JobKapittel 33

Men nå, Job, hør på mine ord, og lytt til alt jeg sier.
וְֽאוּלָ֗ם שְׁמַֽע־נָ֣א אִיּ֣וֹב מִלָּ֑י וְֽכָל־דְּבָרַ֥י הַאֲזִֽינָה׃ ‬
Se, nå har jeg åpnet min munn, min tunge taler i min gane.
הִנֵּה־נָ֭א פָּתַ֣חְתִּי פִ֑י דִּבְּרָ֖ה לְשׁוֹנִ֣י בְחִכִּֽי׃ ‬
Mine ord er fra et oppriktig hjerte, og mine lepper uttaler kunnskap rent.
יֹֽשֶׁר־לִבִּ֥י אֲמָרָ֑י וְדַ֥עַת שְׂ֝פָתַ֗י בָּר֥וּר מִלֵּֽלוּ׃ ‬
Guds Ånd har skapt meg, og Den Allmektiges pust gir meg liv.
רֽוּחַ־אֵ֥ל עָשָׂ֑תְנִי וְנִשְׁמַ֖ת שַׁדַּ֣י תְּחַיֵּֽנִי׃ ‬
Hvis du kan, så svar meg! Forbered din sak og still deg fram for meg.
אִם־תּוּכַ֥ל הֲשִׁיבֵ֑נִי עֶרְכָ֥ה לְ֝פָנַ֗י הִתְיַצָּֽבָה׃ ‬
Se, jeg er som deg for Gud, også jeg er formet av leire.
הֵן־אֲנִ֣י כְפִ֣יךָ לָאֵ֑ל מֵ֝חֹ֗מֶר קֹרַ֥צְתִּי גַם־אָֽנִי׃ ‬
Se, min frykt skal ikke skremme deg, og min hånd skal ikke ligge tungt på deg.
הִנֵּ֣ה אֵ֭מָתִי לֹ֣א תְבַעֲתֶ֑ךָּ וְ֝אַכְפִּ֗י עָלֶ֥יךָ לֹא־יִכְבָּֽד׃ ‬
Du har sannelig talt i mine ører, og jeg har hørt lyden av dine ord:
אַ֭ךְ אָמַ֣רְתָּ בְאָזְנָ֑י וְק֖וֹל מִלִּ֣ין אֶשְׁמָֽע׃ ‬
«Jeg er ren, uten synd, jeg er uskyldig og har ingen misgjerning.»
זַ֥ךְ אֲנִ֗י בְּֽלִ֫י פָ֥שַׁע חַ֥ף אָנֹכִ֑י וְלֹ֖א עָוֺ֣ן לִֽי׃ ‬
«Se, han finner anklagepunkter mot meg, han regner meg som sin fiende.»
הֵ֣ן תְּ֭נוּאוֹת עָלַ֣י יִמְצָ֑א יַחְשְׁבֵ֖נִי לְאוֹיֵ֣ב לֽוֹ׃ ‬
«Han setter mine føtter i blokken, han vokter alle mine veier.»
יָשֵׂ֣ם בַּסַּ֣ד רַגְלָ֑י יִ֝שְׁמֹ֗ר כָּל־אָרְחֹתָֽי׃ ‬
Se, i dette har du ikke rett, svarer jeg deg, for Gud er større enn mennesket.
הֶן־זֹ֣את לֹא־צָדַ֣קְתָּ אֶעֱנֶ֑ךָּ כִּֽי־יִרְבֶּ֥ה אֱ֝ל֗וֹהַ מֵאֱנֽוֹשׁ׃ ‬
Hvorfor strides du med ham? Han gir jo ikke regnskap for alt han gjør.
מַ֭דּוּעַ אֵלָ֣יו רִיב֑וֹתָ כִּ֥י כָל־דְּ֝בָרָ֗יו לֹ֣א־יַעֲנֶֽה׃ ‬
For Gud taler på én måte, ja på to, men mennesket legger ikke merke til det.
כִּֽי־בְאַחַ֥ת יְדַבֶּר־אֵ֑ל וּ֝בִשְׁתַּ֗יִם לֹ֣א יְשׁוּרֶֽנָּה׃ ‬
I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller over mennesker, mens de slumrer på sitt leie.
בַּחֲל֤וֹם ׀ חֶזְי֬וֹן לַ֗יְלָה בִּנְפֹ֣ל תַּ֭רְדֵּמָה עַל־אֲנָשִׁ֑ים בִּ֝תְנוּמ֗וֹת עֲלֵ֣י מִשְׁכָּֽב׃ ‬
Da åpner han menneskers ører og forsegler sin formaning til dem,
אָ֣ז יִ֭גְלֶה אֹ֣זֶן אֲנָשִׁ֑ים וּבְמֹ֖סָרָ֣ם יַחְתֹּֽם׃ ‬
for å vende mennesket bort fra dets gjerninger og holde hovmod borte fra mannen.
לְ֭הָסִיר אָדָ֣ם מַעֲשֶׂ֑ה וְגֵוָ֖ה מִגֶּ֣בֶר יְכַסֶּֽה׃ ‬
Han holder hans sjel tilbake fra graven og hans liv fra å gå under for sverdet.
