1. MosebokKapittel 13

Abram drog opp frå Egypt, han og kona hans og alt det han eigde, og Lot var med han, mot Negev.
Abram var svært rik på buskap, sølv og gull.
Han drog frå stad til stad frå Negev heilt til Betel, til den staden der teltet hans hadde stått i byrjinga, mellom Betel og Ai.
Han kom til staden der altaret stod, det han hadde bygd første gongen. Der kalla Abram på Herrens namn.
Landet kunne ikkje bera dei begge når dei budde saman, for eigedomane deira var så store at dei ikkje kunne bu saman.
Det vart strid mellom gjetarane til Abram og gjetarane til Lot. På den tida budde kanaanearane og perisittane i landet.
Då sa Abram til Lot: «Lat det ikkje vera strid mellom meg og deg, eller mellom gjetarane mine og gjetarane dine, for vi er brør.
Ligg ikkje heile landet ope framfor deg? Skil deg frå meg! Går du til venstre, går eg til høgre. Går du til høgre, går eg til venstre.»
Lot lyfte blikket og såg at heile Jordan-sletta var vassrik. Før Herren øydela Sodoma og Gomorra, var ho som Herrens hage, som landet Egypt, heilt bort til Soar.
Så valde Lot heile Jordan-sletta for seg og drog mot aust. Slik skilde dei lag.
Abram vart buande i Kanaan, medan Lot busette seg i byane på sletta og flytta telta sine heilt bort til Sodoma.
Mennene i Sodoma var vonde og synda grovt mot Herren.
Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med han: «Lyft blikket og sjå frå staden der du står, mot nord og sør, mot aust og vest.
For heile landet du ser, vil eg gje til deg og etterkomarane dine for alltid.
Eg vil gjera etterkomarane dine talrike som støvet på jorda. Om nokon kan telja støvet på jorda, skal også etterkomarane dine kunne teljast.
Så flytta Abram telta sine og kom og busette seg ved Mamre-eikane i Hebron. Der bygde han eit altar for Herren.