FLOGVIT
Tema
.bible

1. MosebokKapittel 45

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Josef kunne ikke lenger beherske seg overfor alle dem som sto omkring ham. Han ropte: «La alle gå ut fra meg!» Så var det ingen andre til stede da Josef ga seg til kjenne for brødrene sine.
Han brast i gråt så høyt at egypterne hørte det, og det ble kjent i faraos hus.
Josef sa til brødrene sine: «Jeg er Josef! Lever min far ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, for de sto lamslått foran ham.
Josef sa til brødrene: «Kom nærmere!» De kom nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt.
Men nå, sørg ikke og vær ikke harme på dere selv fordi dere solgte meg hit. For Gud sendte meg i forveien for dere for å berge liv.
I to år har det nå vært hungersnød i landet, og det gjenstår ennå fem år uten pløying og høsting.
Gud sendte meg i forveien for dere for å sikre at dere ble bevart i landet og holde dere i live ved en stor utfrielse.
Så det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har satt meg til en far for farao, til herre over hele hans hus og til hersker over hele Egypt.
Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, nøl ikke!
Du skal bo i landet Gosen og være nær meg, du og dine barn og barnebarn, med småfe og storfe og alt du eier.
Der vil jeg sørge for deg, for det gjenstår ennå fem år med hungersnød. Ellers vil du og ditt hus og alle som hører deg til, gå til grunne.
Se, deres øyne ser det, og min bror Benjamins øyne ser det: at det er min egen munn som taler til dere.
Fortell min far om all min herlighet i Egypt og om alt dere har sett. Skynd dere og bring min far hit ned!»
Så falt han om halsen på sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt om hans hals.
Han kysset alle brødrene sine og gråt ved dem. Deretter talte brødrene med ham.
Ryktet nådde faraos hus: «Josefs brødre er kommet.» Farao og hans tjenere syntes godt om det.
Farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Gjør dette: Less på lastdyrene deres og dra av sted til Kanaan.
Hent deres far og familiene deres og kom til meg. Jeg vil gi dere det beste av Egypts land, og dere skal nyte det feteste i landet.
Du skal befale dem: Gjør dette: Ta med dere vogner fra Egypt til barna og kvinnene deres. Hent deres far og kom!
La ikke øynene deres ha medynk med eiendelene deres, for det beste i hele Egypt skal tilhøre dere.»
Israels sønner gjorde som han sa. Josef ga dem vogner etter faraos befaling og mat til reisen.
Til hver av dem ga han nye klær, men til Benjamin ga han tre hundre sekel sølv og fem skift med klær.
Til sin far sendte han ti esler lastet med det beste fra Egypt, og ti eselhopper lastet med korn, brød og mat til farens reise.
Så sendte han brødrene av sted, og da de dro, sa han til dem: «Ikke bli urolige på veien!»
De dro opp fra Egypt og kom til Kanaan, til sin far Jakob.
De fortalte ham: «Josef lever ennå! Han er hersker over hele Egypt.» Men hjertet hans stanset, for han trodde dem ikke.
Men da de fortalte ham alt det Josef hadde sagt til dem, og han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, livnet ånden til deres far Jakob opp igjen.
Israel sa: «Det er nok! Min sønn Josef lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
←→