Benjamin (Rakels sønn)

Jakobs yngste sønn

Også kjent som: Ben-Oni

PatriarkenePatriarkca. 1900 f.Kr.

Benjamin var den yngste sønnen til Jakob og Rakel, og den eneste av Jakobs sønner som ble født i Kanaans land. Hans fødsel kostet hans mor livet, og han ble særlig elsket av sin far etter at Josef ble antatt død. Benjamin ble stamfar til en av Israels tolv stammer, som senere inkluderte kong Saul og apostelen Paulus.

Familie

Nøkkelhendelser

Benjamins fødsel og Rakels død

Benjamin ble født nær Betlehem mens familien var på reise. Rakel døde under fødselen og kalte ham Ben-Oni (min smertes sønn), men Jakob ga ham navnet Benjamin (lykkes sønn).

16Så brøt de opp fra Betel. Da det ennå var et stykke igjen til Efrata, fødte Rakel, og fødselen var hard.
וַיִּסְעוּ֙ מִבֵּ֣ית אֵ֔ל וַֽיְהִי־ע֥וֹד כִּבְרַת־הָאָ֖רֶץ לָב֣וֹא אֶפְרָ֑תָה וַתֵּ֥לֶד רָחֵ֖ל וַתְּקַ֥שׁ בְּלִדְתָּֽהּ׃ ‬
17Midt under den harde fødselen sa jordmoren til henne: «Frykt ikke, for også dette er en sønn.»
וַיְהִ֥י בְהַקְשֹׁתָ֖הּ בְּלִדְתָּ֑הּ וַתֹּ֨אמֶר לָ֤הּ הַמְיַלֶּ֙דֶת֙ אַל־תִּ֣ירְאִ֔י כִּֽי־גַם־זֶ֥ה לָ֖ךְ בֵּֽן׃ ‬
18Idet livet fór ut av henne – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni. Men hans far kalte ham Benjamin.
וַיְהִ֞י בְּצֵ֤את נַפְשָׁהּ֙ כִּ֣י מֵ֔תָה וַתִּקְרָ֥א שְׁמ֖וֹ בֶּן־אוֹנִ֑י וְאָבִ֖יו קָֽרָא־ל֥וֹ בִנְיָמִֽין׃ ‬
19Rakel døde og ble gravlagt ved veien til Efrata, det er Betlehem.
וַתָּ֖מָת רָחֵ֑ל וַתִּקָּבֵר֙ בְּדֶ֣רֶךְ אֶפְרָ֔תָה הִ֖וא בֵּ֥ית לָֽחֶם׃ ‬
20Jakob reiste en steinstøtte over hennes grav. Det er støtten på Rakels grav som står der den dag i dag.
וַיַּצֵּ֧ב יַעֲקֹ֛ב מַצֵּבָ֖ה עַל־קְבֻרָתָ֑הּ הִ֛וא מַצֶּ֥בֶת קְבֻֽרַת־רָחֵ֖ל עַד־הַיּֽוֹם׃ ‬

Jakobs beskyttelse av Benjamin

Etter at Josef ble antatt død, nektet Jakob å la Benjamin reise til Egypt med brødrene sine, i frykt for å miste også ham.

4Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke med de andre, for han sa: «Det kan hende at en ulykke rammer ham.»
וְאֶת־בִּנְיָמִין֙ אֲחִ֣י יוֹסֵ֔ף לֹא־שָׁלַ֥ח יַעֲקֹ֖ב אֶת־אֶחָ֑יו כִּ֣י אָמַ֔ר פֶּן־יִקְרָאֶ֖נּוּ אָסֽוֹן׃ ‬
36Jakob, deres far, sa til dem: «Dere har røvet barna mine fra meg! Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette rammer meg!»
וַיֹּ֤אמֶר אֲלֵהֶם֙ יַעֲקֹ֣ב אֲבִיהֶ֔ם אֹתִ֖י שִׁכַּלְתֶּ֑ם יוֹסֵ֤ף אֵינֶ֙‪[t]‬נּוּ֙ וְשִׁמְע֣וֹן אֵינֶ֔נּוּ וְאֶת־בִּנְיָמִ֣ן תִּקָּ֔חוּ עָלַ֖י הָי֥וּ כֻלָּֽנָה׃ ‬
38Men han sa: «Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen. Hvis en ulykke rammer ham på veien dere skal gå, vil dere sende mitt grå hår ned til dødsriket i sorg.»
וַיֹּ֕אמֶר לֹֽא־יֵרֵ֥ד בְּנִ֖י עִמָּכֶ֑ם כִּֽי־אָחִ֨יו מֵ֜ת וְה֧וּא לְבַדּ֣וֹ נִשְׁאָ֗ר וּקְרָאָ֤הוּ אָסוֹן֙ בַּדֶּ֙רֶךְ֙ אֲשֶׁ֣ר תֵּֽלְכוּ־בָ֔הּ וְהוֹרַדְתֶּ֧ם אֶת־שֵׂיבָתִ֛י בְּיָג֖וֹן שְׁאֽוֹלָה׃ ‬

