2. KrønikebokKapittel 33

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem.

בֶּן־שְׁתֵּ֥ים עֶשְׂרֵ֛ה שָׁנָ֖ה מְנַשֶּׁ֣ה בְמָלְכ֑וֹ וַחֲמִשִּׁ֤ים וְחָמֵשׁ֙ שָׁנָ֔ה מָלַ֖ךְ בִּירוּשָׁלָֽ͏ִם׃ ‬

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, lik de avskyelige handlingene til folkeslagene som Herren hadde drevet bort foran Israels barn.

וַיַּ֥עַשׂ הָרַ֖ע בְּעֵינֵ֣י יְהוָ֑ה כְּתֽוֹעֲבוֹת֙ הַגּוֹיִ֔ם אֲשֶׁר֙ הוֹרִ֣ישׁ יְהוָ֔ה מִפְּנֵ֖י בְּנֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬

Han bygde opp igjen offerhøydene som hans far Hiskia hadde revet ned. Han reiste altere for Ba'al-gudene, laget Asjera-stolper, tilba hele himmelens hær og dyrket dem.

וַיָּ֗שָׁב וַיִּ֙בֶן֙ אֶת־הַבָּמ֔וֹת אֲשֶׁ֥ר נִתַּ֖ץ יְחִזְקִיָּ֣הוּ אָבִ֑יו וַיָּ֨קֶם מִזְבְּח֤וֹת לַבְּעָלִים֙ וַיַּ֣עַשׂ אֲשֵׁר֔וֹת וַיִּשְׁתַּ֙חוּ֙ לְכָל־צְבָ֣א הַשָּׁמַ֔יִם וַֽיַּעֲבֹ֖ד אֹתָֽם׃ ‬

Han bygde altere i Herrens hus, der Herren hadde sagt: «I Jerusalem skal mitt navn bo for evig.»

וּבָנָ֥ה מִזְבְּח֖וֹת בְּבֵ֣ית יְהוָ֑ה אֲשֶׁר֙ אָמַ֣ר יְהוָ֔ה בִּירוּשָׁלַ֥͏ִם יִֽהְיֶה־שְּׁמִ֖י לְעוֹלָֽם׃ ‬

Han bygde altere for hele himmelens hær i begge forgårdene til Herrens hus.

וַיִּ֥בֶן מִזְבְּח֖וֹת לְכָל־צְבָ֣א הַשָּׁמָ֑יִם בִּשְׁתֵּ֖י חַצְר֥וֹת בֵּית־יְהוָֽה׃ ‬

Han lot sønnene sine gå gjennom ilden i Ben-Hinnoms dal, drev med tegntydning, spådomskunst og trolldom, og rådførte seg med åndemanere og spåmenn. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vakte hans harme.

וְהוּא֩ הֶעֱבִ֨יר אֶת־בָּנָ֤יו בָּאֵשׁ֙ בְּגֵ֣י בֶן־הִנֹּ֔ם וְעוֹנֵ֤ן וְנִחֵשׁ֙ וְֽכִשֵּׁ֔ף וְעָ֥שָׂה א֖וֹב וְיִדְּעוֹנִ֑י הִרְבָּ֗ה לַעֲשׂ֥וֹת הָרַ֛ע בְּעֵינֵ֥י יְהוָ֖ה לְהַכְעִיסֽוֹ׃ ‬

Avgudsbilledet han hadde laget, satte han opp i Guds hus, det huset som Gud hadde talt om til David og hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo for evig.

וַיָּ֕שֶׂם אֶת־פֶּ֥סֶל הַסֶּ֖מֶל אֲשֶׁ֣ר עָשָׂ֑ה בְּבֵ֣ית הָאֱלֹהִ֗ים אֲשֶׁ֨ר אָמַ֤ר אֱלֹהִים֙ אֶל־דָּוִיד֙ וְאֶל־שְׁלֹמֹ֣ה בְנ֔וֹ בַּבַּ֨יִת הַזֶּ֜ה וּבִֽירוּשָׁלִַ֗ם אֲשֶׁ֤ר בָּחַ֙רְתִּי֙ מִכֹּל֙ שִׁבְטֵ֣י יִשְׂרָאֵ֔ל אָשִׂ֥ים אֶת־שְׁמִ֖י לְעֵילֽוֹם׃ ‬

Jeg vil ikke mer la Israels fot flyttes bort fra den jorden jeg har bestemt for deres fedre, så sant de holder seg til å gjøre alt det jeg har pålagt dem, hele loven, forskriftene og lovbudene som ble gitt gjennom Moses.»

