LukasKapittel 10

Vis lignelsenHvem er min neste?

Lignelsen om den barmhjertige samaritan er Jesu svar på spørsmålet «Hvem er min neste?» Den utfordrer alle religiøse grenser og viser at kjærligheten ikke spør etter etnisitet eller religion - bare etter nød.

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Det største budetMML

Elsk Gud og din neste.

34Da fariseerne hørte at han hadde brakt saddukeerne til taushet, samlet de seg sammen.

35Og en av dem, en lovkyndig, spurte ham for å sette ham på prøve:

36«Mester, hvilket bud er det største i loven?»

37Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.»

38Dette er det største og første budet.

39Det andre budet er likt det: Du skal elske din neste som deg selv.

40Hele loven og profetene henger på disse to budene.»

28En av de skriftlærde kom og hørte dem diskutere. Da han så at Jesus hadde svart dem godt, spurte han ham: «Hvilket bud er det første av alle?»

29Jesus svarte: «Det første er: 'Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.

30Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.'

31Det andre er dette: 'Du skal elske din neste som deg selv.' Det finnes ikke noe bud som er større enn disse.»

32Den skriftlærde sa til ham: «Godt sagt, Mester! Det er sant det du sier, at han er én, og at det ikke finnes noen annen enn ham.

33Og å elske ham av hele sitt hjerte og av hele sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv – det er mer verdt enn alle brennoffer og slaktoffer.»

34Da Jesus så at han svarte klokt, sa han til ham: «Du er ikke langt fra Guds rike.» Og ingen våget lenger å stille ham spørsmål.

Lukas(du leser)

25Da sto en lovkyndig fram og ville sette ham på prøve. Han sa: «Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

26Han sa til ham: «Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?»

27Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»

28Han sa til ham: «Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve.»

Etter dette utpekte Herren også syttito andre og sendte dem ut to og to foran seg til hver by og hvert sted han selv skulle komme til.
Han sa til dem: «Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens herre om å sende arbeidere ut til sin høst.
Ta ikke med pengepung, ikke veske, ikke sandaler, og hils ikke på noen underveis.
Når dere kommer inn i et hus, si da først: Fred over dette huset!
Og er det et fredens barn der, skal deres fred hvile over ham. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere.
Bli i det huset og spis og drikk det de byr dere, for arbeideren er sin lønn verdt. Flytt ikke fra hus til hus.
Og når dere kommer til en by og de tar imot dere, spis da det som settes fram for dere.
Helbred de syke der, og si til dem: «Guds rike er kommet nær til dere.»»
Men når dere kommer til en by og de ikke tar imot dere, gå da ut på gatene der og si:
«Selv støvet fra deres by som har festet seg på føttene våre, tørker vi av mot dere. Men dette skal dere vite: Guds rike er kommet nær.»
Jeg sier dere at det skal gå Sodoma tåleligere på den dagen enn den byen.
Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For hadde de mektige gjerningene som er gjort hos dere, skjedd i Tyros og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om, sittende i sekkestrie og aske.
Men det skal gå Tyros og Sidon tåleligere i dommen enn dere.
Og du, Kapernaum, skal du opphøyes til himmelen? Nei, ned til dødsriket skal du støtes.
Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg.
De syttito kom tilbake med glede og sa: «Herre, til og med de onde åndene bøyer seg for oss i ditt navn!»
Han sa til dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over hele fiendens makt, og ingenting skal skade dere.
Men gled dere ikke over at åndene bøyer seg for dere. Gled dere heller over at navnene deres er skrevet i himmelen.»
I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige og åpenbart det for de små. Ja, Far, for slik var din gode vilje.»
Alt er overgitt til meg av min Far, og ingen vet hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»
Så vendte han seg til disiplene og sa til dem alene: «Salige er de øynene som ser det dere ser.
For jeg sier dere: Mange profeter og konger ønsket å se det dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det dere hører, men fikk ikke høre det.»
Da sto en lovkyndig fram og ville sette ham på prøve. Han sa: «Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
Han sa til ham: «Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?»
Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»
Han sa til ham: «Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve.»
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: «Og hvem er min neste?»
Jesus svarte og sa: «En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko og falt i hendene på røvere. De kledde av ham og slo ham, og de dro av sted og lot ham ligge der halvdød.
Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk forbi på den andre siden.
På samme måte kom også en levitt til stedet, og han så ham, men gikk forbi på den andre siden.
Men en samaritan som var på reise, kom til stedet der han lå. Da han så ham, fikk han inderlig medfølelse med ham.
Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin på dem. Så løftet han ham opp på sitt eget lastedyr, førte ham til et herberge og pleiet ham.
Neste dag tok han fram to denarer og ga dem til verten og sa: «Ta deg av ham, og det du legger ut utover dette, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»
Hvem av disse tre mener du var en neste for ham som falt i hendene på røverne?»
Han sa: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus til ham: «Gå du og gjør likedan.»
Mens de var på vandring, kom han til en landsby, og en kvinne som het Marta, tok imot ham i sitt hjem.
Hun hadde en søster som ble kalt Maria, og hun satte seg ved Herrens føtter og lyttet til hans ord.
Men Marta var opptatt med alt hun hadde å stelle med. Hun kom bort til ham og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene om å tjene? Si til henne at hun skal hjelpe meg!»
Men Herren svarte henne: «Marta, Marta, du bekymrer deg og uroer deg for så mye.
Men bare én ting er nødvendig. Maria har valgt den gode delen, og den skal ikke tas fra henne.»