MikaKapittel 1

Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet i de dagene da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda – det han skuet om Samaria og Jerusalem.
Herrens ord som kom til Mika frå Moresjet, i dei dagane Jotam, Akas og Hiskia var kongar i Juda. Dette er det han såg om Samaria og Jerusalem.
Hør, alle folk! Lytt, du jord og alt som fyller den! Måtte Herren Gud være vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.
Høyr, alle de folk! Lytt, du jord og alt som fyller deg! Herren, Herren skal vera vitne mot dykk, Herren frå sitt heilage tempel.
For se, Herren går ut fra sitt sted, han stiger ned og trår på jordens høyder.
For sjå, Herren går ut frå sin stad, han stig ned og trør på høgdene på jorda.
Fjellene smelter under ham, og dalene revner – som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
Fjella smeltar under han, og dalane rivnar, som voks for elden, som vatn som strøymer nedover ei bratt li.
Alt dette skjer på grunn av Jakobs opprør og Israels hus' synder. Hvem er Jakobs opprør? Er det ikke Samaria? Og hvem står bak Judas offerhøyder? Er det ikke Jerusalem?
Alt dette skjer på grunn av Jakobs brot og syndene til Israels hus. Kva er Jakobs brot? Er det ikkje Samaria? Og kva er høgdene til Juda? Er det ikkje Jerusalem?
Derfor vil jeg gjøre Samaria til en steinrøys på marken, til et sted hvor vintrær plantes. Jeg vil kaste steinene hennes ned i dalen og blottlegge grunnmurene hennes.
Difor vil eg gjera Samaria til ei steinrøys på marka, til ein stad der ein plantar vinranker. Eg vil rulla steinane hennar ned i dalen og leggja grunnvollane hennar bare.
Alle hennes utskårne gudebilder skal knuses, all hennes horelønn skal brennes i ild, og alle hennes avguder skal jeg legge øde. For av horelønn har hun samlet dem, og til horelønn skal de vende tilbake.
Alle utskorne gudebileta hennar skal knusast, all horløna hennar skal brennast opp i eld, og alle avgudane hennar vil eg leggja øyde. For av horeløn samla ho det, og til horeløn skal det venda attende.
Derfor vil jeg klage og jamre, jeg vil gå avkledd og naken. Jeg vil jamre som sjakaler og klage som strutser.
Difor vil eg klaga og jamra, eg vil gå avkledd og naken. Eg vil yla som sjakalar og syrgja som strutsar.
For hennes sår er ulegelige. Det har nådd helt til Juda, det rekker til mitt folks port, helt til Jerusalem.
For såret hennar kan ikkje lækjast, det har nådd heilt til Juda, det har kome til porten åt folket mitt, heilt til Jerusalem.
Fortell det ikke i Gat, gråt slett ikke! I Bet-Leafra, velt dere i støvet!
Fortel det ikkje i Gat, gråt ikkje høgt! I Bet-Leafra, velt deg i støvet!
Dra bort, du som bor i Sjafir, i skam og nakenhet! De som bor i Saanan, våger ikke å gå ut. Sorgen i Bet-Ha'esel tar fra dere deres fotfeste.
Dra bort, du som bur i Sjafir, naken og skamfull! Ho som bur i Saanan, kjem ikkje ut. Klageropet i Bet-Haesel tek frå dykk fotfestet.
For hun som bor i Marot, vrir seg i smerte og venter på noe godt, for ulykke har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.
For ho som bur i Marot, vrir seg i smerte etter det gode, for ulukke har kome ned frå Herren til Jerusalems port.
Spenn hestene for vognen, du som bor i Lakisj! Du var begynnelsen til synd for Sions datter, for hos deg ble Israels opprør funnet.
Spenn hestane for vogna, du som bur i Lakisj! Du var opphavet til synd for Sions dotter, for hjå deg vart Israels brot funne.
Derfor må du gi avskjedsgaver til Moresjet-Gat. Aksibs hus skal bli til en skuffelse for Israels konger.
Difor må du gje avskjedsgåver til Moresjet-Gat. Husa i Aksib skal verta til ei skuffing for Israels kongar.
Enda en erobrer skal jeg bringe over deg, du som bor i Maresja. Israels herlighet skal komme til Adullam.
Endå ein gong skal eg føra ein ervar over deg, du som bur i Maresja. Israels herlegdom skal koma til Adullam.
Klipp av håret og barbér deg for barna du elsker! Gjør din flintskalle bred som gribbens, for de er ført bort fra deg i fangenskap.
Klipp av håret ditt og rak deg skalla i sorg over borna du er så glad i. Gjer den snaue flekken din brei som gribben, for dei er førte bort frå deg i fangenskap.