וְלֹ֣א אוֹסִ֗יף לְהָסִיר֙ אֶת־רֶ֣גֶל יִשְׂרָאֵ֔ל מֵעַל֙ הֽ͏ָאֲדָמָ֔ה אֲשֶׁ֥ר הֶֽעֱמַ֖דְתִּי לַאֲבֹֽתֵיכֶ֑ם רַ֣ק ׀ אִם־יִשְׁמְר֣וּ לַעֲשׂ֗וֹת אֵ֚ת כָּל־אֲשֶׁ֣ר צִוִּיתִ֔ים לְכָל־הַתּוֹרָ֛ה וְהַֽחֻקִּ֥ים וְהַמִּשְׁפָּטִ֖ים בְּיַד־מֹשֶֽׁה׃ ‬

Men Manasse førte Juda og Jerusalems innbyggere på avveier, så de gjorde mer ondt enn folkeslagene som Herren hadde utryddet for Israels barn.

וַיֶּ֣תַע מְנַשֶּׁ֔ה אֶת־יְהוּדָ֖ה וְיֹשְׁבֵ֣י יְרוּשָׁלָ֑͏ִם לַעֲשׂ֣וֹת רָ֔ע מִן־הַ֨גּוֹיִ֔ם אֲשֶׁר֙ הִשְׁמִ֣יד יְהוָ֔ה מִפְּנֵ֖י בְּנֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃ פ ‬

Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.

וַיְדַבֵּ֧ר יְהוָ֛ה אֶל־מְנַשֶּׁ֥ה וְאֶל־עַמּ֖וֹ וְלֹ֥א הִקְשִֽׁיבוּ׃ ‬

Da lot Herren hærførerne til kongen av Assyria komme over dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babylon.

וַיָּבֵ֨א יְהוָ֜ה עֲלֵיהֶ֗ם אֶת־שָׂרֵ֤י הַצָּבָא֙ אֲשֶׁר֙ לְמֶ֣לֶךְ אַשּׁ֔וּר וַיִּלְכְּד֥וּ אֶת־מְנַשֶּׁ֖ה בַּחֹחִ֑ים וַיַּֽאַסְרֻ֙הוּ֙ בַּֽנְחֻשְׁתַּ֔יִם וַיּוֹלִיכֻ֖הוּ בָּבֶֽלָה׃ ‬

I sin nød bønnfalt han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.

וּכְהָצֵ֣ר ל֔וֹ חִלָּ֕ה אֶת־פְּנֵ֖י יְהוָ֣ה אֱלֹהָ֑יו וַיִּכָּנַ֣ע מְאֹ֔ד מִלִּפְנֵ֖י אֱלֹהֵ֥י אֲבֹתָֽיו׃ ‬

Han ba til ham, og Gud lot seg be og hørte hans bønn. Han førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.

וַיִּתְפַּלֵּ֣ל אֵלָ֗יו וַיֵּעָ֤תֶר לוֹ֙ וַיִּשְׁמַ֣ע תְּחִנָּת֔וֹ וַיְשִׁיבֵ֥הוּ יְרוּשָׁלַ֖͏ִם לְמַלְכוּת֑וֹ וַיֵּ֣דַע מְנַשֶּׁ֔ה כִּ֥י יְהוָ֖ה ה֥וּא הָֽאֱלֹהִֽים׃ ‬

Etter dette bygde han en ytre mur for Davidsbyen, vest for Gihon i dalen, til inngangen ved Fiskeporten. Den gikk rundt Ofel, og han gjorde den svært høy. Han satte også hærførere i alle de befestede byene i Juda.

וְאַחֲרֵי־כֵ֡ן בָּנָ֣ה חוֹמָ֣ה חִֽיצוֹנָ֣ה ׀ לְעִיר־דָּוִ֡יד מַעְרָבָה֩ לְגִיח֨וֹן בַּנַּ֜חַל וְלָב֨וֹא בְשַׁ֤עַר הַדָּגִים֙ וְסָבַ֣ב לָעֹ֔פֶל וַיַּגְבִּיהֶ֖הָ מְאֹ֑ד וַיָּ֧שֶׂם שָֽׂרֵי־חַ֛יִל בְּכָל־הֶעָרִ֥ים הַבְּצֻר֖וֹת בִּיהוּדָֽה׃ ‬

Ord for ord

Han fjernet de fremmede gudene og avgudsbilledet fra Herrens hus, og alle altrene han hadde bygd på Herrens tempelberg og i Jerusalem. Han kastet dem utenfor byen.

