FLOGVIT
.bible

1. MosebokKapittel 21

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Herren så til Sara, slik han hadde sagt, og Herren gjorde for Sara som han hadde lovet.
Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn på hans gamle dager, til den tid Gud hadde forutsagt.
Abraham ga sønnen som ble født ham, han som Sara hadde født ham, navnet Isak.
Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham.
Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født.
Sara sa: «Gud har latt meg le. Alle som hører om det, vil le med meg.»
Og hun sa: «Hvem ville trodd at Sara skulle amme barn for Abraham? For jeg har født ham en sønn på hans gamle dager.»
Barnet vokste og ble avvent. Abraham holdt et stort gjestebud den dagen Isak ble avvent.
Sara så at sønnen som egypterkvinnen Hagar hadde født Abraham, lo.
Da sa hun til Abraham: «Driv bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, med Isak.»
Dette var svært tungt for Abraham, for det gjaldt hans sønn.
Men Gud sa til Abraham: «La det ikke være tungt for deg på grunn av gutten og slavekvinnen din. I alt Sara sier til deg, lytt til henne! For det er gjennom Isak din ætt skal føres videre.
Men også slavekvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, for han er din ætt.»
Tidlig neste morgen tok Abraham brød og en skinnsekk med vann og ga det til Hagar. Han la det på skulderen hennes, og sendte henne av sted sammen med gutten. Hun gikk og fór vill i Beer-Sjeba-ørkenen.
Da vannet i sekken tok slutt, la hun gutten under en av buskene.
Så gikk hun og satte seg et stykke unna, omtrent et bueskyts lengde borte, for hun sa: «La meg slippe å se barnet dø.» Hun satt der borte, løftet røsten og gråt.
Gud hørte guttens røst. Da ropte Guds engel til Hagar fra himmelen og sa: «Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt guttens røst der han er.
Reis deg, løft opp gutten og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.»
Så åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk bort og fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.
Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bosatte seg i ørkenen og ble bueskytter.
Han slo seg ned i Paran-ørkenen, og hans mor hentet en kone til ham fra Egypt.
På den tiden sa Abimelek og hærføreren hans, Pikol, til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør.
Så sverg nå for meg ved Gud, her på stedet, at du ikke vil handle svikefullt mot meg, mot mine barn eller mine barnebarn. Den godhet jeg har vist deg, skal du vise mot meg og mot det landet der du bor som fremmed.»
Abraham svarte: «Jeg sverger.»
Men Abraham klagde til Abimelek på grunn av en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt.
Abimelek sa: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.»
Så tok Abraham småfe og storfe og ga til Abimelek, og de to sluttet en pakt.
Abraham stilte syv søyelam fra flokken for seg selv.
Da sa Abimelek til Abraham: «Hva betyr disse syv søyene du har stilt for seg selv?»
Han svarte: «Disse syv søyene skal du ta imot fra min hånd, så det kan være et vitne på at jeg har gravd denne brønnen.»
Derfor kalte han stedet Beer-Sjeba, for der sverget de begge.
De sluttet en pakt i Beer-Sjeba. Så brøt Abimelek og hærføreren Pikol opp og vendte tilbake til filistrenes land.
Abraham plantet en tamarisk i Beer-Sjeba og påkalte der Herrens, Den evige Guds, navn.
Abraham bodde som fremmed i filistrenes land i lang tid.
←→