Selofhad var en mann fra Manasses stamme som døde i ørkenen uten å etterlate seg sønner. Hans fem døtre tok saken sin til Moses og fikk medhold i at de kunne arve sin fars jordlodd, noe som førte til en viktig lovendring i Israel angående kvinners arverett.
3Far vår døydde i øydemarka. Han var ikkje mellom dei som slo seg saman mot Herren i Korahs flokk, men han døydde for si eiga synd. Han hadde ingen søner.
De fem døtrene til Selofhad – Mahla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa – stilte seg foran Moses, presten Eleasar og lederne ved inngangen til telthelligdommen og krevde å få arve sin fars jordlodd.
1Døtrene til Selofhad, son til Hefer, son til Gilead, son til Makir, son til Manasse, frå slektene til Manasse, son til Josef, kom fram. Namna på døtrene hans var Maḥla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa.
3Far vår døydde i øydemarka. Han var ikkje mellom dei som slo seg saman mot Herren i Korahs flokk, men han døydde for si eiga synd. Han hadde ingen søner.
Gjennom Selofhads døtres sak ble det fastsatt en ny lov om arverett: Hvis en mann dør uten sønner, skal arven gå til hans døtre, og videre til andre slektninger om det ikke finnes døtre.
11Har ikkje far hans brør, skal de gje arven hans til den næraste slektningen i slekta hans, og han skal arva henne. Dette skal vera ei rettsordning for israelittane, slik Herren har pålagt Moses.
Lederne i Manasses ætt tok opp bekymringen om at arven kunne gå ut av stammen dersom døtrene giftet seg utenfor. Moses fastslo at Selofhads døtre måtte gifte seg innen sin fars stamme for å beholde arven.
1Overhovuda for ættene i slekta til Gilead, son til Makir, son til Manasse, av slektene til Josefs søner, kom fram og tala framfor Moses og framfor hovdingane, overhovuda for ættene til Israels born.
2Dei sa: «Herren påla herren vår å gje landet som arv ved loddkasting til Israels born, og herren vår vart pålagd av Herren å gje arven til Selofhad, bror vår, til døtrene hans.»
3Dersom dei blir gifte med nokon frå dei andre stammane til Israels born, vil arven deira bli teken frå arven til fedrane våre og lagd til arven til den stammen dei kjem til å høyra til. Slik vil ein del av vår arvelodd bli teken frå oss.
4Og når jubelåret kjem for Israels born, vil arven deira bli lagd til arven til den stammen dei høyrer til, og arven deira vil bli teken frå arven til stammen til fedrane våre.»
6Dette er det Herren har påbode om døtrene til Selofhad: Dei kan gifta seg med kven dei synest er best, men dei må gifta seg innanfor slekta til stammen til far sin.
7Slik skal ikkje arven til Israels born gå frå stamme til stamme, for kvar og ein av Israels born skal halda fast ved arven til stammen til fedrane sine.
8Og kvar dotter som arvar eigedom i nokon av stammane til Israels born, skal gifta seg med ein frå slekta til stammen til far sin, så Israels born kan arva kvar sin arv frå fedrane sine.