KolosserneKapittel 3

Når de då er oppreiste med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sit ved Guds høgre hand.
Lat sinnet vera vendt mot det som er der oppe, ikkje mot det som er på jorda.
For de har døydd, og livet dykkar er løynt med Kristus i Gud.
Når Kristus, livet dykkar, blir openberra, då skal også de bli openberra med han i herlegdom.
Så drep då det jordiske i dykk: seksuell umoral, ureinskap, lidenskap, vond lyst og grådighet, som er avgudsdyrking.
På grunn av dette kjem Guds vreide over dei ulydige.
Mellom dei gjekk også de ein gong, då de levde i dette.
Men no skal de leggja av alt dette: sinne, raseri, vondskap, spott og skammeleg tale frå munnen dykkar.
Lyg ikkje for kvarandre! De har jo kledd av dykk det gamle mennesket med gjerningane dess,
og kledd dykk i det nye mennesket, som blir fornya til kunnskap etter biletet av han som skapte det.
Her er det ikkje grekar og jøde, omskoren og uomskoren, barbar, skytar, slave eller fri, men Kristus er alt og i alle.
Kled dykk då, som Guds utvalde, heilage og elska, i inderleg medkjensle, godleik, audmjukskap, mildskap og tolmod.
Ber over med kvarandre og tilgjev kvarandre om nokon har noko å klaga ein annan for. Liksom Herren har tilgjeve dykk, skal også de tilgje.
Og over alt dette: kjærleiken, som er bandet som bind saman til fullending.
Lat Kristi fred råda i hjarta dykkar, den freden de vart kalla til i éin kropp. Og ver takksame!
Lat Kristi ord bu rikeleg i dykk, så de i all visdom underviser og formanar kvarandre med salmar, hymner og åndelege songar, og syng av nåde i hjarta for Gud.
Og alt de gjer, i ord eller gjerning, gjer alt i Herren Jesu namn, og takk Gud Far gjennom han.
De koner, underordna dykk mennene dykkar, slik det sømer seg i Herren.
De menn, elsk konene dykkar og ver ikkje harde mot dei.
De born, ver lydige mot foreldra dykkar i alle ting, for dette er velbehagelegt i Herren.
De fedrar, eggja ikkje borna dykkar, så dei ikkje mistar motet.
De slavar, ver lydige i alle ting mot dei jordiske herrane dykkar, ikkje med augneteneste som dei som vil gjera menneske til lags, men med eit oppriktig hjarte i ærefrykt for Herren.
Alt de gjer, gjer det av heile sjela, som for Herren og ikkje for menneske.
De veit at de skal få arven som løn frå Herren. Det er Herren Kristus de tener.
For den som gjer urett, skal få att det urette han har gjort, og her er det ikkje personsans.