5. MosebokKapittel 33

Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, lyste over Israels barn før han døde.
Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg opp fra Se'ir over dem, han strålte fram fra Paran-fjellet og kom fra titusener av hellige. Fra hans høyre hånd gikk ilden ut som lov til dem.
Ja, han elsker folkeslagene. Alle hans hellige er i din hånd. De setter seg ved din fot og tar imot dine ord.
Og han ble konge i Jesjurun da folkets høvdinger samlet seg, alle Israels stammer sammen.
Måtte Ruben leve og ikke dø, og måtte hans menn ikke bli få i tall.
Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham tilbake til sitt folk. Hans hender kjemper for ham, vær ham en hjelp mot hans fiender.
Om Levi sa han: Din tummim og urim tilhører din trofaste mann, ham du prøvde ved Massa, ham du stred med ved Meribas vann.
Han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke. Han kjente ikke sine brødre og visste ikke av sine barn. For de holdt ditt ord og voktet din pakt.
De lærer Jakob dine lover og Israel din lov. De legger røkelse for din nese og heloffer på ditt alter.
Velsign, Herre, hans kraft, og ha velbehag i hans henders gjerning. Knus hoftene på dem som reiser seg mot ham, og på hans fiender, så de ikke reiser seg mer.
Om Benjamin sa han: Herrens elskede skal bo trygt hos ham. Han verner ham hele dagen, og mellom hans skuldre bor han.
Om Josef sa han: Velsignet av Herren er hans land med det kosteligste fra himmelen, med dugg, og fra dypet som hviler der nede.
Med det kosteligste fra jorden og dens fylde, og med velvilje fra ham som bor i tornebusken. Måtte dette komme over Josefs hode, over issen på ham som er vigslet blant sine brødre.
Som den førstefødte okse er han herlig, hans horn er som villoksens horn. Med dem stanger han folkeslagene, helt til jordens ender. Slik er Efraims titusener, slik er Manasses tusener.
Folkeslag kaller de til fjellet, der ofrer de rettferdige offer. For de suger til seg havets overflod og de skjulte skatter i sanden.
Om Gad sa han: Velsignet er han som gir Gad vidt rom. Som en løvinne slår han seg ned og river i stykker både arm og hode.
Han så ut den beste delen for seg selv, for der var lovgiverens lodd gjemt. Han kom med folkets høvdinger, han utførte Herrens rettferd og hans dommer sammen med Israel.
Om Naftali sa han: Naftali er mettet med velvilje og full av Herrens velsignelse. Sjøen og sørlandet skal han ta i eie.
Om Asjer sa han: Velsignet fremfor sønner er Asjer. Måtte han være den mest vellikte blant sine brødre og dyppe sin fot i olje.
Av jern og bronse er dine låser, og din styrke varer så lenge du lever.
Ingen er som Gud, Jesjurun! Han som rir over himmelen for å hjelpe deg, over skyene i sin majestet.
Den evige Gud er en bolig, og under deg er evige armer. Han drev fienden bort foran deg og sa: Tilintetgjør!
Israel bor trygt, alene. Jakobs øye skuer et land med korn og ny vin, ja, hans himmel drypper av dugg.
Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk frelst ved Herren? Han er ditt skjold og din hjelp, ditt majestetiske sverd. Dine fiender skal krype for deg, og du skal tråkke på deres høyder.