Hebron var en sønn av Kehat, sønnesønn av Levi, og en av de levittiske klanlederne. Hans etterkommere, hebronittene, fikk spesifikke oppgaver knyttet til tjenesten i tabernakelet og senere i tempelet. Han er en viktig figur i den levittiske slektshistorien.
Under kong Davids tid ble hebronittene tildelt viktige administrative og religiøse oppgaver, inkludert tilsyn over Israels anliggender vest for Jordan.
30Av hebronittane hadde Hasabja og brørne hans, tusen sju hundre dugande menn, tilsyn med Israel vest for Jordan i alt som gjaldt Herrens teneste og tenesta for kongen.
31Av hebronittane var Jeria overhovudet. I det førtiande året av Davids regjeringstid vart det gjort undersøkingar om ættene til hebronittane, og det vart funne dugande krigarar mellom dei i Jaser i Gilead.
32Brørne hans, to tusen sju hundre dugande menn og familieoverhovud, vart av kong David sette over rubenittane, gadittane og den halve Manasse-stammen i alle saker som gjaldt Gud og i saker som gjaldt kongen.