1. MosebokKapittel 26

Det vart hungersnaud i landet, i tillegg til den første hungersnauden som var i Abrahams tid. Og Isak drog til Gerar, til Abimelek, filistarkongen.
Det ble hungersnød i landet, i tillegg til den første hungersnøden som hadde vært i Abrahams dager. Isak dro da til Abimelek, filistrenes konge, i Gerar.
Herren synte seg for han og sa: «Drag ikkje ned til Egypt! Bu i det landet eg seier deg.
Herren viste seg for ham og sa: «Dra ikke ned til Egypt! Slå deg ned i det landet jeg sier deg.
Hald deg i dette landet, så vil eg vera med deg og velsigna deg. For til deg og etterkomarane dine vil eg gje alle desse landa, og eg vil halda den eiden eg svor til Abraham, far din.
Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og dine etterkommere vil jeg gi alle disse landområdene, og jeg vil holde den eden jeg svor til din far Abraham.
Eg vil gjera ætta di talrik som stjernene på himmelen og gje etterkomarane dine alle desse landa. Og i di ætt skal alle folkeslag på jorda velsigna seg.
Jeg vil gjøre dine etterkommere tallrike som stjernene på himmelen, og jeg vil gi dine etterkommere alle disse landområdene. Ved din ætt skal alle jordens folkeslag velsignes,
Dette fordi Abraham lydde mi røyst og heldt det eg baud han å halda: mine påbod, mine forskrifter og mine lover.»
fordi Abraham lyttet til min røst og holdt det jeg ba ham om, mine bud, mine forskrifter og mine lover.»
Så vart Isak buande i Gerar.
Så ble Isak boende i Gerar.
Då mennene på staden spurde om kona hans, sa han: «Ho er syster mi.» For han var redd for å seia at ho var kona hans, og tenkte: «Mennene her kan drepa meg på grunn av Rebekka, for ho er vakker å sjå til.»
Da mennene på stedet spurte ham om hans kone, sa han: «Hun er min søster.» Han var redd for å si at hun var hans kone, for han tenkte: «Mennene på stedet kan komme til å drepe meg på grunn av Rebekka, for hun er vakker å se på.»
Då han hadde vore der ei tid, hende det at Abimelek, filistarkongen, såg ut gjennom vindauget. Han fekk sjå at Isak kjærteikna Rebekka, kona si.
Da han hadde vært der en tid, skjedde det at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennom vinduet. Han fikk se at Isak kjærtegnet sin kone Rebekka.
Abimelek kalla Isak til seg og sa: «Ho er då kona di! Kvifor sa du at ho var syster di?» Isak svara han: «Fordi eg tenkte at eg kunne mista livet på grunn av henne.»
Abimelek kalte Isak til seg og sa: «Hun er jo konen din! Hvorfor sa du at hun er din søster?» Isak svarte ham: «Jeg tenkte at jeg kunne miste livet på grunn av henne.»
Abimelek sa: «Kva er det du har gjort mot oss? Det kunne lett ha hendt at ein av folket hadde lege med kona di, og då hadde du ført skuld over oss.»
Da sa Abimelek: «Hva er det du har gjort mot oss? En av folket kunne lett ha ligget med din kone, og da ville du ha ført skyld over oss.»
Så gav Abimelek heile folket dette påbodet: «Den som rører ved denne mannen eller kona hans, skal døy.»
Så ga Abimelek hele folket dette påbudet: «Den som rører denne mannen eller hans kone, skal dø.»
Isak sådde i det landet og hausta det året hundrefaldig, for Herren velsigna han.
Isak sådde i det landet, og det året høstet han hundrefold. Herren velsignet ham,
Mannen vart rik og heldt fram med å veksa, til han var svært rik.
og mannen ble rik. Han ble stadig rikere, til han var svært velstående.
Han eigde småfe og storfe og mykje tenarskap, og filistrane vart misunnelege på han.
Han eide småfe og storfe og mange tjenere, og filistrene ble misunnelige på ham.
Alle brønnane som tenarane til far hans hadde grave i Abrahams tid, hadde filistrane fylt att med jord.
Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams dager, fylte filistrene igjen med jord.
Og Abimelek sa til Isak: «Dra bort frå oss, for du har vorte altfor mektig for oss.»
