1. JohannesKapittel 3

Se hvilken kjærlighet Faderen har gitt oss, at vi skal kalles Guds barn – og det er vi! Derfor kjenner ikke verden oss, fordi den ikke kjente ham.
Sjå kva for ein kjærleik Far har gjeve oss, at vi skal kallast Guds born – og det er vi! Difor kjenner ikkje verda oss, fordi ho ikkje kjende han.
Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Vi vet at når han blir åpenbart, skal vi bli like ham, for vi skal se ham som han er.
De kjære, no er vi Guds born, og det er enno ikkje openberra kva vi skal verta. Vi veit at når han vert openberra, skal vi verta like han, for vi skal sjå han som han er.
Og hver den som har dette håpet til ham, renser seg selv, slik han er ren.
Og kvar den som har dette håpet til han, reinsar seg sjølv, liksom han er rein.
Hver den som gjør synd, begår også lovbrudd, og synden er lovbrudd.
Kvar den som gjer synd, gjer òg lovbrot, og synda er lovbrot.
Og dere vet at han ble åpenbart for å ta bort syndene, og det er ingen synd i ham.
Og de veit at han vart openberra for å ta bort syndene våre, og det er ikkje synd i han.
Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham og har ikke kjent ham.
Kvar den som vert verande i han, syndar ikkje. Kvar den som syndar, har ikkje sett han og ikkje kjent han.
Små barn, la ingen føre dere vill! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, slik han er rettferdig.
Småborn, lat ikkje nokon føra dykk vill! Den som gjer det som er rett, er rettferdig, liksom han er rettferdig.
Den som gjør synd, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart: for å gjøre ende på djevelens gjerninger.
Den som gjer synd, er av djevelen, for djevelen har synda frå opphavet. Til dette vart Guds Son openberra, for å gjera ende på djevelens gjerningar.
Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, for Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud.
Kvar den som er fødd av Gud, gjer ikkje synd, for Guds sæd vert verande i han. Han kan ikkje synda, for han er fødd av Gud.
Ved dette er det åpenbart hvem som er Guds barn og hvem som er djevelens barn: Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror.
Ved dette er det openbert kven som er Guds born og kven som er djevelens born: Kvar den som ikkje gjer det som er rett, er ikkje av Gud, heller ikkje den som ikkje elskar syskenet sitt.
For dette er budskapet som dere har hørt fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre.
For dette er bodskapen som de har høyrt frå opphavet: at vi skal elska kvarandre.
Ikke som Kain, som var av den onde og slo i hjel sin bror. Og hvorfor slo han ham i hjel? Fordi hans gjerninger var onde, mens hans brors gjerninger var rettferdige.
Ikkje som Kain, som var av den vonde og slo i hel bror sin. Og kvifor slo han han i hel? Fordi gjerningane hans var vonde, medan gjerningane til bror hans var rettferdige.
Søsken, undre dere ikke om verden hater dere.
Undra dykk ikkje, sysken, om verda hatar dykk.
Vi vet at vi har gått over fra døden til livet, fordi vi elsker søsknene. Den som ikke elsker, forblir i døden.
Vi veit at vi har gått over frå døden til livet, fordi vi elskar syskena. Den som ikkje elskar, vert verande i døden.
Hver den som hater sin bror, er en morder. Og dere vet at ingen morder har evig liv som blir i ham.
Kvar den som hatar syskenet sitt, er ein mordar, og de veit at ingen mordar har evig liv verande i seg.
Ved dette har vi lært kjærligheten å kjenne: at han ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi våre liv for søsknene.
Ved dette har vi lært kjærleiken å kjenna: at han la ned livet sitt for oss. Og vi skylder å leggja ned livet vårt for syskena.
Men den som har verdens goder og ser sin neste lide nød, og likevel lukker sitt hjerte – hvordan kan Guds kjærlighet bli i ham?
Men den som har jordisk gods og ser at bror sin lid naud, og likevel lukkar hjartet sitt for han – korleis kan Guds kjærleik vera i han?
Små barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet.
Småborn, lat oss ikkje elska med ord eller med tunga, men i gjerning og sanning.
Ved dette skal vi kjenne at vi er av sannheten, og for hans ansikt skal vi berolige vårt hjerte,
På dette skal vi kjenna at vi er av sanninga, og for hans åsyn skal vi roa hjartet vårt,
for om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting.
om så hjartet vårt fordømer oss; for Gud er større enn hjartet vårt og veit alt.
Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet overfor Gud.
De kjære, dersom hjartet vårt ikkje fordømer oss, har vi frimod for Gud.
Og det vi ber om, får vi fra ham, fordi vi holder hans bud og gjør det som er til behag for ham.
Og det vi bed om, får vi av han, fordi vi held boda hans og gjer det som er til hugnad for han.
Og dette er hans bud: at vi skal tro på hans Sønns navn, Jesus Kristus, og elske hverandre, slik han ga oss befaling om.
Og dette er bodet hans: at vi skal tru på namnet til Son hans, Jesus Kristus, og elska kvarandre, slik han gav oss bod om.
Den som holder hans bud, blir i ham, og han i den. Og ved dette vet vi at han blir i oss: ved Ånden som han ga oss.
Den som held boda hans, vert verande i han, og han i den. Og på dette kjenner vi at han vert verande i oss: av Anden som han har gjeve oss.