וַ֠יָּסַר אֶת־אֱלֹהֵ֨י הַנֵּכָ֤ר וְאֶת־הַסֶּ֙מֶל֙ מִבֵּ֣ית יְהוָ֔ה וְכָל־הַֽמִּזְבְּח֗וֹת אֲשֶׁ֥ר בָּנָ֛ה בְּהַ֥ר בֵּית־יְהוָ֖ה וּבִירוּשָׁלָ֑͏ִם וַיַּשְׁלֵ֖ךְ ח֥וּצָה לָעִֽיר׃ ‬

Så bygde han opp igjen Herrens alter og ofret fredsoffer og takkoffer på det. Han påla Juda å tjene Herren, Israels Gud.

*ויכן **וַיִּ֙בֶן֙ אֶת־מִזְבַּ֣ח יְהוָ֔ה וַיִּזְבַּ֣ח עָלָ֔יו זִבְחֵ֥י שְׁלָמִ֖ים וְתוֹדָ֑ה וַיֹּ֙אמֶר֙ לִֽיהוּדָ֔ה לַעֲב֕וֹד אֶת־יְהוָ֖ה אֱלֹהֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬

Men folket ofret fortsatt på offerhøydene, riktignok bare til Herren sin Gud.

אֲבָל֙ ע֣וֹד הָעָ֔ם זֹבְחִ֖ים בַּבָּמ֑וֹת רַ֖ק לַיהוָ֥ה אֱלֹהֵיהֶֽם׃ ‬

Resten av Manasses historie, hans bønn til sin Gud og seernes ord – de som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn – finnes i Israels kongers krønike.

וְיֶ֨תֶר דִּבְרֵ֣י מְנַשֶּׁה֮ וּתְפִלָּת֣וֹ אֶל־אֱלֹהָיו֒ וְדִבְרֵי֙ הַֽחֹזִ֔ים הַֽמְדַבְּרִ֣ים אֵלָ֔יו בְּשֵׁ֥ם יְהוָ֖ה אֱלֹהֵ֣י יִשְׂרָאֵ֑ל הִנָּ֕ם עַל־דִּבְרֵ֖י מַלְכֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬

Hans bønn og hvordan Gud bønnhørte ham, all hans synd og troløshet, stedene der han bygde offerhøyder og satte opp Asjera-stolper og gudebilder før han ydmyket seg – alt dette er skrevet i seernes krønike.

וּתְפִלָּת֣וֹ וְהֵֽעָתֶר־לוֹ֮ וְכָל־חַטָּאת֣וֹ וּמַעְלוֹ֒ וְהַמְּקֹמ֗וֹת אֲשֶׁר֩ בָּנָ֨ה בָהֶ֤ם בָּמוֹת֙ וְהֶעֱמִיד֙ הָאֲשֵׁרִ֣ים וְהַפְּסִלִ֔ים לִפְנֵ֖י הִכָּנְע֑וֹ הִנָּ֣ם כְּתוּבִ֔ים עַ֖ל דִּבְרֵ֥י חוֹזָֽי׃ ‬

Manasse gikk til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i hans hus. Hans sønn Amon ble konge etter ham.

וַיִּשְׁכַּ֤ב מְנַשֶּׁה֙ עִם־אֲבֹתָ֔יו וַֽיִּקְבְּרֻ֖הוּ בֵּית֑וֹ וַיִּמְלֹ֛ךְ אָמ֥וֹן בְּנ֖וֹ תַּחְתָּֽיו׃ פ ‬

Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i to år i Jerusalem.

בֶּן־עֶשְׂרִ֧ים וּשְׁתַּ֛יִם שָׁנָ֖ה אָמ֣וֹן בְּמָלְכ֑וֹ וּשְׁתַּ֣יִם שָׁנִ֔ים מָלַ֖ךְ בִּֽירוּשָׁלָֽ͏ִם׃ ‬

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. Amon ofret til alle gudebildene som hans far Manasse hadde laget, og dyrket dem.

