JohannesKapittel 21

Vis tegnet153 store fisker

Etter oppstandelsen viser Jesus seg for disiplene ved Tiberias-sjøen. Den mirakuløse fiskefangsten minner om kallet ved sjøen, og Jesus gjeninnsetter Peter etter hans fornektelse.

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Jesus viser seg i GalileaMJ

Johannes har den mirakuløse fiskefangsten og Peters gjenoppreisning.

16Dei elleve læresveinane drog til Galilea, til det fjellet der Jesus hadde sagt dei skulle møta han.

17Då dei såg han, fall dei ned og tilbad han, men nokre tvila.

18Då steig Jesus fram og tala til dei og sa: «Eg har fått all makt i himmelen og på jorda.

19Gå difor ut og gjer alle folkeslag til læresveinar, og døyp dei til Faderens og Sonens og Den heilage andens namn,

20og lær dei å halda alt det eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar, heilt til tidsalderen endar.»

Johannes(du leser)

1Etter dette synte Jesus seg på nytt for læresveinane ved Tiberiassjøen. Det gjekk til på denne måten:

2Simon Peter, Tomas som vart kalla Tvillingen, Natanael frå Kana i Galilea, Sebedeus-sønene og to andre av læresveinane hans var saman.

3Simon Peter sa til dei: «Eg går ut og fiskar.» Dei sa til han: «Vi går med deg, vi òg.» Dei gjekk ut og steig i båten, men den natta fekk dei ingenting.

4Då det tok til å lysna av dag, stod Jesus på stranda. Men læresveinane skjøna ikkje at det var Jesus.

5Jesus sa til dei: «Born, har de noko fisk?» Dei svara han: «Nei.»

6Han sa til dei: «Kast garnet på høgre sida av båten, så skal de finna.» Dei kasta det ut, og no greidde dei ikkje å dra det inn att på grunn av all fisken.

7Då sa den læresveinen som Jesus hadde kjær, til Peter: «Det er Herren!» Då Simon Peter høyrde at det var Herren, batt han kappa om seg, for han var naken, og kasta seg i sjøen.

8Dei andre læresveinane kom med båten og drog garnet med fisken etter seg, for dei var ikkje langt frå land, berre omkring to hundre alner.

9Då dei kom i land, såg dei eit kolbål der, med fisk oppå og brød.

10Jesus sa til dei: «Kom hit med noko av fisken de nettopp fekk.»

11Simon Peter gjekk då om bord og drog garnet på land. Det var fullt av stor fisk, eitt hundre og femtitre i alt. Og endå det var så mange, rivna ikkje garnet.

12Jesus sa til dei: «Kom og få mat!» Ingen av læresveinane våga å spørja han: «Kven er du?» For dei visste at det var Herren.

13Jesus kom og tok brødet og gav dei, og like eins fisken.

14Dette var tredje gongen Jesus synte seg for læresveinane etter at han hadde stått opp frå dei døde.

15Då dei hadde ete, sa Jesus til Simon Peter: «Simon, son til Johannes, elskar du meg meir enn desse?» Han svara: «Ja, Herre, du veit at eg har deg kjær.» Jesus sa til han: «Fø lamma mine.»

16Så sa han til han andre gongen: «Simon, son til Johannes, elskar du meg?» Han svara: «Ja, Herre, du veit at eg har deg kjær.» Jesus sa til han: «Gjet sauene mine.»

17Så sa han tredje gongen: «Simon, son til Johannes, har du meg kjær?» Peter vart lei seg fordi Jesus spurde han tredje gongen: «Har du meg kjær?» Og han sa til han: «Herre, du veit alt, du veit at eg har deg kjær.» Jesus sa til han: «Fø sauene mine.»

18Sanneleg, sanneleg, eg seier deg: Då du var ung, batt du beltet om deg sjølv og gjekk dit du ville. Men når du blir gammal, skal du retta ut hendene dine, og ein annan skal binda beltet om deg og føra deg dit du ikkje vil.

19Dette sa han for å peika på kva slags død Peter skulle herleggjera Gud med.

20Det var han som hadde lent seg inn til brystet hans under måltidet og spurt: «Herre, kven er det som skal svika deg?»

21Då Peter såg han, sa han til Jesus: «Herre, kva med han?»

22Jesus sa til han: «Om eg vil at han skal bli verande til eg kjem, kva har du med det? Følg du meg!»

23Så kom det ordet ut mellom brørne at denne læresveinen ikkje skulle døy. Men Jesus sa ikkje til han at han ikkje skulle døy, berre: «Om eg vil at han skal bli verande til eg kjem, kva har du med det?»