יַחְשֹׂ֣ךְ נַ֭פְשׁוֹ מִנִּי־שָׁ֑חַת וְ֝חַיָּת֗וֹ מֵעֲבֹ֥ר בַּשָּֽׁלַח׃ ‬
Han tuktes også med smerte på sitt leie, med stadig verking i sine ben.
וְהוּכַ֣ח בְּ֭מַכְאוֹב עַל־מִשְׁכָּב֑וֹ *וריב **וְר֖וֹב עֲצָמָ֣יו אֵתָֽן׃ ‬
Hans liv avskyr brød, og hans sjel avskyr den mest utsøkte mat.
וְזִֽהֲמַ֣תּוּ חַיָּת֣וֹ לָ֑חֶם וְ֝נַפְשׁ֗וֹ מַאֲכַ֥ל תַּאֲוָֽה׃ ‬
Hans kropp tæres bort så den ikke kan sees, og hans ben som ikke var synlige, stikker nå fram.
יִ֣כֶל בְּשָׂר֣וֹ מֵרֹ֑אִי *ושפי **וְשֻׁפּ֥וּ עַ֝צְמוֹתָ֗יו לֹ֣א רֻאּֽוּ׃ ‬
Hans sjel nærmer seg graven, og hans liv nærmer seg dødens budbringere.
וַתִּקְרַ֣ב לַשַּׁ֣חַת נַפְשׁ֑וֹ וְ֝חַיָּת֗וֹ לַֽמְמִתִֽים׃ ‬
Men hvis det finnes en engel hos ham, en talsmann, én blant tusen, som kan fortelle mennesket hva som er rett for det,
אִם־יֵ֤שׁ עָלָ֨יו ׀ מַלְאָ֗ךְ מֵלִ֗יץ אֶחָ֥ד מִנִּי־אָ֑לֶף לְהַגִּ֖יד לְאָדָ֣ם יָשְׁרֽוֹ׃ ‬
da vil han være nådig mot ham og si: «Fri ham fra å gå ned i graven, jeg har funnet en løsepenge.»
וַיְחֻנֶּ֗נּוּ וַיֹּ֗אמֶר פְּ֭דָעֵהוּ מֵרֶ֥דֶת שָׁ֗חַת מָצָ֥אתִי כֹֽפֶר׃ ‬
Hans kropp blir friskere enn i ungdommen, han vender tilbake til sin ungdoms dager.
רֻֽטֲפַ֣שׁ בְּשָׂר֣וֹ מִנֹּ֑עַר יָ֝שׁ֗וּב לִימֵ֥י עֲלוּמָֽיו׃ ‬
Han ber til Gud, og Gud har behag i ham. Han ser Guds ansikt med jubel, og Gud gir mennesket tilbake dets rettferdighet.
יֶעְתַּ֤ר אֶל־אֱל֨וֹהַּ ׀ וַיִּרְצֵ֗הוּ וַיַּ֣רְא פָּ֭נָיו בִּתְרוּעָ֑ה וַיָּ֥שֶׁב לֶ֝אֱנ֗וֹשׁ צִדְקָתֽוֹ׃ ‬
«Jeg syndet og forvrengte det rette, men det ble meg ikke gjengjeldt.»
יָשֹׁ֤ר ׀ עַל־אֲנָשִׁ֗ים וַיֹּ֗אמֶר חָ֭טָאתִי וְיָשָׁ֥ר הֶעֱוֵ֗יתִי וְלֹא־שָׁ֥וָה לִֽי׃ ‬
Han frikjøpte min sjel fra å gå ned i graven, og mitt liv skal se lyset.
פָּדָ֣ה *נפשי **נַ֭פְשׁוֹ מֵעֲבֹ֣ר בַּשָּׁ֑חַת *וחיתי **וְ֝חַיָּתוֹ בָּא֥וֹר תִּרְאֶֽה׃ ‬
Se, alt dette gjør Gud, to ganger, ja tre ganger med et menneske,
הֶן־כָּל־אֵ֭לֶּה יִפְעַל־אֵ֑ל פַּעֲמַ֖יִם שָׁל֣וֹשׁ עִם־גָּֽבֶר׃ ‬
for å føre hans sjel tilbake fra graven, så han kan opplyses med de levendes lys.
לְהָשִׁ֣יב נַ֭פְשׁוֹ מִנִּי־שָׁ֑חַת לֵ֝א֗וֹר בְּא֣וֹר הַֽחַיִּים׃ ‬
Gi akt, Job, hør på meg! Ti still, og la meg tale.
הַקְשֵׁ֖ב אִיּ֥וֹב שְֽׁמַֽע־לִ֑י הַ֝חֲרֵ֗שׁ וְאָנֹכִ֥י אֲדַבֵּֽר׃ ‬
Hvis du har noe å si, så svar meg! Tal, for jeg ønsker å gi deg rett.
אִם־יֵשׁ־מִלִּ֥ין הֲשִׁיבֵ֑נִי דַּ֝בֵּ֗ר כִּֽי־חָפַ֥צְתִּי צַדְּקֶֽךָּ׃ ‬
Hvis ikke, så hør på meg! Ti still, og jeg vil lære deg visdom.
אִם־אַ֭יִן אַתָּ֥ה שְֽׁמַֽע־לִ֑י הַ֝חֲרֵ֗שׁ וַאֲאַלֶּפְךָ֥ חָכְמָֽה׃ ס ‬