Benjamin reiser til Egypt

På grunn av hungersnøden ble Jakob til slutt tvunget til å sende Benjamin til Egypt med brødrene sine for å kjøpe korn.

13Ta med dere deres bror, bryt opp og dra tilbake til mannen.
וְאֶת־אֲחִיכֶ֖ם קָ֑חוּ וְק֖וּמוּ שׁ֥וּבוּ אֶל־הָאִֽישׁ׃ ‬
14Måtte Den Allmektige Gud la dere finne barmhjertighet hos mannen, så han sender tilbake deres andre bror og Benjamin. Og jeg – skal jeg miste mine barn, så mister jeg dem.»
וְאֵ֣ל שַׁדַּ֗י יִתֵּ֨ן לָכֶ֤ם רַחֲמִים֙ לִפְנֵ֣י הָאִ֔ישׁ וְשִׁלַּ֥ח לָכֶ֛ם אֶת־אֲחִיכֶ֥ם אַחֵ֖ר וְאֶת־בִּנְיָמִ֑ין וַאֲנִ֕י כַּאֲשֶׁ֥ר שָׁכֹ֖לְתִּי שָׁכָֽלְתִּי׃ ‬
15Mennene tok med seg gaven og dobbelt så mye sølv, og de tok Benjamin med seg. De brøt opp og dro ned til Egypt og sto fram for Josef.
וַיִּקְח֤וּ הָֽאֲנָשִׁים֙ אֶת־הַמִּנְחָ֣ה הַזֹּ֔את וּמִשְׁנֶה־כֶּ֛סֶף לָקְח֥וּ בְיָדָ֖ם וְאֶת־בִּנְיָמִ֑ן וַיָּקֻ֙מוּ֙ וַיֵּרְד֣וּ מִצְרַ֔יִם וַיַּֽעַמְד֖וּ לִפְנֵ֥י יוֹסֵֽף׃ ‬
16Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til sin husbestyrer: «Før disse mennene inn i huset, slakt og gjør i stand, for mennene skal spise med meg ved middagstid.»
וַיַּ֨רְא יוֹסֵ֣ף אִתָּם֮ אֶת־בִּנְיָמִין֒ וַיֹּ֙אמֶר֙ לַֽאֲשֶׁ֣ר עַל־בֵּית֔וֹ הָבֵ֥א אֶת־הָאֲנָשִׁ֖ים הַבָּ֑יְתָה וּטְבֹ֤חַ טֶ֙בַח֙ וְהָכֵ֔ן כִּ֥י אִתִּ֛י יֹאכְל֥וּ הָאֲנָשִׁ֖ים בַּֽצָּהֳרָֽיִם׃ ‬

Josefs sølvbeger i Benjamins sekk

Josef testet brødrene sine ved å plante sitt sølvbeger i Benjamins sekk, noe som førte til at Juda tilbød seg selv som slave i Benjamins sted.