וַיַּ֤עַשׂ הָרַע֙ בְּעֵינֵ֣י יְהוָ֔ה כַּאֲשֶׁ֥ר עָשָׂ֖ה מְנַשֶּׁ֣ה אָבִ֑יו וּֽלְכָל־הַפְּסִילִ֗ים אֲשֶׁ֤ר עָשָׂה֙ מְנַשֶּׁ֣ה אָבִ֔יו זִבַּ֥ח אָמ֖וֹן וַיַּֽעַבְדֵֽם׃ ‬

Men han ydmyket seg ikke for Herren slik hans far Manasse hadde ydmyket seg. Nei, Amon gjorde skylden stadig større.

וְלֹ֤א נִכְנַע֙ מִלִּפְנֵ֣י יְהוָ֔ה כְּהִכָּנַ֖ע מְנַשֶּׁ֣ה אָבִ֑יו כִּ֛י ה֥וּא אָמ֖וֹן הִרְבָּ֥ה אַשְׁמָֽה׃ ‬

Hans tjenere sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans eget hus.

וַיִּקְשְׁר֤וּ עָלָיו֙ עֲבָדָ֔יו וַיְמִיתֻ֖הוּ בְּבֵיתֽוֹ׃ ‬

Men folket i landet slo i hjel alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon. Så gjorde folket i landet hans sønn Josjia til konge etter ham.

וַיַּכּוּ֙ עַם־הָאָ֔רֶץ אֵ֥ת כָּל־הַקֹּֽשְׁרִ֖ים עַל־הַמֶּ֣לֶךְ אָמ֑וֹן וַיַּמְלִ֧יכוּ עַם־הָאָ֛רֶץ אֶת־יֹאשִׁיָּ֥הוּ בְנ֖וֹ תַּחְתָּֽיו׃ פ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 33

Hovedtema: Manasses synd, omvendelse og Guds nåde – i kontrast til sønnen Amons ubotsferdig ondskap.

Innhold: Kong Manasse regjerte i 55 år og gjorde ondt ved å gjenreise offerhaug, dyrke avguder, ofre sine sønner i ilden og drive med trolldom. Gud advarte ham, men han hørte ikke. Assyrerne tok ham til fange og førte ham til Babylon, der han ydmyket seg og ba til Gud. Herren hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem, hvor han fjernet avgudene og gjenopprettet Herrens alter. Hans sønn Amon fulgte farens onde eksempel, men ydmyket seg ikke – han ble drept etter bare to år, og Josia ble konge.

Nøkkelord/bilder:

Himmelens hær: Astralgudene som Manasse dyrket – et uttrykk for hans totale frafall fra Herren.
Hinnom-dalen: Stedet der Manasse ofret sine sønner i ilden – symbolet på avgudsdyrkelsens grusomhet.
Ydmykelse (הִכָּנַע): Manasses oppriktige anger i fangenskap som førte til Guds tilgivelse og gjenoppreisning.
Tilbakeføring til Jerusalem: Tegnet på Guds nåde og bekreftelsen på at Herren er den eneste sanne Gud.

Historisk kontekst

Personer

Manasse (מְנַשֶּׁה) regjerte i 55 år (ca. 687–642 f.Kr.) – den lengste regjeringstiden av noen judisk konge. Han var sønn av den fromme Hiskia, men reverserte farens reformer. Assyriske kilder nevner Manasse («Manasi av Juda») i innskrifter fra Asarhaddon og Assurbanipal som en vasallkonge som betalte tributt. Hans fangenskap i Babylon (v. 11) stemmer overens med at assyriske konger brukte Babylon som sekundær hovedstad og fengslet opprørske vasaller der.

Amon (אָמוֹן) regjerte kun to år (ca. 642–640 f.Kr.) før han ble drept i en palasssammensvergelse. Hans korte regjeringstid var preget av avgudsdyrkelse uten den omvendelsen faren opplevde. «Folket i landet» (עַם־הָאָרֶץ, v. 25) – sannsynligvis landeiende judiske borgere – henrettet morderne og innsatte den åtte år gamle Josjia som konge.

Steder

Hinnoms dal (גֵּי בֶן־הִנֹּם, v. 6) var en dal sør for Jerusalem der Manasse utførte barneoffer. Dette stedet var assosiert med Molek-dyrkelse og ble senere så foraktet at «Gehenna» (גֵּיהִנֹּם, fra גֵּי בֶן־הִנֹּם) ble et bilde på helvete i senere jødisk tradisjon.

