OrdspråkeneKapittel 27

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Skryt ikke av morgendagen, for du vet ikke hva dagen vil bringe.

La en fremmed rose deg, ikke din egen munn, la en du ikke kjenner gjøre det, ikke dine egne lepper.

Stein er tung og sand veier mye, men en dåres harme er tyngre enn begge deler.

Vrede er grusom og sinne flommer over, men hvem kan stå imot sjalusi?

Åpen irettesettelse er bedre enn kjærlighet som holdes skjult.

Sår fra en venn er troverdige, men overstrømmende er kyss fra en fiende.

Den som er mett, forakter honning, men for den som er sulten, smaker alt bittert søtt.

Som en fugl som flakker bort fra sitt rede, slik er en mann som vandrer bort fra sitt hjemsted.

Olje og røkelse gleder hjertet, og en venns søte råd er bedre enn ens eget råd.

Forlat ikke din venn eller din fars venn, og gå ikke til din brors hus på din ulykkesdag. Bedre er en nabo i nærheten enn en bror langt borte.

Vær vis, min sønn, og gjør mitt hjerte glad, så jeg kan svare den som håner meg.

Den kloke ser faren og søker skjul, men de uerfarne går videre og må lide for det.

Ta kappen fra den som går god for en fremmed, og ta pant fra den som garanterer for en ukjent kvinne.

Den som velsigner sin venn med høy røst tidlig om morgenen, for ham vil det bli regnet som en forbannelse.

Et stadig drypp på en regnværsdag og en kranglete kvinne er like.

Den som vil gjemme henne, gjemmer vinden, og olje møter hans høyre hånd.

Jern skjerper jern, og det ene mennesket skjerper det andre.

Den som passer fikentreet, skal spise dets frukt, og den som tar vare på sin herre, skal bli æret.

Som vann speiler ansikt mot ansikt, slik speiler et menneskes hjerte det andre mennesket.

Dødsriket og avgrunnen blir aldri mette, og menneskets øyne blir heller aldri mette.

Smelteovnen prøver sølvet og ovnen gullet, og mennesket prøves etter den ros det får.

Om du knuser dåren i en morter blant gryn med en støter, vil likevel ikke dårskapen vike fra ham.

Kjenn godt tilstanden til sauene dine, gi akt på buskapen din.

For rikdom varer ikke evig, og selv en krone varer ikke fra slekt til slekt.

Når gresset er slått og nytt gress spirer frem, og urter fra fjellene blir samlet inn,

da har du lam til klær og bukker som betaling for en åker.

Du vil ha nok geitemelk til mat for deg selv, til mat for din husstand og til livsopphold for dine tjenestepiker.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 27

Hovedtema: Kapitlet gir visdom om vennskap, selvkunnskap og flittig arbeid.

Innhold: Ordspråkene 27 advarer mot selvskryt og oppfordrer til å la andre rose deg. Kapitlet fremhever verdien av ærlig vennskap – sårene fra en venn er troverdige, og jern skjerper jern. Det advares mot sjalusi, en kranglete hustru og menneskets umettelige begjær. Avslutningsvis oppfordres det til flittig omsorg for buskap og jordbruk som grunnlag for livets opphold.

Nøkkelord/bilder:

Jern skjerper jern (v.17): Vennskap og fellesskap former og forbedrer karakteren.
Nær nabo fremfor fjern bror (v.10): Praktisk nærhet er mer verdifullt enn fjerne familiebånd i nødens stund.
Åpen irettesettelse (v.5-6): Ærlig kritikk fra en venn er bedre enn skjult kjærlighet.
Dødsriket blir aldri mett (v.20): Menneskets øyne og begjær er umettelige, en advarsel mot grådighet.
Pass din hjord (v.23-27): Flid og omsorg for det man har ansvar for gir varig velstand.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Ordspråkene 27

Hendelser og skikker

Versene 23-27 utgjør en sammenhengende seksjon om husdyrhold og landbruk som gir et verdifullt innblikk i det agrare samfunnet i det gamle Israel. Beskrivelsen av sauer, geiter og deres produkter reflekterer en pastoral økonomi der velstand primært ble målt i buskap snarere enn i mynt. Uttrykket «lam til klær for deg» (vers 26) viser til ullproduksjon, mens «geitemelk» (vers 27) var en hovedkilde til næring. Formuleringen om at «rikdom varer ikke evig» og at «heller ikke kronen (varer) fra generasjon til generasjon» (vers 24) kan gjenspeile politisk ustabilitet i monarkitiden, der dynastier kunne falle og formuer forsvinne.

Nøkkelbegreper

Ordet מַכְתֵּשׁ (maktesh, vers 22) betegner en morter av stein der korn ble knust med en støter (עֱלִי, ʿeli). Dette var et hverdagslig redskap i israelittiske husholdninger, og bildet av å knuse en dåre i en morter sammen med korngryn understreker hvor dypt inngrodd dårskapen er – den lar seg ikke «male bort». Ordet שְׁאוֹל (sheol, vers 20) refererer til dødsriket i hebraisk tenkning – et skyggeaktig underjordisk sted der de døde oppholder seg. Parallellen mellom sheols umettelige svelg og menneskets øyne illustrerer den grenseløse naturen til menneskelig begjær.

Kapittel-spesifikke funn

Vers 21 nevner מַצְרֵף (matsref) for sølv og כּוּר (kur) for gull – henholdsvis smeltedigel og smelteovn. Arkeologiske utgravninger ved Timna i Negev og andre steder i Levanten har avdekket metallurgiske installasjoner fra bronsealderen og jernalderen. Disse funnene bekrefter den avanserte metallbearbeidingsteknologien som eksisterte i regionen. Bildet av raffinering som prøver metallets renhet blir her anvendt på hvordan ros tester et menneskes karakter.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord10

Jern — Metaforisk brukt for å beskrive hvordan en person kan forme og påvirke en annen gjennom vennskap og råd.
Honning — Symboliserer noe søtt og behagelig, ofte brukt som en metafor for visdom eller gode ord.
Tukt — Formaning, irettesettelse eller disiplin som er nødvendig for å korrigere feil og lære opp i rettferdighet og god moral.
Vredesutbrudd — Sterk sinne eller harme som kan føre til konflikter og ødeleggelse av relasjoner.
Sår — Brukes både bokstavelig og metaforisk for å beskrive smerte og skade, enten fysisk eller emosjonell.
Kjærlighet — En dyp hengivenhet og omsorg for andre, inkludert familie, venner og naboer.
Naboskap — Forholdet mellom mennesker som bor i nærheten av hverandre, og hvordan de samhandler og hjelper hverandre.
Selvros — Å prise seg selv overdrevent, noe som anses som negativt og kan føre til arroganse og stolthet.
+ 2 til