FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 33

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem.
Manasse var tolv år gammal då han vart konge, og han styrte i femtifem år i Jerusalem.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, lik de avskyelige handlingene til folkeslagene som Herren hadde drevet bort foran Israels barn.
Han gjorde det som var vondt i HERRENs auge, etter dei avskyelege skikkane til dei folkeslaga som HERREN hadde drive bort for israelittane.
Han bygde opp igjen offerhøydene som hans far Hiskia hadde revet ned. Han reiste altere for Ba'al-gudene, laget Asjera-stolper, tilba hele himmelens hær og dyrket dem.
Han bygde opp att offerhaugane som Hiskia, far hans, hadde rive ned. Han reiste altar for Ba'al-gudane og laga Asjera-stolpar. Han bøygde seg for heile himmelens hær og dyrka dei.
Han bygde altere i Herrens hus, der Herren hadde sagt: «I Jerusalem skal mitt navn bo for evig.»
Han bygde altar i HERRENS hus, der HERREN hadde sagt: «I Jerusalem skal namnet mitt vera til evig tid.»
Han bygde altere for hele himmelens hær i begge forgårdene til Herrens hus.
Han bygde altar for heile himmelens hær i begge føregardane til HERRENS hus.
Han lot sønnene sine gå gjennom ilden i Ben-Hinnoms dal, drev med tegntydning, spådomskunst og trolldom, og rådførte seg med åndemanere og spåmenn. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vakte hans harme.
Han lét sønene sine gå gjennom elden i Hinnom-dalen. Han dreiv med spådomskunst, varseltyding og trolldom, og han rådførte seg med åndemanerar og spåmenn. Han gjorde mykje som var vondt i HERRENs auge og vekte harmen hans.
Avgudsbilledet han hadde laget, satte han opp i Guds hus, det huset som Gud hadde talt om til David og hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo for evig.
Han sette det utskorne gudebildet han hadde laga, i Guds hus, der Gud hadde sagt til David og Salomo, son hans: «I dette huset og i Jerusalem, som eg har valt ut frå alle Israels stammar, vil eg la namnet mitt bu til evig tid.
Jeg vil ikke mer la Israels fot flyttes bort fra den jorden jeg har bestemt for deres fedre, så sant de holder seg til å gjøre alt det jeg har pålagt dem, hele loven, forskriftene og lovbudene som ble gitt gjennom Moses.»
Eg skal aldri meir la Israel flytta foten sin bort frå den jorda eg gav til fedrane dykkar, så sant dei er nøye med å gjera alt eg har pålagt dei, heile lova, forskriftene og reglane som vart gjevne gjennom Moses.»
Men Manasse førte Juda og Jerusalems innbyggere på avveier, så de gjorde mer ondt enn folkeslagene som Herren hadde utryddet for Israels barn.
Men Manasse førte Juda og innbyggjarane i Jerusalem på villspor, så dei gjorde meir vondt enn dei folkeslaga HERREN hadde utsletta for israelittane.
Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
HERREN tala til Manasse og folket hans, men dei høyrde ikkje etter.
Da lot Herren hærførerne til kongen av Assyria komme over dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babylon.
Då lét HERREN hærførarane til assyrarkongen koma over dei. Dei fanga Manasse med hakekrokar, batt han med bronselenkjer og førte han til Babel.
I sin nød bønnfalt han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
I nauda si bønfall han HERREN sin Gud og audmjuka seg djupt for andletet til fedrane sin Gud.
Han ba til ham, og Gud lot seg be og hørte hans bønn. Han førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.
Han bad til han, og Gud lét seg be og høyrde bøna hans. Han førte han attende til Jerusalem og kongedømet hans. Då skjøna Manasse at HERREN er Gud.
Etter dette bygde han en ytre mur for Davidsbyen, vest for Gihon i dalen, til inngangen ved Fiskeporten. Den gikk rundt Ofel, og han gjorde den svært høy. Han satte også hærførere i alle de befestede byene i Juda.
Seinare bygde han ein ytre mur kring Davidsbyen, vest for Gihon i dalen, fram til Fiskeporten, og rundt Ofel. Han gjorde han svært høg. Han sette hærførarar i alle dei befesta byane i Juda.
Han fjernet de fremmede gudene og avgudsbilledet fra Herrens hus, og alle altrene han hadde bygd på Herrens tempelberg og i Jerusalem. Han kastet dem utenfor byen.
Han fjerna dei framande gudane og avgudsbiletet frå HERRENS hus, og alle altara han hadde bygd på tempelhøgda og i Jerusalem, og kasta dei utanfor byen.
Så bygde han opp igjen Herrens alter og ofret fredsoffer og takkoffer på det. Han påla Juda å tjene Herren, Israels Gud.
Han bygde opp att HERRENS altar og ofra fredsoffer og takkoffer på det. Han baud Juda å tena HERREN, Israels Gud.
Men folket ofret fortsatt på offerhøydene, riktignok bare til Herren sin Gud.
Men folket heldt fram med å ofra på offerhaugane, men no berre til HERREN sin Gud.
Resten av Manasses historie, hans bønn til sin Gud og seernes ord – de som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn – finnes i Israels kongers krønike.
Resten av det Manasse gjorde, bøna hans til Gud, og orda som sjåarane tala til han i HERRENS, Israels Guds, namn, det står skrive i krønikene til Israels kongar.
Hans bønn og hvordan Gud bønnhørte ham, all hans synd og troløshet, stedene der han bygde offerhøyder og satte opp Asjera-stolper og gudebilder før han ydmyket seg – alt dette er skrevet i seernes krønike.
Bøna hans og korleis Gud svara han, all synda og utrusskapen hans, og stadene der han bygde offerhaugar og sette opp Asjera-stolpar og gudebilete før han audmjuka seg – alt dette er skrive i krønikene til sjåarane.
Manasse gikk til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i hans hus. Hans sønn Amon ble konge etter ham.
Manasse gjekk til kvile hos fedrane sine, og dei gravla han i huset hans. Amon, son hans, vart konge etter han.
Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i to år i Jerusalem.
Amon var tjueto år gammal då han vart konge, og han styrte i to år i Jerusalem.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. Amon ofret til alle gudebildene som hans far Manasse hadde laget, og dyrket dem.
Han gjorde det som var vondt i HERRENs auge, slik Manasse, far hans, hadde gjort. Amon ofra til alle dei utskorne bileta som Manasse, far hans, hadde laga, og han dyrka dei.
Men han ydmyket seg ikke for Herren slik hans far Manasse hadde ydmyket seg. Nei, Amon gjorde skylden stadig større.
Han audmjuka seg ikkje for HERREN slik Manasse, far hans, hadde audmjuka seg. Nei, Amon gjorde skulda si endå større.
Hans tjenere sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans eget hus.
Tenarane hans svor seg saman mot han og drap han i huset hans.
Men folket i landet slo i hjel alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon. Så gjorde folket i landet hans sønn Josjia til konge etter ham.
Men folket i landet slo i hel alle dei som hadde svore seg saman mot kong Amon. Så gjorde folket i landet Josjia, son hans, til konge etter han.
←→