FLOGVIT
.bible

1. MosebokKapittel 19

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Dei to englane kom til Sodoma om kvelden. Lot sat i byporten i Sodoma. Då Lot såg dei, reiste han seg og gjekk dei i møte, og bøygde seg med andletet mot jorda.
De to englene kom til Sodoma om kvelden. Lot satt i byporten. Da Lot så dem, reiste han seg og gikk dem i møte og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Han sa: «Høyr, mine herrar, ver så snille og kom heim til tenaren dykkar og bli over natta, og vask føtene dykkar. Så kan de stå tidleg opp og fara vidare.» Men dei sa: «Nei, vi vil overnatta på torget.»
Han sa: «Se, mine herrer, vær så vennlige å ta inn i deres tjeners hus og bli natten over og vaske føttene deres. Så kan dere stå tidlig opp og dra videre på veien.» Men de svarte: «Nei, vi vil tilbringe natten på torget.»
Men han bad dei så inntrengjande at dei gjekk med han og kom inn i huset hans. Han laga til eit festmåltid for dei og baka usyra brød, og dei åt.
Men han tryglet dem innstendig, så de tok inn hos ham og kom inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
Før dei hadde lagt seg, omringa mennene i byen, mennene i Sodoma, huset – både unge og gamle, heile folket frå alle kantar.
Men før de hadde lagt seg, omringet byens menn, mennene i Sodoma, huset – både unge og gamle, hele folket fra alle kanter.
Dei ropa til Lot og sa til han: «Kvar er mennene som kom til deg i natt? Før dei ut til oss, så vi kan ha samleie med dei!»
De ropte til Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem!»
Lot gjekk ut til dei i døropninga og stengde døra etter seg.
Lot gikk ut til dem i døråpningen og lukket døren etter seg.
Han sa: «Eg bed dykk, brør, gjer ikkje noko så vondt!»
Han sa: «Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke noe ondt!»
«Høyr, eg har to døtrer som ikkje har vore saman med nokon mann. Lat meg føra dei ut til dykk, så kan de gjera med dei som de vil. Men desse mennene skal de ikkje gjera noko, for dei har kome inn under skuggen av taket mitt.»
«Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg føre dem ut til dere, og gjør med dem som dere vil. Men disse mennene skal dere ikke gjøre noe, for de har kommet inn under skyggen av mitt tak.»
Men dei sa: «Flytt deg unna!» Og dei sa: «Denne eine kom hit som framand, og no vil han vera dommar! No skal vi gjera det verre med deg enn med dei.» Dei trengde seg hardt inn på mannen, på Lot, og gjekk fram for å bryta opp døra.
Men de sa: «Gå unna!» Og de sa: «Denne ene kom hit som fremmed, og så vil han dømme oss! Nå skal vi gjøre deg verre enn dem.» De trengte seg hardt inn på mannen, på Lot, og nærmet seg for å bryte ned døren.
Då rekte mennene ut handa og drog Lot inn til seg i huset og stengde døra.
Da rakte mennene ut hånden og trakk Lot inn til seg i huset og lukket døren.
Mennene som stod ved døra til huset, slo dei med blindheit, både små og store, så dei sleit seg ut med å finna døra.
Og mennene som stod ved husets inngang, slo de med blindhet, både små og store, så de forgjeves forsøkte å finne døren.
Kven har du elles her? Svigersøner, søner og døtrer, og alle som høyrer deg til i byen – før dei ut frå denne staden!
Mennene sa til Lot: «Hvem har du ellers her? Svigersønner, sønner og døtre, og alle som tilhører deg i byen – før dem bort fra dette stedet!»
For vi skal øydeleggja denne staden, fordi klageropet over dei har vorte så stort for Herrens åsyn. Herren har sendt oss for å øydeleggja han.
For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropet over dem har blitt så stort for Herrens åsyn. Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
Då gjekk Lot ut og tala til svigersønene sine, dei som hadde teke døtrene hans, og sa: «Stå opp, kom dykk ut frå denne staden, for Herren skal øydeleggja byen!» Men svigersønene meinte han berre spøkte.
Da gikk Lot ut og talte til svigersønnene sine, de som skulle gifte seg med døtrene hans, og sa: «Stå opp og dra bort fra dette stedet, for Herren skal ødelegge byen!» Men i svigersønnenes øyne var det som om han spøkte.
Då morgonroden steig opp, skunda englane på Lot og sa: «Stå opp! Ta kona di og dei to døtrene dine som er her, så du ikkje blir riven bort i straffa over byen!»
Da morgenen grydde, skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp! Ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir revet bort i byens straff!»
Men han drygde. Då greip mennene han i handa, og kona hans og dei to døtrene hans i handa, fordi Herren ville spara han. Dei førte han ut og sette han utanfor byen.
Men han nølte. Da grep mennene ham i hånden, og hans kone og hans to døtre i hånden – fordi Herren ville spare ham – og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Då dei hadde ført dei ut, sa han: «Røm for livet! Sjå deg ikkje tilbake og stopp ikkje nokon stad på sletta! Røm til fjells, så du ikkje blir riven bort!»
