FLOGVIT
.bible

2. KongebokKapittel 3

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Joram, son til Akab, vart konge over Israel i Samaria i det attande året til Josjafat, kongen av Juda. Han styrte i tolv år.
Joram, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i det attende året Josjafat var konge i Juda. Han regjerte i tolv år.
Han gjorde det som var vondt i HERRENs auge, men ikkje som far sin og mor si. Han tok bort Ba'al-steinen som far hans hadde laga.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som sin far og sin mor. Han fjernet Baal-støtten som hans far hadde laget.
Men han heldt fast ved syndene til Jeroboam, son til Nebat, som hadde fått Israel til å synda. Han vende ikkje om frå dei.
Likevel holdt han fast ved syndene til Jeroboam, Nebats sønn, som han hadde fått Israel til å synde med. Han vendte seg ikke fra dem.
Mesja, kongen av Moab, var saueavlar. Han betalte til kongen av Israel hundre tusen lam og ulla frå hundre tusen vêrar.
Mesja, kongen av Moab, var saueoppdretter. Han betalte til Israels konge hundre tusen lam og ull av hundre tusen værer.
Men då Akab døydde, gjorde kongen av Moab opprør mot kongen av Israel.
Men da Akab døde, gjorde Moabs konge opprør mot Israels konge.
Då drog kong Joram ut frå Samaria og mynstra heile Israel.
Den dagen dro kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.
Han gjekk av stad og sende bod til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg til krig mot Moab?» Han svara: «Eg vil gå. Eg er som du, folket mitt som ditt folk, hestane mine som dine hestar.»
Han dro av sted og sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg til krig mot Moab?» Han svarte: «Jeg vil dra opp. Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester er som dine hester.»
Så spurde han: «Kva veg skal vi dra opp?» Han svara: «Gjennom Edom-øydemarka.»
Han spurte: «Hvilken vei skal vi dra opp?» Han svarte: «Gjennom Edoms ørken.»
Så drog kongen av Israel, kongen av Juda og kongen av Edom av stad. Dei tok ein omveg som tok sju dagar, og det var ikkje vatn til hæren eller til lastdyra som følgde dei.
Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted. De tok en omvei som tok sju dager, og det var ikke vann verken for hæren eller for dyrene som fulgte dem.
Då sa kongen av Israel: «Å nei! HERREN har kalla desse tre kongane saman for å gje dei i hendene på Moab.»
Da sa Israels konge: «Ve oss! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
Men Josjafat sa: «Finst det ikkje ein profet for HERREN her, så vi kan spørja HERREN gjennom han?» Då svara ein av tenarane til kongen av Israel: «Her er Elisja, son til Sjafat, han som helte vatn over hendene til Elia.»
Men Josjafat sa: «Er det ingen Herrens profet her, så vi kan søke råd hos Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, som helte vann over Elias hender.»
Josjafat sa: «Hos han er HERRENs ord.» Så gjekk kongen av Israel, Josjafat og kongen av Edom ned til han.
Josjafat sa: «Herrens ord er hos ham.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
Elisja sa til kongen av Israel: «Kva har eg med deg å gjera? Gå til profetane åt far din og profetane åt mor di!» Men kongen av Israel sa til han: «Nei, for HERREN har kalla desse tre kongane saman for å gje dei i hendene på Moab.»
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisja sa: «Så sant HERREN Sebaot lever, han som eg tener: Hadde det ikkje vore for Josjafat, kongen av Juda, ville eg ikkje ha sett på deg eller lagt merke til deg.»
Elisja sa: «Så sant Herren Sebaot lever, han som jeg står for: Hadde jeg ikke hatt respekt for Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke engang ha sett på deg eller lagt merke til deg.
Men no, hent ein musikar til meg!» Og då musikaren spela, kom HERRENs hand over han.
Men hent nå en harpespiller til meg.» Da harpespilleren spilte, kom Herrens hånd over ham.
Han sa: «Så seier HERREN: Grav grøfter i denne dalen, mange grøfter!
Han sa: «Så sier Herren: Grav grøft ved grøft i denne dalen.
For så seier HERREN: De skal ikkje sjå vind og ikkje sjå regn, men denne dalen skal fyllast med vatn, og de skal drikka, både de og buskapen og dyra dykkar.
For så sier Herren: Dere skal ikke se vind og ikke se regn, men likevel skal denne dalen fylles med vann, og dere skal drikke, både dere selv, buskapen og lastdyrene.
Men dette er berre ein liten ting i HERRENs auge. Han skal òg gje Moab i hendene dykkar.
Men dette er bare en liten ting i Herrens øyne. Han skal også gi Moab i deres hånd.
De skal slå kvar festningsby og kvar utvald by. Kvart godt tre skal de fella, alle vasskjelder skal de tetta, og kvart godt jordstykke skal de øydeleggja med steinar.»
Dere skal innta hver befestet by og hver utvalgt by. Hvert godt tre skal dere felle, hver vannkilde skal dere tette igjen, og hver god åker skal dere ødelegge med stein.»
Om morgonen, då grødofferet vart bore fram, kom det vatn frå Edom-sida, og landet vart fylt med vatn.
Om morgenen, ved tiden for grødeofferet, kom det plutselig vann fra Edom-veien, og landet ble fylt med vann.
Då heile Moab høyrde at kongane hadde drege opp for å føra krig mot dei, vart alle kalla saman, alle som kunne bera våpen og eldre, og dei stilte seg opp ved grensa.
Da hele Moab hørte at kongene hadde dratt opp for å kjempe mot dem, ble alle som kunne bære våpen kalt sammen, og de stilte seg opp ved grensen.
Då dei stod opp tidleg om morgonen og sola skein over vatnet, såg moabittane vatnet framfor seg raudt som blod.
Tidlig om morgenen, da solen gikk opp over vannet, så moabittene vannet foran seg, rødt som blod.
Dei sa: «Det er blod! Kongane har visseleg drepe kvarandre. No til plyndring, Moab!»
De sa: «Dette er blod! Kongene har helt sikkert drept hverandre med sverd. Nå til plyndring, Moab!»
Men då dei kom til leiren til Israel, reiste israelittane seg og slo moabittane, så dei flykta for dei. Dei gjekk inn i landet og heldt fram med å slå Moab.
Men da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo moabittene, som flyktet for dem. De trengte inn i landet og fortsatte å slå Moab.
Byane reiv dei ned, og på kvart godt jordstykke kasta kvar mann steinen sin til det var fullt. Alle vasskjelder tetta dei, og alle gode tre felte dei. Til slutt stod berre Kir-Hareset att med steinane sine, men slyngjekastararane omringa og angreip byen.
Byene rev de ned, og på hver god åker kastet de hver sin stein og fylte den. Hver vannkilde tettet de igjen, og hvert godt tre felte de, helt til bare Kir-Hareset sto igjen med sine steinmurer. Men slyngekasterne omringet byen og angrep den.
Då kongen av Moab såg at striden vart for hard for han, tok han med seg sju hundre menn med dragne sverd for å bryta gjennom til kongen av Edom, men dei greidde det ikkje.
Da Moabs konge så at kampen ble for hard for ham, tok han med seg syv hundre sverdkjempere for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
Då tok han den førstefødde sonen sin, som skulle vorte konge etter han, og ofra han som brennoffer på muren. Då kom det stor vreide over Israel, og dei braut opp og vende heim att til landet sitt.
Da tok han sin førstefødte sønn, som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det en stor vrede over Israel, og de brøt opp fra ham og vendte tilbake til sitt land.
←→