Etter dette synte Jesus seg på nytt for læresveinane ved Tiberiassjøen. Det gjekk til på denne måten:
Etter dette viste Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberiassjøen. Det skjedde på denne måten:
Simon Peter, Tomas som vart kalla Tvillingen, Natanael frå Kana i Galilea, Sebedeus-sønene og to andre av læresveinane hans var saman.
Simon Peter, Tomas som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen.
Simon Peter sa til dei: «Eg går ut og fiskar.» Dei sa til han: «Vi går med deg, vi òg.» Dei gjekk ut og steig i båten, men den natta fekk dei ingenting.
Simon Peter sa til dem: «Jeg drar ut for å fiske.» De sa til ham: «Vi kommer også med deg.» De gikk ut og steg om bord i båten, men den natten fikk de ingenting.
Då det tok til å lysna av dag, stod Jesus på stranda. Men læresveinane skjøna ikkje at det var Jesus.
Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene skjønte ikke at det var Jesus.
Jesus sa til dei: «Born, har de noko fisk?» Dei svara han: «Nei.»
Jesus sa til dem: «Barn, har dere noe fisk?» De svarte ham: «Nei.»
Han sa til dei: «Kast garnet på høgre sida av båten, så skal de finna.» Dei kasta det ut, og no greidde dei ikkje å dra det inn att på grunn av all fisken.
Han sa til dem: «Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere finne.» De kastet det ut, og nå klarte de ikke å dra det inn på grunn av den store mengden fisk.
Då sa den læresveinen som Jesus hadde kjær, til Peter: «Det er Herren!» Då Simon Peter høyrde at det var Herren, batt han kappa om seg, for han var naken, og kasta seg i sjøen.
Da sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg, for han var naken, og kastet seg i sjøen.
Dei andre læresveinane kom med båten og drog garnet med fisken etter seg, for dei var ikkje langt frå land, berre omkring to hundre alner.
De andre disiplene kom med båten og dro garnet med fiskene etter seg. De var nemlig ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen.
Då dei kom i land, såg dei eit kolbål der, med fisk oppå og brød.
Da de kom i land, så de et bål der med fisk på, og brød.
Jesus sa til dei: «Kom hit med noko av fisken de nettopp fekk.»
Jesus sa til dem: «Kom hit med noen av fiskene dere nettopp fikk.»
Simon Peter gjekk då om bord og drog garnet på land. Det var fullt av stor fisk, eitt hundre og femtitre i alt. Og endå det var så mange, rivna ikkje garnet.
Simon Peter gikk om bord og dro garnet i land, fullt av store fisker, ett hundre og femtitre i alt. Og selv om det var så mange, revnet ikke garnet.
Jesus sa til dei: «Kom og få mat!» Ingen av læresveinane våga å spørja han: «Kven er du?» For dei visste at det var Herren.
Jesus sa til dem: «Kom og spis!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren.
Jesus kom og tok brødet og gav dei, og like eins fisken.
Jesus kom og tok brødet og ga dem, og likeså fisken.
Dette var tredje gongen Jesus synte seg for læresveinane etter at han hadde stått opp frå dei døde.
Dette var tredje gang Jesus viste seg for disiplene etter at han var reist opp fra de døde.
Då dei hadde ete, sa Jesus til Simon Peter: «Simon, son til Johannes, elskar du meg meir enn desse?» Han svara: «Ja, Herre, du veit at eg har deg kjær.» Jesus sa til han: «Fø lamma mine.»
Da de hadde spist, sa Jesus til Simon Peter: «Simon, Johannes' sønn, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg er glad i deg.» Jesus sa til ham: «Fø lammene mine.»
Så sa han til han andre gongen: «Simon, son til Johannes, elskar du meg?» Han svara: «Ja, Herre, du veit at eg har deg kjær.» Jesus sa til han: «Gjet sauene mine.»
Han sa til ham igjen, for andre gang: «Simon, Johannes' sønn, elsker du meg?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg er glad i deg.» Jesus sa til ham: «Vær gjeter for fårene mine.»
Så sa han tredje gongen: «Simon, son til Johannes, har du meg kjær?» Peter vart lei seg fordi Jesus spurde han tredje gongen: «Har du meg kjær?» Og han sa til han: «Herre, du veit alt, du veit at eg har deg kjær.» Jesus sa til han: «Fø sauene mine.»
Han sa til ham for tredje gang: «Simon, Johannes' sønn, er du glad i meg?» Peter ble bedrøvet fordi han spurte ham for tredje gang: «Er du glad i meg?» Og han sa til ham: «Herre, du vet alt, du vet at jeg er glad i deg.» Jesus sa til ham: «Fø fårene mine.»
Sanneleg, sanneleg, eg seier deg: Då du var ung, batt du beltet om deg sjølv og gjekk dit du ville. Men når du blir gammal, skal du retta ut hendene dine, og ein annan skal binda beltet om deg og føra deg dit du ikkje vil.
Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, klædde du deg selv og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde deg og føre deg dit du ikke vil.
Dette sa han for å peika på kva slags død Peter skulle herleggjera Gud med.
Dette sa han for å vise hva slags død Peter skulle ære Gud med. Og da han hadde sagt dette, sa han til ham: «Følg meg!»
Det var han som hadde lent seg inn til brystet hans under måltidet og spurt: «Herre, kven er det som skal svika deg?»
Peter snudde seg og så at den disippelen som Jesus elsket, fulgte etter – han som hadde lent seg mot Jesu bryst under måltidet og spurt: «Herre, hvem er det som skal forråde deg?»
Då Peter såg han, sa han til Jesus: «Herre, kva med han?»
Da Peter så ham, sa han til Jesus: «Herre, hva med ham?»
Jesus sa til han: «Om eg vil at han skal bli verande til eg kjem, kva har du med det? Følg du meg!»
Jesus sa til ham: «Om jeg vil at han skal bli til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!»
Så kom det ordet ut mellom brørne at denne læresveinen ikkje skulle døy. Men Jesus sa ikkje til han at han ikkje skulle døy, berre: «Om eg vil at han skal bli verande til eg kjem, kva har du med det?»
Derfor spredte det seg et rykte blant brødrene om at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke til ham at han ikke skulle dø, bare: «Om jeg vil at han skal bli til jeg kommer, hva angår det deg?»
Det er denne læresveinen som vitnar om alt dette og har skrive det ned. Og vi veit at vitnemålet hans er sant.
Det er denne disippelen som vitner om dette og som har skrevet dette. Og vi vet at hans vitnesbyrd er sant.
Jesus gjorde òg mykje anna. Om alt skulle skrivast ned, kvar ting for seg, trur eg ikkje heile verda ville romma alle dei bøkene som då måtte skrivast.
Jesus gjorde også mye annet. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden kunne romme de bøkene som da måtte skrives.