1Så befalte han hushovmesteren sin: «Fyll mennenes sekker med så mye korn de kan bære, og legg hver manns penger øverst i sekken hans.
וַיְצַ֞ו אֶת־אֲשֶׁ֣ר עַל־בֵּיתוֹ֮ לֵאמֹר֒ מַלֵּ֞א אֶת־אַמְתְּחֹ֤ת הָֽאֲנָשִׁים֙ אֹ֔כֶל כַּאֲשֶׁ֥ר יוּכְל֖וּן שְׂאֵ֑ת וְשִׂ֥ים כֶּֽסֶף־אִ֖ישׁ בְּפִ֥י אַמְתַּחְתּֽוֹ׃ ‬
2Og legg begeret mitt, sølvbegeret, øverst i sekken til den yngste, sammen med pengene for kornet hans.» Og han gjorde som Josef hadde sagt.
וְאֶת־גְּבִיעִ֞י גְּבִ֣יעַ הַכֶּ֗סֶף תָּשִׂים֙ בְּפִי֙ אַמְתַּ֣חַת הַקָּטֹ֔ן וְאֵ֖ת כֶּ֣סֶף שִׁבְר֑וֹ וַיַּ֕עַשׂ כִּדְבַ֥ר יוֹסֵ֖ף אֲשֶׁ֥ר דִּבֵּֽר׃ ‬
12Han gjennomsøkte dem, begynte med den eldste og endte med den yngste. Og begeret ble funnet i Benjamins sekk.
וַיְחַפֵּ֕שׂ בַּגָּד֣וֹל הֵחֵ֔ל וּבַקָּטֹ֖ן כִּלָּ֑ה וַיִּמָּצֵא֙ הַגָּבִ֔יעַ בְּאַמְתַּ֖חַת בִּנְיָמִֽן׃ ‬
13Da flerret de klærne sine, og hver av dem lesset sekken på eselet sitt og vendte tilbake til byen.
וֽ͏ַיִּקְרְע֖וּ שִׂמְלֹתָ֑ם וַֽיַּעֲמֹס֙ אִ֣ישׁ עַל־חֲמֹר֔וֹ וַיָּשֻׁ֖בוּ הָעִֽירָה׃ ‬
33La derfor din tjener bli igjen som slave for min herre i guttens sted, og la gutten dra opp med sine brødre.
וְעַתָּ֗ה יֵֽשֶׁב־נָ֤א עַבְדְּךָ֙ תַּ֣חַת הַנַּ֔עַר עֶ֖בֶד לַֽאדֹנִ֑י וְהַנַּ֖עַר יַ֥עַל עִם־אֶחָֽיו׃ ‬
34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten at gutten er med meg? Da måtte jeg se den ulykken som ville ramme min far.»
כִּי־אֵיךְ֙ אֶֽעֱלֶ֣ה אֶל־אָבִ֔י וְהַנַּ֖עַר אֵינֶ֣נּוּ אִתִּ֑י פֶּ֚ן אֶרְאֶ֣ה בָרָ֔ע אֲשֶׁ֥ר יִמְצָ֖א אֶת־אָבִֽי׃ ‬

Gjenforening med Josef

Da Josef avslørte sin identitet, omfavnet han Benjamin og gråt, og Benjamin gråt ved hans hals.

14Så falt han om halsen på sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt om hans hals.
וַיִּפֹּ֛ל עַל־צַוְּארֵ֥י בִנְיָמִֽן־אָחִ֖יו וַיֵּ֑בְךְּ וּבִנְיָמִ֔ן בָּכָ֖ה עַל־צַוָּארָֽיו׃ ‬
22Til hver av dem ga han nye klær, men til Benjamin ga han tre hundre sekel sølv og fem skift med klær.
לְכֻלָּ֥ם נָתַ֛ן לָאִ֖ישׁ חֲלִפ֣וֹת שְׂמָלֹ֑ת וּלְבִנְיָמִ֤ן נָתַן֙ שְׁלֹ֣שׁ מֵא֣וֹת כֶּ֔סֶף וְחָמֵ֖שׁ חֲלִפֹ֥ת שְׂמָלֹֽת׃ ‬

Jakobs velsignelse

På dødsleiet velsignet Jakob Benjamin og beskrev ham som en glupsk ulv som fortærer bytte om morgenen og deler rov om kvelden.

27Benjamin er en glupsk ulv. Om morgenen sluker han byttet, om kvelden deler han rovet.
בִּנְיָמִין֙ זְאֵ֣ב יִטְרָ֔ף בַּבֹּ֖קֶר יֹ֣אכַל עַ֑ד וְלָעֶ֖רֶב יְחַלֵּ֥ק שָׁלָֽל׃ ‬

Nevnt i Bibelen (64)