SalmeneKapittel 68

Til korlederen. Av David. En salme. En sang.
Gud reiser seg, hans fiender blir spredt, de som hater ham, flykter for hans ansikt.
Som røyk drives bort, driver du dem bort. Som voks smelter for ilden, går de ugudelige til grunne for Guds ansikt.
Men de rettferdige gleder seg, de jubler for Guds ansikt og fryder seg med glede.
Syng for Gud, lovsyng hans navn! Bygg vei for ham som rir gjennom ørkenen. Jah er hans navn, juble for hans ansikt!
En far for farløse og en forsvarer for enker er Gud i sin hellige bolig.
Gud gir de ensomme et hjem å bo i, han fører fanger ut til lykke og velstand. Men de opprørske må bo i et uttørket land.
Gud, da du dro ut foran ditt folk, da du skred fram gjennom ødemarken – Sela
da skalv jorden, ja, himlene dryppet for Guds ansikt. Sinai skalv for Guds ansikt, Israels Gud.
Du lot rikelig regn falle, Gud, din arvedel var utmattet, men du styrket den.
Din flokk slo seg ned der. I din godhet sørget du for de hjelpeløse, Gud.
Herren gir ordet, stor er skaren av kvinner som bringer gledesbudskap:
«Hærenes konger flykter, de flykter! Kvinnen som blir hjemme, deler byttet.»
Selv om dere hviler mellom kveene, er duens vinger dekket med sølv og fjærene med gulgrønt gull.
Da Den allmektige spredte kongene der, falt det snø på Salmon.
Guds fjell er Basan-fjellet, et fjell med mange topper er Basan-fjellet.
Hvorfor ser dere med misunnelse, dere fjell med mange topper, på det fjellet Gud har valgt til sin bolig? Ja, Herren skal bo der for evig.
Guds vogner er titusener, tusener på tusener. Herren er blant dem, fra Sinai til helligdommen.
Du steg opp i det høye, du førte fanger bort, du tok imot gaver blant mennesker, også blant de opprørske, for at Herren Gud skal bo der.
Lovet være Herren! Dag etter dag bærer han oss. Gud er vår frelse. Sela
Gud er for oss en Gud som frelser, og hos Herren, vår Herre, er det utgang fra døden.
Ja, Gud skal knuse hodet på sine fiender, den hårete issen på dem som vandrer i sin skyld.
Herren sa: «Fra Basan vil jeg hente dem tilbake, jeg henter dem tilbake fra havets dyp,
så du kan bade din fot i blod, og dine hunders tunge får sin del av fiendene.»
De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges tog inn i helligdommen.
Foran går sangerne, bakerst strengespillerne, i midten unge kvinner som slår på trommer.
Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, dere som er fra Israels kilde!
Der er Benjamin, den yngste, som leder dem, Judas fyrster i sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.
Din Gud har bestemt din styrke. Vis din styrke, Gud, du som har handlet for oss!
Fra ditt tempel over Jerusalem skal konger bringe deg gaver.
Trugg dyret i sivet, flokken av okser blant folkenes kalver! Tramp dem ned som kryper med sølvstykker! Spre folkene som har lyst til krig!
Stormenn skal komme fra Egypt, Kusj skal rekke sine hender ut mot Gud.
Dere jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren! Sela
Syng for ham som rir på de eldgamle himlers himmel! Hør, han lar sin røst lyde, en mektig røst.
Gi Gud ære! Hans majestet er over Israel, og hans makt er i skyene.
Fryktinngytende er du, Gud, fra din helligdom! Israels Gud, han gir folket kraft og styrke. Lovet være Gud!