FLOGVIT
Tema
.bible

JosvaKapittel 13

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Josva var gammel og langt oppe i årene. Da sa Herren til ham: «Du er blitt gammel og langt oppe i årene, men det gjenstår ennå svært mye av landet som skal tas i eie.
Dette er det landet som gjenstår: alle filisternes områder og hele gesjurittenes land.
Fra Sjihor øst for Egypt og nordover til Ekrons grense regnes det som kanaaneisk. Der er de fem filisterfyrstene: i Gaza, Asjdod, Asjkalon, Gat og Ekron, og dessuten avvittene.
I sør: hele kanaaneernes land, og Meara som tilhører sidonerne, frem til Afek, til amorittenes grense.
Videre gebalittenes land og hele Libanon mot øst, fra Baal-Gad ved foten av Hermon-fjellet til Lebo-Hamat.
Alle som bor i fjellandet fra Libanon til Misrefot-Majim, alle sidonerne – jeg skal selv drive dem bort for israelittene. Du skal bare fordele landet som arv til Israel, slik jeg har befalt deg.
Del nå dette landet som arv mellom de ni stammene og den halve Manasse-stammen.»
Sammen med den andre halvdelen hadde rubenittene og gadittene allerede fått sin arv, som Moses ga dem på østsiden av Jordan, slik Moses, Herrens tjener, ga dem:
fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-dalen, og byen midt i dalen, og hele slettlandet fra Medeba til Dibon.
Alle byene til Sihon, amoritterkongen som regjerte i Hesjbon, helt til ammonittenes grense.
Dessuten Gilead og gesjurittenes og maakattittenes område, hele Hermon-fjellet og hele Basan til Salka.
Hele riket til Og i Basan, som regjerte i Asjtatot og Edre'i. Han var den siste som var igjen av refa'ittene. Moses slo dem og drev dem bort.
Men israelittene drev ikke bort gesjurittene og maakattittene, så Gesjur og Maakat bor midt iblant Israel den dag i dag.
Bare Levi-stammen ga han ingen arv. Herrens, Israels Guds, ildofre er deres arv, slik han hadde sagt til dem.
Deres område strakte seg fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-dalen, og byen midt i dalen, og hele slettlandet ved Medeba.
Hesjbon med alle byene på slettlandet: Dibon, Bamot-Baal og Bet-Baal-Meon,
Alle byene på slettlandet og hele riket til Sihon, amoritterkongen som regjerte i Hesjbon. Ham slo Moses, og likeså midjanitterhøvdingene Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, Sihons vasaller som bodde i landet.
Også Bileam, Beors sønn, spåmannen, drepte israelittene med sverd sammen med de andre falne.
Jordan var grensen for Rubens etterkommere. Dette var Rubens etterkommeres arv etter deres slekter, byene med tilhørende landsbyer.
Deres område omfattet Jaser og alle byene i Gilead og halvparten av ammonittenes land, helt til Aroer som ligger øst for Rabba.
Fra Hesjbon til Ramat-Hammispe og Betonim, og fra Mahanajim til grensen mot Lidebir.
I dalen: Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon, resten av riket til Sihon, kongen av Hesjbon. Jordan med sitt grenseområde, helt til den sørlige enden av Kinneret-sjøen, på østsiden av Jordan.
Dette var Gads etterkommeres arv etter deres slekter, byene med tilhørende landsbyer.
Moses ga den halve Manasse-stammen land. Dette var området til den halve stammen av Manasses etterkommere etter deres slekter:
Deres område strakte seg fra Mahanajim og omfattet hele Basan, hele riket til Og, kongen av Basan, og alle Jairs teltbyer i Basan, seksti byer.
Halvparten av Gilead, og Asjtatot og Edre'i, kongsbyer i Ogs rike i Basan, ble gitt til Makirs etterkommere, Manasses sønn – til halvparten av Makirs etterkommere etter deres slekter.
Dette var det Moses fordelte på Moab-slettene, på østsiden av Jordan ved Jeriko.
Men til Levi-stammen ga Moses ingen arv. Herren, Israels Gud, er deres arv, slik han hadde sagt til dem.
←→