og viet seg til skammen, og de ble like avskyelige som det de elsket.
Efraims herlighet skal fly bort som en fugl – ingen fødsel, ikke svangerskap, ikke unnfangelse.
Selv om de fostrer opp sine barn, skal jeg gjøre dem barnløse, uten et menneske igjen. Ja, ve også over dem når jeg vender meg fra dem!
Efraim, slik jeg så det, var som Tyros, plantet på en vakker eng. Men Efraim må føre sine barn ut til slakteren.
Gi dem, Herre – hva skal du gi dem? Gi dem ufruktbart morsliv og uttørkede bryster!
All deres ondskap skjedde i Gilgal, for der begynte jeg å hate dem. På grunn av deres onde gjerninger skal jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg vil ikke fortsette å elske dem, alle deres ledere er opprørere.
Efraim er slått, deres rot er tørket bort, de bærer ingen frukt. Selv om de føder barn, skal jeg drepe deres dyrebare livsfrukt.
Min Gud skal forkaste dem fordi de ikke hørte på ham. De skal flakke om blant folkeslagene.