Den tidlege kyrkjaGuds motstanderBedragerFalsk herskerDen lovløseEndetidsskikkelseEskatologisk skikkelse
Antikrist er en sentral skikkelse i nytestamentlig og kristen eskatologi, kjent som den ultimate motstanderen av Kristus og hans folk. Selve betegnelsen 'Antikrist' forekommer utelukkende i Johannesbrevene, der apostelen bruker den både om enhver ånd eller person som fornekter at Jesus Kristus er kommet i kjødet, og som en profetisk peker mot en kommende endetidsskikkelse som vil bedra mange. Paulus omtaler en beslektet skikkelse som «den lovløse» og «fortapelsens sønn» – en som vil opphøye seg over alt som kalles Gud og til og med sette seg i Guds tempel. I Åpenbaringen knyttes denne motstanderskikkelsen til «dyret fra havet», som gis makt over jordens folk og fører krig mot de hellige, men som til slutt blir fullstendig beseiret ved Kristi gjenkomst. Gammeltestamentlige profetier, særlig i Daniels bok om «det lille hornet» og den hovmodige kongen, danner en viktig bakgrunn for disse nytestamentlige forestillingene. Slik sammenflettes flere bibelske tradisjoner til bildet av en endelig motstander som til sist bukker under for Guds suverene makt.
Nøkkelhendingar
Gammeltestamentlig bakgrunn hos Daniel
Daniels profetier om et lite horn som taler store ord mot Den Høyeste, og en konge som opphøyer seg over enhver gud, danner en viktig bakgrunn for de nytestamentlige antikristforestillingene.
8Medan eg såg nøye på horna, sjå, då kom det opp eit anna lite horn mellom dei, og tre av dei første horna vart rivne opp framfor det. Og sjå, dette hornet hadde auge som menneskeauge og ein munn som tala store ord.
24Dei ti horna er ti kongar som skal stå fram frå dette riket. Etter dei skal ein annan stå fram, han skal vera ulik dei tidlegare, og han skal audmjuka tre kongar.
25Han skal tala ord mot Den høgste og trøytta ut dei heilage åt Den høgste. Han skal setja seg føre å endra tider og lov, og dei skal gjevast i hans hand for éi tid, tider og ei halv tid.
36Kongen skal gjera som han vil. Han skal opphøgja seg og gjera seg stor over kvar gud. Mot gudars Gud skal han tala uhøyrde ting. Han skal ha framgang til vreiden er fullenda, for det som er fastsett, skal skje.
39Han skal gjera dei sterkaste festningane til bustad for ein framand gud. Dei som vedkjenner seg denne guden, skal han gje stor ære, han skal setja dei til å rå over mange, og han skal dela ut jord som løn.
Apostelen Johannes advarer menighetene om at mange antikrister allerede har stått fram, som fornekter Faderen og Sønnen. Dette er tegn på at den siste tid er kommet.
18Born, det er den siste timen. Og slik de har høyrt at Antikrist kjem, så har det alt no stått fram mange antikristar. Av dette veit vi at det er den siste timen.
19Dei gjekk ut frå oss, men dei var ikkje av oss. For hadde dei vore av oss, ville dei ha blitt verande hos oss. Men det hende for at det skulle bli openbert at ikkje alle er av oss.
Johannes oppfordrer de troende til å prøve åndene, for mange falske profeter har gått ut i verden. Enhver ånd som ikke bekjenner Jesus Kristus kommet i kjødet, er antikristens ånd.
Paulus beskriver den lovløse som skal komme før Herrens dag. Han vil sette seg i Guds tempel og gi seg ut for å være Gud, men Herren Jesus skal tilintetgjøre ham med pusten fra sin munn.
2Lat dykk ikkje så snart bli skaka i sinnet eller urolege, verken ved ei åndsopenbaring, ved eit ord eller ved eit brev som skal vera frå oss, om at Herrens dag alt er komen.
Johannes ser i et syn et dyr stige opp av havet, som får makt over alle folk og stammer. Det fører krig mot de hellige og taler spottende ord mot Gud, noe som tradisjonelt knyttes til antikristskikkelsen.
Dyret og den falske profeten blir til slutt beseiret og kastet levende i ildsjøen når Kristus kommer tilbake i herlighet, noe som markerer Guds endelige seier over ondskapen.
20Og dyret vart gripen, og saman med det den falske profeten som hadde gjort teikn framfor det – teikn som han hadde villleia dei med som tok merket til dyret og dei som tilbad biletet av det. Desse to vart kasta levande i eldsjøen som brenn med svovel.
10Og Djevelen, som hadde ført dei vill, vart kasta i sjøen med eld og svovel, der dyret og den falske profeten er. Der skal dei pinast dag og natt i all æve.