FLOGVIT
.bible

4. MosebokKapittel 36

+ UndertekstGrunntekst← Forrige5. Mosebok →
Overhovuda for ættene i slekta til Gilead, son til Makir, son til Manasse, av slektene til Josefs søner, kom fram og tala framfor Moses og framfor hovdingane, overhovuda for ættene til Israels born.
Overhodene for familiene i slekten til Gileads etterkommere – Gilead som var sønn av Makir, sønn av Manasse – fra slektene til Josefs barn, trådte fram og talte for Moses og for fyrstene, overhodene for Israels barns familier.
Dei sa: «Herren påla herren vår å gje landet som arv ved loddkasting til Israels born, og herren vår vart pålagd av Herren å gje arven til Selofhad, bror vår, til døtrene hans.»
De sa: «Herren befalte vår herre å gi landet som arv ved loddkasting til Israels barn, og vår herre fikk befaling fra Herren om å gi vår bror Selofhads arv til døtrene hans.
Dersom dei blir gifte med nokon frå dei andre stammane til Israels born, vil arven deira bli teken frå arven til fedrane våre og lagd til arven til den stammen dei kjem til å høyra til. Slik vil ein del av vår arvelodd bli teken frå oss.
Men om de blir gift med noen fra de andre stammene blant Israels barn, vil arven deres bli trukket fra våre fedres arv og lagt til arven til den stammen de kommer til å tilhøre – slik vil den bli trukket fra vår arvelodd.
Og når jubelåret kjem for Israels born, vil arven deira bli lagd til arven til den stammen dei høyrer til, og arven deira vil bli teken frå arven til stammen til fedrane våre.»
Selv om jubelåret kommer for Israels barn, vil arven deres bli lagt til arven til den stammen de tilhører, og arven deres vil bli trukket fra vår fedrestammes arv.»
Moses gav Israels born påbod etter Herrens ord og sa: «Josefs stamme talar rett.
Da befalte Moses Israels barn etter Herrens ord og sa: «Josefs stamme taler rett.
Dette er det Herren har påbode om døtrene til Selofhad: Dei kan gifta seg med kven dei synest er best, men dei må gifta seg innanfor slekta til stammen til far sin.
Dette er det Herren har befalt om Selofhads døtre: De kan gifte seg med den de selv ønsker, men de må gifte seg innenfor en slekt som tilhører deres fars stamme.
Slik skal ikkje arven til Israels born gå frå stamme til stamme, for kvar og ein av Israels born skal halda fast ved arven til stammen til fedrane sine.
Slik skal ingen arv blant Israels barn gå over fra en stamme til en annen, for Israels barn skal holde fast ved arven til sine fedres stamme.
Og kvar dotter som arvar eigedom i nokon av stammane til Israels born, skal gifta seg med ein frå slekta til stammen til far sin, så Israels born kan arva kvar sin arv frå fedrane sine.
Enhver datter som arver eiendom i en av Israels stammer, skal gifte seg med noen fra en slekt i sin fars stamme, slik at Israels barn kan arve sin fedres arv.
Slik skal ikkje arven gå frå ein stamme til ein annan, for kvar av stammane til Israels born skal halda fast ved sin eigen arv.»
Ingen arv skal gå over fra én stamme til en annen, for Israels stammer skal holde fast ved sin arv.»
Mahla, Tirsa, Hogla, Milka og Noa, døtrene til Selofhad, vart gifte med sønene til onklane sine.
Mahla, Tirsa, Hogla, Milka og Noa, Selofhads døtre, ble gift med sønner av sine onkler.
Dei vart gifte inn i slektene til sønene til Manasse, son til Josef, og arven deira vart verande i stammen til slekta åt far deira.
De ble gift inn i slektene til Manasses barn, Josefs sønn, og arven deres forble i deres fars slektsstamme.
Dette er boda og føresegnene som Herren gav gjennom Moses til Israels born på Moab-slettene ved Jordan, midt imot Jeriko.
Dette er budene og lovene som Herren befalte gjennom Moses til Israels barn på Moabs sletter ved Jordan, ved Jeriko.
←→