Apostlenes gjerningerKapittel 18

Etter dette drog Paulus frå Aten og kom til Korint.
⸀Μετὰ ταῦτα ⸀χωρισθεὶς ἐκ τῶν Ἀθηνῶν ἦλθεν εἰς Κόρινθον.
Der fann han ein jøde som heitte Akvilas, fødd i Pontos, som nyleg hadde kome frå Italia saman med kona si Priskilla, fordi keisar Klaudius hadde gjeve påbod om at alle jødar skulle forlata Roma. Paulus gjekk til dei,
καὶ εὑρών τινα Ἰουδαῖον ὀνόματι Ἀκύλαν, Ποντικὸν τῷ γένει, προσφάτως ἐληλυθότα ἀπὸ τῆς Ἰταλίας καὶ Πρίσκιλλαν γυναῖκα αὐτοῦ διὰ τὸ ⸀διατεταχέναι Κλαύδιον χωρίζεσθαι πάντας τοὺς Ἰουδαίους ⸀ἀπὸ τῆς Ῥώμης, προσῆλθεν αὐτοῖς,
og fordi han hadde same handverk som dei, vart han buande hjå dei og arbeidde der. Dei var nemleg teltmakarar av yrke.
καὶ διὰ τὸ ὁμότεχνον εἶναι ἔμενεν παρʼ αὐτοῖς καὶ ⸀ἠργάζετο, ἦσαν γὰρ σκηνοποιοὶ ⸂τῇ τέχνῃ⸃.
Kvar sabbat tala han i synagogen og prøvde å overtala både jødar og grekarar.
διελέγετο δὲ ἐν τῇ συναγωγῇ κατὰ πᾶν σάββατον, ἔπειθέν τε Ἰουδαίους καὶ Ἕλληνας.
Då Silas og Timoteus kom ned frå Makedonia, vart Paulus heilt driven av ordet og vitna for jødane at Jesus er Messias.
Ὡς δὲ κατῆλθον ἀπὸ τῆς Μακεδονίας ὅ τε Σιλᾶς καὶ ὁ Τιμόθεος, συνείχετο τῷ ⸀λόγῳ ὁ Παῦλος, διαμαρτυρόμενος τοῖς Ἰουδαίοις ⸀εἶναι τὸν χριστὸν Ἰησοῦν.
Men då dei sette seg imot han og spotta, riste han kleda sine og sa til dei: «Blodet dykkar skal koma over dykkar eige hovud! Eg er utan skuld. Frå no av går eg til heidningane.»
ἀντιτασσομένων δὲ αὐτῶν καὶ βλασφημούντων ἐκτιναξάμενος τὰ ἱμάτια εἶπεν πρὸς αὐτούς· Τὸ αἷμα ὑμῶν ἐπὶ τὴν κεφαλὴν ὑμῶν· καθαρὸς ἐγώ· ἀπὸ τοῦ νῦν εἰς τὰ ἔθνη πορεύσομαι.
Så gjekk han derifrå og inn i huset til ein mann som heitte Titius Justus, ein som dyrka Gud. Huset hans låg vegg i vegg med synagogen.
καὶ μεταβὰς ἐκεῖθεν ⸀εἰσῆλθεν εἰς οἰκίαν τινὸς ὀνόματι ⸀Τιτίου Ἰούστου σεβομένου τὸν θεόν, οὗ ἡ οἰκία ἦν συνομοροῦσα τῇ συναγωγῇ.
Krispus, synagogeforstandaren, kom til tru på Herren saman med heile huslyden sin. Og mange av korintarane som høyrde Paulus, kom til tru og vart døypte.
Κρίσπος δὲ ὁ ἀρχισυνάγωγος ἐπίστευσεν τῷ κυρίῳ σὺν ὅλῳ τῷ οἴκῳ αὐτοῦ, καὶ πολλοὶ τῶν Κορινθίων ἀκούοντες ἐπίστευον καὶ ἐβαπτίζοντο.
Ei natt tala Herren til Paulus i eit syn: «Ver ikkje redd! Tal, og tei ikkje!
εἶπεν δὲ ὁ κύριος ⸂ἐν νυκτὶ διʼ ὁράματος⸃ τῷ Παύλῳ· Μὴ φοβοῦ, ἀλλὰ λάλει καὶ μὴ σιωπήσῃς,
For eg er med deg, og ingen skal leggja hand på deg og gjera deg vondt. For eg har mykje folk i denne byen.»
