5. MosebokKapittel 29

Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for øynene deres i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land.
De store prøvelsene som øynene dine så, de store tegnene og underverkene.
Men Herren har ikke gitt dere et hjerte til å forstå, øyne til å se eller ører til å høre, frem til denne dag.
Jeg førte dere i førti år gjennom ørkenen. Klærne deres ble ikke utslitt, og sandalen din ble ikke utslitt på foten din.
Brød spiste dere ikke, og vin og sterk drikk drakk dere ikke – for at dere skulle kjenne at jeg er Herren deres Gud.
Da dere kom til dette stedet, dro Sihon, kongen av Hesjbon, og Og, kongen av Basan, ut mot oss til kamp, men vi slo dem.
Vi tok landet deres og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme.
Hold derfor ordene i denne pakten og gjør etter dem, så dere kan ha fremgang i alt dere gjør.
I dag står dere alle fremfor Herren deres Gud – overhodene for stammene deres, de eldste, tilsynsmennene og alle Israels menn,
barna deres, konene deres og den fremmede som bor i leiren din, fra den som hugger ved til den som henter vann.
Dere står her for å tre inn i pakten med Herren din Gud, med dens ed, som Herren din Gud i dag inngår med deg.
Dette gjør han for å stadfeste deg i dag som sitt folk, og han skal være din Gud, slik han har lovet deg og slik han sverget for dine fedre, for Abraham, Isak og Jakob.
Det er ikke bare med dere alene jeg inngår denne pakten og denne eden,
men både med dem som står her sammen med oss i dag fremfor Herren vår Gud, og med dem som ikke er her sammen med oss i dag.
Dere vet selv hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi dro gjennom de folkene dere passerte.
Dere så de avskyelige tingene deres og avgudene av tre og stein, sølv og gull, som var hos dem.
Pass på at det ikke finnes blant dere noen mann eller kvinne, slekt eller stamme, som i dag vender hjertet bort fra Herren vår Gud for å dyrke gudene til disse folkene. Pass på at det ikke finnes noen rot blant dere som bærer gift og malurt.
Når en slik hører ordene i denne eden, velsigner han seg selv i sitt hjerte og sier: «Det skal gå meg vel, selv om jeg følger mitt eget harde hjerte» – og slik legger det vannede øde sammen med det tørre.
Herren vil ikke tilgi ham. Nei, da skal Herrens vrede og nidkjærhet ryke mot denne mannen, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken, skal hvile på ham. Herren skal utslette hans navn under himmelen.
Herren skal skille ham ut til ulykke fra alle Israels stammer, etter alle forbannelsene i pakten som er skrevet i denne lovboken.
Da skal den kommende slekt, barna deres som kommer etter dere, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, se plagene i dette landet og sykdommene Herren har lagt på det.
Svovel og salt, hele landet er brent opp! Det kan ikke tilsås og ikke spire, ingen plante kan vokse der – som da Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim ble lagt øde, da Herren ødela dem i sin vrede og harme.
Alle folk skal spørre: «Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva er grunnen til denne voldsomme vreden?»
Da skal de svare: «Fordi de forlot pakten med Herren, deres fedres Gud, den han inngikk med dem da han førte dem ut av Egypt.
De gikk bort og dyrket andre guder og tilba dem, guder de ikke kjente og som han ikke hadde gitt dem.
Da flammet Herrens vrede mot dette landet, så han lot alle forbannelsene som er skrevet i denne boken, komme over det.
Herren rykket dem opp fra deres land i vrede, harme og stor forbitrelse, og kastet dem til et annet land, slik det er i dag.»
Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte tilhører oss og våre barn for alltid, så vi kan holde alle ordene i denne loven.