1. TimoteusKapittel 2

Først av alt oppmodar eg til at det blir bore fram bøner, påkallingar, forbøner og takkseiingar for alle menneske.
for kongar og alle som er i høg stilling, så vi kan leva eit stilt og fredeleg liv i all gudsfrykt og ærbarheit.
Dette er godt og velbehageleg framfor Gud, vår frelsar,
som vil at alle menneske skal bli frelste og koma til erkjenning av sanninga.
For det er éin Gud og éin mellommann mellom Gud og menneske, mennesket Kristus Jesus,
han som gav seg sjølv som løysepenge for alle – vitnemålet til rett tid.
For dette vart eg sett til forkynnar og apostel – eg seier sanning, eg lyg ikkje – ein lærar for folkeslaga i tru og sanning.
Eg vil difor at mennene på kvar stad skal be og lyfte opp heilage hender, utan sinne og strid.
På same vis skal kvinnene pryda seg med sømeleg klednad, med atterhald og sjølvtukt, ikkje med fletta hår og gull eller perler eller kostbare klede,
men med gode gjerningar, slik det sømer seg for kvinner som vedkjenner seg gudsfrykt.
Ei kvinne skal læra i stille og med full underordning.
Eg gjev ikkje ei kvinne løyve til å undervisa eller råda over ein mann, men ho skal vera i stille.
For Adam vart skapt først, deretter Eva.
Og Adam vart ikkje dåra, men kvinna vart dåra og kom i lovbrot.
Men ho skal bli frelst gjennom barnefødsel, om dei blir verande i tru og kjærleik og helging, med måtehald.