Utgangen frå EgyptØversteprestProfetTalsmann for MosesLederForbederca. 1530–1407 f.Kr. (døde 123 år gammel)
Aron, Moses' eldre bror fra Levis stamme, ble utpekt av Gud som profet og talsmann for Moses overfor Farao under utferden fra Egypt. Som Israels første øversteprest innledet han en prestetjeneste som skulle bestå gjennom generasjoner, og han ledet folket i tilbedelse og offerhandlinger ved tabernaklet. Trass i alvorlige feiltrinn – fremfor alt da han ga etter for folkets press og laget gullkalven – bekreftet Gud hans kall ved å la staven hans blomstre og bære mandler. Aron viste også sin forbederrolle da han stilte seg mellom de levende og de døde med røkelseskaret og stanset en dødelig plage. Det aronittiske presteskapet dannet grunnlaget for den gammeltestamentlige offertjenesten og pekte fremover mot den endelige øverstepresten i Kristi prestedømme etter Melkisedeks ordning.
Gud sendte Aron for å møte Moses i ørkenen og være hans talsmann, fordi Moses mente han ikke kunne tale godt nok. Aron skulle tale til folket og til Farao på Moses' vegne.
14Då vart Herren sint på Moses og sa: «Har du ikkje ein bror, levitten Aron? Eg veit at han talar godt. Og sjå, no er han på veg for å møta deg, og han vil gleda seg i hjarta når han ser deg.
Aron talte til Farao på Moses' vegne og kastet sin stav foran Farao og hans tjenere, og staven ble til en slange. Da egypternes vismenn gjorde det samme med sine trolldomskunster, slukte Arons stav deres staver.
Da Moses var lenge borte på Sinai-fjellet, ga Aron etter for folkets press og laget en gullkalv av deres gullsmykker. Folket tilba kalven, noe som førte til Guds vrede og alvorlige konsekvenser for Israel.
1Då folket såg at Moses drygde med å koma ned frå fjellet, samla dei seg kring Aron og sa til han: «Kom, lag gudar for oss som kan gå føre oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp frå Egypt, vi veit ikkje kva som har hendt med han.»
4Han tok imot gullet frå dei, forma det med eit graveringsverktøy og laga ein støypt kalv. Då sa dei: «Dette er gudane dine, Israel, som førte deg opp frå Egypt!»
Aron og hans sønner ble innviet til prestetjeneste gjennom et syv dagers rituale som inkluderte vasking, ikleding av hellige klær, salving med olje og frembæring av offer.
30Moses tok noko av salvingsoljen og av blodet som var på altaret, og skvetta på Aron og kleda hans og på sønene hans og kleda deira. Slik helga han Aron og kleda hans og sønene hans og kleda deira.
Da en pest rammet Israels folk etter Korahs opprør, tok Aron røkelseskaret og stilte seg mellom de døde og de levende, og plagen stanset. Denne handlingen viste Arons forbederrolle som øversteprest.
11Moses sa til Aron: «Ta glopanna og legg eld frå altaret i henne, legg på røykjelse og skund deg til forsamlinga og gjer soning for dei! For vreiden har gått ut frå Herren, plaga har alt teke til.»
12Aron tok glopanna, slik Moses hadde sagt, og sprang midt inn i forsamlinga. Og sjå, plaga hadde alt teke til mellom folket. Han la på røykjelse og gjorde soning for folket.
Da det oppstod opprør mot Arons prestedømme, lot Gud hans stav blomstre og bære modne mandler over natten som et tegn på at Aron var Guds utvalgte prest. Staven ble oppbevart som et varig vitnesbyrd.
17«Tal til Israels born og ta imot ein stav frå kvar av dei, éin stav for kvart fedrehus, frå alle leiarane deira, tolv stavar. Skriv namnet til kvar mann på staven hans.
21Moses tala til Israels born, og alle leiarane deira gav han ein stav kvar, ein stav for kvar leiar etter fedrehusa deira, tolv stavar. Arons stav var mellom stavane deira.
23Dagen etter gjekk Moses inn i vitnemålets telt, og sjå, Arons stav for Levis hus hadde blømt. Han hadde skote knoppar, stod i blom og bar modne mandlar.
25Herren sa til Moses: «Ber Arons stav attende og legg han framfor vitnemålet. Han skal takast vare på som eit teikn for dei opprørske, så det kan bli slutt på murringa deira mot meg, og dei ikkje skal døy.»
Aron døde på fjellet Hor ved grensen til Edom-landet. Før sin død ble hans øversteprestlige klær tatt av ham og gitt til hans sønn Eleasar, som overtok prestetjenesten. Hele Israel sørget over Aron i tretti dager.
24«Aron skal samlast til folket sitt. Han skal ikkje koma inn i det landet eg har gjeve Israelsfolket, fordi de var ulydige mot mitt ord ved Meriba-vatnet.