Abimelek sa til Isak: «Dra bort fra oss, for du er blitt altfor mektig for oss.»
Så drog Isak derifrå og slo leir i Gerar-dalen og vart buande der.
Så dro Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen, og der ble han boende.
Isak grov opp att vassbrønnane som dei hadde grave i Abrahams tid, og som filistrane hadde fylt att etter at Abraham døydde. Han gav dei same namna som far hans hadde gjeve dei.
Isak gravde opp igjen de brønnene som var blitt gravd i hans far Abrahams dager, og som filistrene hadde fylt igjen etter Abrahams død. Han ga dem de samme navnene som faren hadde gitt dem.
Tenarane til Isak grov i dalen og fann der ein brønn med levande vatn.
Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rennende vann.
Men gjetarane frå Gerar tretta med gjetarane til Isak og sa: «Vatnet er vårt!» Så kalla han brønnen Esek, for dei tretta med han.
Han kalte brønnen Esek, for de hadde kranglet med ham.
Dei grov ein annan brønn, men dei tretta om den òg. Så kalla han den Sitna.
De gravde en annen brønn, og det ble strid om den også. Han kalte den Sitna.
Han flytta derifrå og grov endå ein brønn, og om den tretta dei ikkje. Han kalla den Rehobot og sa: «No har Herren gjeve oss rom, så vi kan veksa i landet.»
Så brøt han opp derfra og gravde enda en brønn. Den ble det ingen strid om. Han kalte den Rehobot og sa: «Nå har Herren gitt oss rom, så vi kan være fruktbare i landet.»
Derifrå drog han opp til Beer-Sjeba.
Derfra dro han opp til Beer-Sjeba.
Same natta synte Herren seg for han og sa: «Eg er Abrahams Gud, far din. Ver ikkje redd, for eg er med deg. Eg vil velsigna deg og gjera ætta di talrik for Abraham, tenaren min, si skuld.»
Den natten viste Herren seg for ham og sa: «Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.»
Der bygde han eit altar og kalla på Herrens namn. Han slo opp teltet sitt der, og tenarane hans grov ein brønn.
Der bygde han et alter og påkalte Herrens navn. Der slo han opp sitt telt, og Isaks tjenere gravde en brønn der.
Abimelek kom til han frå Gerar saman med Ahussat, rådgjevaren sin, og Pikol, hærføraren sin.
Abimelek kom til ham fra Gerar sammen med sin venn Akussat og Pikol, hærføreren hans.
Isak sa til dei: «Kvifor kjem de til meg, de som hatar meg og dreiv meg bort frå dykk?»
Isak sa til dem: «Hvorfor kommer dere til meg, dere som hater meg og har sendt meg bort fra dere?»
Dei svara: «Vi har tydeleg sett at Herren er med deg. Difor seier vi: Lat det vera ein eid mellom oss, mellom oss og deg, og lat oss gjera ei pakt med deg:
De svarte: «Vi har sett klart at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg. La oss slutte en pakt med deg:
At du ikkje skal gjera oss noko vondt, liksom vi ikkje rørte deg, men berre gjorde godt mot deg og lét deg fara i fred. Du er no velsigna av Herren.»
at du ikke skal gjøre oss noe ondt, likesom vi ikke har rørt deg, men bare gjort godt mot deg og sendt deg bort i fred. Du er nå velsignet av Herren.»
Så laga han eit festmåltid for dei, og dei åt og drakk.
Da holdt han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.
Tidleg neste morgon svor dei eid til kvarandre. Så tok Isak farvel med dei, og dei drog frå han i fred.
Tidlig neste morgen avla de ed til hverandre. Så tok Isak farvel med dem, og de dro fra ham i fred.
Same dagen kom tenarane til Isak og fortalde han om brønnen dei hadde grave. Dei sa: «Vi har funne vatn!»
Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd. De sa: «Vi har funnet vann!»
Då Esau var førti år, tok han til kone Judit, dotter til hetitten Beeri, og Basmat, dotter til hetitten Elon.
Da Esau var førti år gammel, tok han til kone Judit, datter av hetitten Beeri, og Basmat, datter av hetitten Elon.
Dei vart til bitter sorg for Isak og Rebekka.
De ble en bitter sorg for Isak og Rebekka.