FLOGVIT
.bible

2. SamuelKapittel 24

+ UndertekstGrunntekst← Forrige1. Kongebok →
og han eggja David opp mot dei og sa: «Gå og tel Israel og Juda!»
Igjen flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han egget David mot dem og sa: «Gå og tell Israel og Juda.»
Kongen sa til Joab, hærføraren som var med han: «Fer no gjennom alle stammane i Israel, frå Dan til Be'er-Sjeba, og tel folket, så eg kan få vita kor mange dei er.»
Kongen sa til Joab, hærføreren som var med ham: «Dra omkring i alle Israels stammer, fra Dan til Be'er-Sjeba, og mønstre folket, så jeg kan få vite tallet på dem.»
Joab svara kongen: «Måtte Herren din Gud auka folket hundre gonger, og måtte auga til min herre kongen få sjå det! Men kvifor har min herre kongen lyst til å gjera dette?»
Men Joab sa til kongen: «Måtte Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så tallrikt som det er, og måtte min herre kongen få se det med egne øyne! Men hvorfor ønsker min herre kongen dette?»
Men ordet frå kongen stod fast mot Joab og hærførarane. Så drog Joab og hærførarane ut frå kongen for å telja Israelsfolket.
Men kongens ord sto fast overfor Joab og hærførerne. Så dro Joab og hærførerne ut fra kongen for å mønstre Israels folk.
Dei gjekk over Jordan og slo leir ved Aroer, på sørsida av byen som ligg midt i Gad-dalen, og vidare til Jaser.
De krysset Jordan og slo leir ved Aroer, sør for byen som ligger midt i Gads dal, og videre til Jaser.
Så kom dei til Gilead og til landet Tahtim-Hodsji. Dei kom til Dan-Jaan og gjekk rundt til Sidon.
Så kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodsji, og videre til Dan-Jaan og rundt mot Sidon.
Dei kom til festninga Tyros og alle byane til hevittane og kanaanearane. Så drog dei ut til Negev i Juda, til Be'er-Sjeba.
De kom til festningen Tyros og alle hevittenes og kanaaneernes byer, og dro ut til Judas sørland, til Be'er-Sjeba.
Då dei hadde fare gjennom heile landet, kom dei attende til Jerusalem etter ni månader og tjue dagar.
Slik dro de gjennom hele landet og kom tilbake til Jerusalem etter ni måneder og tjue dager.
Joab gav kongen talet på dei som var talde: I Israel var det åtte hundre tusen våpenføre menn som kunne dra sverd, og i Juda fem hundre tusen.
Joab ga kongen tallet fra folkemønstringen: I Israel var det åtte hundre tusen stridsdyktige menn som dro sverd, og i Juda fem hundre tusen mann.
Men samvitet slo David etter at han hadde talt folket. David sa til Herren: «Eg har synda stort med det eg har gjort! Men no, Herre, tak bort skulda til tenaren din, for eg har vore svært uforstandig.»
Men Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. David sa til Herren: «Jeg har syndet storlig i det jeg har gjort. Men nå, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet som en stor dåre.»
Då David stod opp om morgonen, hadde Herrens ord kome til profeten Gad, sjåaren til David:
Da David sto opp om morgenen, hadde Herrens ord kommet til profeten Gad, Davids seer:
«Gå og sei til David: Så seier Herren: Tre ting legg eg fram for deg. Vel ei av dei, så skal eg gjera det mot deg.»
«Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg én av dem, så skal jeg gjøre det mot deg.»
Gad kom til David og fortalde han dette. Han sa: «Skal det koma sju år med hungersnaud over landet ditt? Eller vil du flykta i tre månader for fiendane dine medan dei jagar deg? Eller skal det vera tre dagar med pest i landet ditt? Tenk no over og avgjer kva svar eg skal gje han som sende meg.»
Gad kom til David og fortalte ham dette. Han sa: «Skal det komme sju års hungersnød over ditt land? Eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i landet? Tenk nå over og se hva jeg skal svare ham som har sendt meg.»
David sa til Gad: «Eg er i stor naud. Lat oss falla i Herrens hand, for hans miskunn er stor. Men lat meg ikkje falla i menneskehand.»
David sa til Gad: «Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskers hånd vil jeg ikke falle.»
Så sende Herren pest over Israel frå morgonen til den fastsette tida. Og det døydde sytti tusen mann av folket, frå Dan til Be'er-Sjeba.
Så sendte Herren pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid. Og det døde sytti tusen av folket, fra Dan til Be'er-Sjeba.
Då engelen rette ut handa si mot Jerusalem for å øydeleggja byen, viste Herren medkjensle og avstod frå ulukka. Han sa til engelen som øydela mellom folket: «Det er nok! Dra no handa di tilbake!» Herrens engel var då ved treskjeplassen til jebusitten Aravna.
Da engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren ulykken og sa til engelen som ødela blant folket: «Nok! Trekk nå din hånd tilbake.» Herrens engel var da ved treskeplassen til jebusitten Aravna.
Då David såg engelen som slo folket, sa han til Herren: «Sjå, det er eg som har synda, det er eg som har gjort urett. Men desse sauene, kva har dei gjort? Lat handa di koma over meg og over huset til far min!»
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: «Se, det er jeg som har syndet, det er jeg som har gjort galt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd ramme meg og min fars hus.»
Same dagen kom Gad til David og sa til han: «Gå opp og reis eit altar for Herren på treskjeplassen til jebusitten Aravna.»
Samme dag kom Gad til David og sa til ham: «Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Aravna.»
David gjekk opp, som Gad hadde sagt, slik Herren hadde påbode.
Så gikk David opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
Aravna såg ut og fekk auge på kongen og tenarane hans som kom mot han. Aravna gjekk ut og bøygde seg for kongen med andletet mot jorda.
Aravna så ut og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Aravna ut og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.
Aravna sa: «Kvifor kjem min herre kongen til tenaren sin?» David svara: «For å kjøpa treskjeplassen av deg og byggja eit altar for Herren, så plaga kan halda opp over folket.»
Aravna sa: «Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?» David svarte: «For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så plagen kan stanse og vike fra folket.»
Aravna sa til David: «Måtte min herre kongen ta og ofra det han finn for godt. Sjå, her er oksane til brennoffer, og treskjesledar og oksereiskap til ved.»
Aravna sa til David: «Min herre kongen kan ta og ofre det som er godt i hans øyne. Se, her er okser til brennoffer, og treskesledene og oksenes åk kan brukes til ved.»
Alt dette gav Aravna til kongen. Og Aravna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud visa deg velvilje!»
Alt dette ga Aravna til kongen. Og Aravna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud vise deg velvilje.»
Men kongen sa til Aravna: «Nei, eg vil kjøpa det av deg for full pris. Eg vil ikkje bera fram brennoffer til Herren min Gud som ikkje har kosta meg noko.» Så kjøpte David treskjeplassen og oksane for femti sekel sølv.
Men kongen sa til Aravna: «Nei, jeg vil kjøpe det av deg for full pris. Jeg vil ikke ofre brennoffer til Herren min Gud som ikke har kostet meg noe.» Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.
David bygde der eit altar for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Herren lét seg be for landet, og plaga over Israel stansa.
Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Herren lot seg be for landet, og plagen stanset og vek fra Israel.
←→