Ofel (עֹפֶל, v. 14) var den sørlige forlengelsen av tempelhøyden i Jerusalem. Arkeologiske utgravninger har avdekket massive festningsverk fra jernalderen i dette området, noe som bekrefter kapittelets beskrivelse av Manasses byggeaktivitet etter hans tilbakekomst.

Hendelser og skikker

Barneofring («førte sine sønner gjennom ilden», v. 6) var en kanaaneisk praksis assosiert med guden Molek. Denne skikken, kjent fra fønikiske og puniske kilder, innebar at barn ble ofret ved brenning. Arkeologiske funn fra Kartago (tophet-helligdommer) viser utbredelsen av denne praksisen i den semittiske verden.

Himmelens hær (צְבָא הַשָּׁמַיִם, v. 3, 5) refererer til astral tilbedelse av sol, måne, stjerner og planeter. Denne kulten var særlig populær i det nyassyriske riket og spredte seg til vasallstatene. Å bygge altere for denne kulten i tempelgårdene (v. 5) representerte en direkte innføring av assyrisk religiøs praksis i Jahve-tempelet.

Spådomskunster (v. 6) – teksten nevner flere okkulte praksiser: עוֹנֵן (skyobservasjon/varseltagning), נִחֵשׁ (tegntydning/augurier), כִּשֵּׁף (trolldom), אוֹב (dødemaneri) og יִדְּעוֹנִי (spådomsånd). Disse var vanlige i mesopotamisk kultur, men strengt forbudt i mosaisk lov.

Nøkkelbegreper

Kroker (בַּחֹחִים, v. 11) – det hebraiske ordet har grunnbetydningen «torner» og beskriver her sannsynligvis en nesering eller krok som ble satt gjennom nese eller lepper på fanger. Assyriske relieffer viser krigsfanger som ledes bort med tau festet til slike kroker – en ydmykende behandling forbeholdt opprørske vasaller.

Omvendelse – verbet «ydmyke seg» (נִכְנַע, v. 12, 19, 23) er sentralt i kapittelet. Krønikebokens teologi fremhever at selv den verste synder kan finne tilgivelse gjennom oppriktig omvendelse. Dette temaet er unikt for Krønikeboken – parallellberetningen i 2. Kongebok nevner ikke Manasses omvendelse.

Kapittel-spesifikke funn

Assyriske annaler fra Asarhaddon (681–669 f.Kr.) og Assurbanipal (669–627 f.Kr.) nevner «Manasi, konge av Juda» blant vasallkongene som leverte byggematerialer til assyriske konstruksjonsprosjekter. Dette bekrefter Manasses historisitet og hans status som assyrisk vasall. En prismeliste fra Ninive inkluderer hans navn sammen med 21 andre vestlige konger som betalte tributt til Assyria.

Personer10

Amon (Amon, byens øverste i Samaria under kong Akab)5 Astarte1 Ba'al (Kanaaneisk gud dyrket av israelittene)1 David1 Hiskia1 Jakob1 Josjia1 Juda1 Manasse (Josefs sønn)7 Salomo1

Alle personer →

Viktige ord8

Manasse — En ond konge av Juda som styrte i 55 år og gjorde det som var vondt i Herrens øyne, inkludert å praktisere avgudsdyrkelse og trolldom.
Amon — Manasses sønn som etterfulgte ham som konge av Juda og fortsatte med å gjøre det som var vondt i Herrens øyne.
Omri — Konge av Israel som Manasse ble sammenlignet med på grunn av sin ondskap og avgudsdyrkelse.
Assyrerne — Et gammelt rike og folk fra Mesopotamia som invaderte og erobret deler av Israel og Juda. Manasse ble tatt til fange og ført til Babylon av assyrerne.
Babylon — En gammel by og rike i Mesopotamia hvor Manasse ble holdt som fange.
Anger — Følelsen av sorg og anger over tidligere handlinger. Manasse angret sine synder og ba til Gud om tilgivelse mens han var i fangenskap.
Tilgivelse — Guds nåde og barmhjertighet mot de som angrer sine synder og søker forsoning. Manasse ble tilgitt og gjeninnsatt som konge etter at han angret.
Reformasjon — Prosessen med å endre eller forbedre noe. Manasse gjennomførte en reformasjon i Juda ved å fjerne avguder og gjenopprette dyrkelsen av Herren.