Da de hadde ført dem ut, sa han: «Flykt for livet! Ikke se deg tilbake, og ikke stans noe sted på sletten. Flykt til fjellet, så du ikke blir revet bort!»
Lot sa til dei: «Å nei, Herre!»
Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
«Sjå, tenaren din har funne nåde for auga dine, og du har vist stor miskunn mot meg ved å berga livet mitt. Men eg maktar ikkje å røma til fjells, for då vil ulukka nå meg og eg døyr.»
«Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist meg stor miskunn ved å la meg leve. Men jeg makter ikke å flykte til fjellet, for ulykken kan innhente meg så jeg dør.
«Sjå, denne byen her er nær nok til å røma til, og han er liten. Lat meg røma dit – er han ikkje liten? – så kan eg berga livet.»
Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg få flykte dit – er den ikke liten? – så jeg kan berge livet.»
Han sa til han: «Sjå, eg har teke omsyn til deg også i dette, så eg ikkje skal øydeleggja den byen du talar om.»
Han sa til ham: «Se, også i dette bønnhører jeg deg: Jeg vil ikke ødelegge byen du taler om.»
Skund deg, røm dit! For eg kan ikkje gjera noko før du kjem dit.» Difor fekk byen namnet Soar.
Skynd deg og flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor ble byen kalt Soar.
Sola steig opp over jorda då Lot kom til Soar.
Solen stod opp over jorden da Lot kom til Soar.
Då lét Herren det regna svovel og eld over Sodoma og Gomorra, frå Herren, frå himmelen.
Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra, fra Herren, fra himmelen.
Han øydela desse byane og heile sletta og alle som budde i byane, og alt som voks på marka.
Han ødela disse byene og hele sletten, alle som bodde i byene, og det som vokste på marken.
Men kona hans såg seg tilbake, og ho vart til ei saltstøtte.
Men hans kone så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.
Abraham stod tidleg opp om morgonen og gjekk til staden der han hadde stått framfor Herren.
Abraham stod tidlig opp om morgenen og gikk til stedet der han hadde stått for Herrens åsyn.
Han skoda ut over Sodoma og Gomorra og over heile sletta, og han såg at røyk steig opp frå landet som røyk frå ein smelteomn.
Han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettens land, og han så at røyk steg opp fra jorden, som røyken fra en smelteovn.
Då Gud øydela byane på sletta, kom Gud Abraham i hug og førte Lot ut frå øydelegginga då han øydela byane der Lot hadde budd.
Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud på Abraham og førte Lot ut fra ødeleggelsen, da han ødela byene der Lot hadde bodd.
Lot drog opp frå Soar og busette seg i fjellet saman med dei to døtrene sine, for han var redd for å bu i Soar. Han budde i ei hole, han og dei to døtrene hans.
Lot dro opp fra Soar og slo seg ned i fjellet sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og hans to døtre.
Den eldste sa til den yngste: «Far vår er gamal, og det finst ingen mann i landet som kan koma inn til oss, slik skikken er over heile jorda.»
Den eldste sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan komme inn til oss, slik det er skikk over hele jorden.»
«Kom, lat oss gje far vår vin å drikka og liggja med han, så vi kan halda oppe ætta til far vår.»
«Kom, la oss gi vår far vin å drikke og ligge med ham, så vi kan holde slekten i live gjennom vår far.»
Den natta gav dei far sin vin å drikka, og den eldste gjekk inn og låg med far sin. Han merka ikkje at ho la seg ned eller stod opp.
Den natten ga de sin far vin å drikke. Så gikk den eldste inn og lå med sin far, og han merket ikke da hun la seg ned eller da hun stod opp.
Dagen etter sa den eldste til den yngste: «Sjå, eg låg med far min i natt. Lat oss gje han vin å drikka også i natt. Så kan du gå inn og liggja med han, så vi kan halda oppe ætta til far vår.»
Dagen etter sa den eldste til den yngste: «I natt lå jeg med min far. La oss gi ham vin å drikke også i natt, så kan du gå inn og ligge med ham, og vi kan holde slekten i live gjennom vår far.»
Dei gav far sin vin å drikka også den natta, og den yngste stod opp og låg med han. Han merka ikkje at ho la seg ned eller stod opp.
Også den natten ga de sin far vin å drikke. Den yngste gikk og lå med ham, og han merket ikke da hun la seg ned eller da hun stod opp.
Slik vart begge døtrene til Lot med barn ved far sin.
Slik ble begge Lots døtre med barn ved sin far.
Den eldste fødde ein son og kalla han Moab. Han er stamfar til moabittane den dag i dag.
Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er stamfar til moabittene, som lever den dag i dag.
Den yngste fødde også ein son og kalla han Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittane den dag i dag.
Også den yngste fødte en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene, som lever den dag i dag.
←→