FLOGVIT
Tema
.bible

1. MosebokKapittel 50

+ UndertekstGrunntekst← Forrige2. Mosebok →
Josef kastet seg over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham.
Josef befalte legene blant sine tjenere å balsamere hans far. Og legene balsamerte Israel.
Det tok førti dager, for så lang tid krever balsameringen. Og egypterne sørget over ham i sytti dager.
Da sørgedagene var over, talte Josef til faraos hus og sa: «Om jeg har funnet nåde i deres øyne, så tal til farao og si:
Min far lot meg sverge og sa: Se, jeg skal dø. I den graven som jeg har gravd ut for meg i Kanaans land, der skal du begrave meg. La meg nå få dra opp og begrave min far, så skal jeg vende tilbake.»
Farao sa: «Dra opp og begrav din far, slik han lot deg sverge.»
Så dro Josef opp for å begrave sin far, og med ham dro alle faraos tjenere, de eldste i hans hus og alle de eldste i Egypt,
hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus. Bare barna sine, småfeet og storfeet lot de bli igjen i Gosen.
Med ham dro også vogner og ryttere. Det var et svært stort følge.
Da de kom til Goren-Haatad, på den andre siden av Jordan, holdt de en stor og veldig dødsklage der. Josef holdt sørgehøytid for sin far i sju dager.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden ved Goren-Haatad, sa de: «Dette er en tung sorg for egypterne.» Derfor kalte de stedet Abel-Misrajim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Hans sønner gjorde med ham slik han hadde pålagt dem.
Sønnene hans førte ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron som gravsted, overfor Mamre.
Etter at Josef hadde begravd sin far, vendte han tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far.
Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: «Hva om Josef bærer nag til oss og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham?»
Så sendte de bud til Josef og sa: «Din far ga denne befalingen før han døde:
Slik skal dere si til Josef: Å, tilgi dine brødres overtredelse og synd, for de handlet ondt mot deg. Vær nå så god å tilgi overtredelsen til din fars Guds tjenere.» Josef gråt da de talte slik til ham.
Også brødrene hans kom og falt ned for ham og sa: «Se, vi er dine slaver.»
Men Josef sa til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted?
Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre det som skjer i dag: å holde et stort folk i live.
Så vær ikke redde. Jeg skal forsørge dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og talte til deres hjerte.
Josef ble boende i Egypt, han og hans fars hus. Josef levde i hundre og ti år.
Josef fikk se Efraims barn i tredje ledd. Også barna til Makir, Manasses sønn, ble tatt imot på Josefs knær.
Josef sa til sine brødre: «Jeg skal dø, men Gud skal sannelig se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob.»
Josef lot Israels sønner sverge og sa: «Gud skal sannelig se til dere, og da skal dere føre mine ben med herfra.»
Josef døde, hundre og ti år gammel. De balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.
←→