ÅpenbaringenKapittel 12

Vis synetDen kosmiske kampen

Åpenbaringen 12 avslører den kosmiske kampen bak historien: Dragen (Satan) mot kvinnen (Guds folk) og hennes barn (Messias og de troende). Kapitlet viser at jordens konflikter er del av en større åndelig strid.

Eit stort teikn synte seg på himmelen: ei kvinne kledd i sola, med månen under føtene sine og ein krans av tolv stjerner på hovudet.
Ho var med barn og ropa i fødselsrier og fødepiner og kjempa for å føda.
Så synte det seg eit anna teikn på himmelen: Sjå, ein stor, eldraud drake med sju hovud og ti horn, og på hovuda hans var det sju kroner.
Halen hans drog med seg ein tredel av stjernene på himmelen og kasta dei ned på jorda. Draken stod framfor kvinna som skulle føda, for å sluka barnet hennar så snart ho hadde fødd det.
Ho fødde ein son, eit guteborn, som skal styra alle folkeslag med jernstav. Og barnet vart rykt bort til Gud og til trona hans.
Kvinna rømde ut i øydemarka, der ho har ein stad som Gud har gjort klar for henne, så ho kan få næring der i eitt tusen to hundre og seksti dagar.
Det vart krig i himmelen: Mikael og englane hans gjekk til strid mot draken. Draken og englane hans kjempa imot,
men dei var ikkje sterke nok, og det fanst ikkje lenger plass for dei i himmelen.
Den store draken vart kasta ned, den gamle ormen, han som vert kalla djevelen og Satan, han som forfører heile verda. Han vart kasta ned på jorda, og englane hans vart kasta ned saman med han.
Og eg høyrde ei sterk røyst i himmelen som sa: «No er frelsa komen, og krafta og riket åt vår Gud, og makta åt hans Kristus, for han som skulda brørne våre er kasta ned, han som dag og natt skulda dei framfor vår Gud.
Dei har sigra over han ved blodet frå Lammet og ved ordet i vitnemålet deira. Dei elska ikkje livet sitt, ikkje eingong til døden.
Difor skal de gleda dykk, de himlar og de som bur i dei! Men ve over jorda og havet, for djevelen har kome ned til dykk med stor vreide, fordi han veit at han har kort tid att.»
Då draken såg at han var kasta ned på jorda, forfølgde han kvinna som hadde fødd gutebarnet.
Men kvinna fekk dei to vengene til den store ørna, så ho kunne flyga ut i øydemarka til staden sin, der ho får næring i ei tid og tider og ei halv tid, vekk frå ormen.
Ormen spruta vatn som ein elv ut or gapet sitt etter kvinna, for å riva henne bort med flaumen.
Men jorda hjelpte kvinna: Jorda opna gapet sitt og svelgde elven som draken spruta ut or gapet sitt.
Draken vart rasande på kvinna og gjekk bort for å føra krig mot dei andre av ætta hennar, dei som held Guds bod og har vitnemålet om Jesus.
Og han stilte seg på stranda ved havet.