FLOGVIT
.bible

ÅpenbaringenKapittel 12

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis synetDen kosmiske kampen

Åpenbaringen 12 avslører den kosmiske kampen bak historien: Dragen (Satan) mot kvinnen (Guds folk) og hennes barn (Messias og de troende). Kapitlet viser at jordens konflikter er del av en større åndelig strid.

1

Kvinnen kledd i solen

Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne kledd i solen, med månen under føttene og en krone av tolv stjerner på hodet.

v.1
2

Hun var med barn

Hun var gravid, og hun skrek i fødselsveer og pintes av å føde.

v.2
3

Den store dragen

Så viste det seg et annet tegn på himmelen: Se, en stor, ildrød drage med sju hoder og ti horn, og på hodene hadde den sju kroner.

v.3
4

Dragen foran kvinnen

Halen hans dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født.

v.4
5

Barnet - Messias

Hun fødte en sønn, en gutt, som skal styre alle folkeslag med jernstav. Barnet hennes ble rykket opp til Gud og til hans trone.

v.5
6

Kvinnen flykter

Kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun har et sted som Gud har gjort i stand for henne, for at hun skal bli næret der i ett tusen to hundre og seksti dager.

v.6
7

Krig i himmelen

Da brøt det ut krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen. Dragen og hans engler kjempet tilbake, men de var ikke sterke nok, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen.

v.7, 8
8

Dragen kastet ned

Den store dragen ble kastet ned – den gamle slangen, han som kalles Djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham.

v.9
9

Nå er frelsen kommet

Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: «Nå er frelsen og kraften og riket til vår Gud kommet, og hans Salvedes myndighet! For våre søskens anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.

v.10
10

Seiret ved Lammets blod

De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og i kraft av sitt vitnesbyrd. De elsket ikke sitt liv, selv ikke til døden.

v.11
11

Ve over jorden!

Derfor, gled dere, himler og dere som bor i dem! Men ve over jorden og havet, for Djevelen har steget ned til dere med stort raseri, for han vet at han bare har kort tid.»

v.12
12

Krig mot kvinnens ætt

Da ble dragen rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot resten av hennes ætt, mot dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.

v.17
Eit stort teikn synte seg på himmelen: ei kvinne kledd i sola, med månen under føtene sine og ein krans av tolv stjerner på hovudet.
Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne kledd i solen, med månen under føttene og en krone av tolv stjerner på hodet.
Ho var med barn og ropa i fødselsrier og fødepiner og kjempa for å føda.
Hun var gravid, og hun skrek i fødselsveer og pintes av å føde.
Så synte det seg eit anna teikn på himmelen: Sjå, ein stor, eldraud drake med sju hovud og ti horn, og på hovuda hans var det sju kroner.
Så viste det seg et annet tegn på himmelen: Se, en stor, ildrød drage med sju hoder og ti horn, og på hodene hadde den sju kroner.
Halen hans drog med seg ein tredel av stjernene på himmelen og kasta dei ned på jorda. Draken stod framfor kvinna som skulle føda, for å sluka barnet hennar så snart ho hadde fødd det.
Halen hans dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født.
Ho fødde ein son, eit guteborn, som skal styra alle folkeslag med jernstav. Og barnet vart rykt bort til Gud og til trona hans.
Hun fødte en sønn, en gutt, som skal styre alle folkeslag med jernstav. Barnet hennes ble rykket opp til Gud og til hans trone.
Kvinna rømde ut i øydemarka, der ho har ein stad som Gud har gjort klar for henne, så ho kan få næring der i eitt tusen to hundre og seksti dagar.
Kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun har et sted som Gud har gjort i stand for henne, for at hun skal bli næret der i ett tusen to hundre og seksti dager.
Det vart krig i himmelen: Mikael og englane hans gjekk til strid mot draken. Draken og englane hans kjempa imot,
Da brøt det ut krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen. Dragen og hans engler kjempet tilbake,
men dei var ikkje sterke nok, og det fanst ikkje lenger plass for dei i himmelen.
men de var ikke sterke nok, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen.
Den store draken vart kasta ned, den gamle ormen, han som vert kalla djevelen og Satan, han som forfører heile verda. Han vart kasta ned på jorda, og englane hans vart kasta ned saman med han.
Den store dragen ble kastet ned – den gamle slangen, han som kalles Djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham.
Og eg høyrde ei sterk røyst i himmelen som sa: «No er frelsa komen, og krafta og riket åt vår Gud, og makta åt hans Kristus, for han som skulda brørne våre er kasta ned, han som dag og natt skulda dei framfor vår Gud.
Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: «Nå er frelsen og kraften og riket til vår Gud kommet, og hans Salvedes myndighet! For våre søskens anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.
Dei har sigra over han ved blodet frå Lammet og ved ordet i vitnemålet deira. Dei elska ikkje livet sitt, ikkje eingong til døden.
De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og i kraft av sitt vitnesbyrd. De elsket ikke sitt liv, selv ikke til døden.
Difor skal de gleda dykk, de himlar og de som bur i dei! Men ve over jorda og havet, for djevelen har kome ned til dykk med stor vreide, fordi han veit at han har kort tid att.»
Derfor, gled dere, himler og dere som bor i dem! Men ve over jorden og havet, for Djevelen har steget ned til dere med stort raseri, for han vet at han bare har kort tid.»
Då draken såg at han var kasta ned på jorda, forfølgde han kvinna som hadde fødd gutebarnet.
Da dragen så at han var kastet ned på jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født gutten.
Men kvinna fekk dei to vengene til den store ørna, så ho kunne flyga ut i øydemarka til staden sin, der ho får næring i ei tid og tider og ei halv tid, vekk frå ormen.
Men kvinnen fikk den store ørnens to vinger, så hun kunne fly ut i ørkenen til sitt sted, hvor hun blir næret en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens ansikt.
Ormen spruta vatn som ein elv ut or gapet sitt etter kvinna, for å riva henne bort med flaumen.
Slangen spydde vann ut av munnen sin etter kvinnen, som en elv, for å rive henne bort med strømmen.
Men jorda hjelpte kvinna: Jorda opna gapet sitt og svelgde elven som draken spruta ut or gapet sitt.
Men jorden kom kvinnen til hjelp: Jorden åpnet munnen sin og slukte elven som dragen hadde spydd ut av sin munn.
Draken vart rasande på kvinna og gjekk bort for å føra krig mot dei andre av ætta hennar, dei som held Guds bod og har vitnemålet om Jesus.
Da ble dragen rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot resten av hennes ætt, mot dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.
Og han stilte seg på stranda ved havet.
Og dragen stilte seg på sanden ved havet.
←→