διότι ἐγώ εἰμι μετὰ σοῦ καὶ οὐδεὶς ἐπιθήσεταί σοι τοῦ κακῶσαί σε, διότι λαός ἐστί μοι πολὺς ἐν τῇ πόλει ταύτῃ.
Så vart han verande der i eitt år og seks månader og lærte dei Guds ord.
ἐκάθισεν ⸀δὲ ἐνιαυτὸν καὶ μῆνας ἓξ διδάσκων ἐν αὐτοῖς τὸν λόγον τοῦ θεοῦ.
Medan Gallio var prokonsul i Akaia, gjekk jødane samstundes mot Paulus og førte han fram for domstolen.
Γαλλίωνος δὲ ⸂ἀνθυπάτου ὄντος⸃ τῆς Ἀχαΐας κατεπέστησαν ⸂ὁμοθυμαδὸν οἱ Ἰουδαῖοι⸃ τῷ Παύλῳ καὶ ἤγαγον αὐτὸν ἐπὶ τὸ βῆμα,
Dei sa: «Denne mannen lokkar folk til å tilbe Gud på ein måte som er i strid med lova.»
λέγοντες ὅτι Παρὰ τὸν νόμον ⸂ἀναπείθει οὗτος⸃ τοὺς ἀνθρώπους σέβεσθαι τὸν θεόν.
Då Paulus skulle til å tala, sa Gallio til jødane: «Om det hadde vore tale om ei ugjerning eller eit alvorleg brotsverk, de jødar, då hadde det vore rimeleg at eg høyrde på dykk.
μέλλοντος δὲ τοῦ Παύλου ἀνοίγειν τὸ στόμα εἶπεν ὁ Γαλλίων πρὸς τοὺς Ἰουδαίους· Εἰ ⸀μὲν ἦν ἀδίκημά τι ἢ ῥᾳδιούργημα πονηρόν, ὦ Ἰουδαῖοι, κατὰ λόγον ἂν ἀνεσχόμην ὑμῶν·
Men er det strid om ord og namn og lova dykkar, så får de ordna opp i det sjølve. Eg vil ikkje vera dommar i slike saker.»
εἰ δὲ ⸀ζητήματά ἐστιν περὶ λόγου καὶ ὀνομάτων καὶ νόμου τοῦ καθʼ ὑμᾶς, ὄψεσθε αὐτοί· ⸀κριτὴς ἐγὼ τούτων οὐ βούλομαι εἶναι.
Så jaga han dei bort frå domstolen.
καὶ ἀπήλασεν αὐτοὺς ἀπὸ τοῦ βήματος.
Då greip dei alle Sostenes, synagogeforstandaren, og slo han framfor domstolen. Men Gallio brydde seg ikkje om noko av dette.
ἐπιλαβόμενοι δὲ ⸀πάντες Σωσθένην τὸν ἀρχισυνάγωγον ἔτυπτον ἔμπροσθεν τοῦ βήματος· καὶ οὐδὲν τούτων τῷ Γαλλίωνι ⸀ἔμελεν.
Paulus vart verande der endå ei god stund. Så tok han farvel med syskena og segla til Syria, saman med Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ klipte han håret, for han hadde gjort ein lovnad.
Ὁ δὲ Παῦλος ἔτι προσμείνας ἡμέρας ἱκανὰς τοῖς ἀδελφοῖς ἀποταξάμενος ἐξέπλει εἰς τὴν Συρίαν, καὶ σὺν αὐτῷ Πρίσκιλλα καὶ Ἀκύλας, κειράμενος ⸂ἐν Κεγχρεαῖς τὴν κεφαλήν⸃, εἶχεν γὰρ εὐχήν.
Dei kom til Efesos, og der lét han dei andre bli att. Sjølv gjekk han inn i synagogen og samtalte med jødane.
⸀κατήντησαν δὲ εἰς Ἔφεσον, κἀκείνους κατέλιπεν αὐτοῦ, αὐτὸς δὲ εἰσελθὼν εἰς τὴν συναγωγὴν ⸀διελέξατο τοῖς Ἰουδαίοις.
Dei bad han bli lengre, men han sa nei.
ἐρωτώντων δὲ αὐτῶν ἐπὶ πλείονα χρόνον ⸀μεῖναι οὐκ ἐπένευσεν,
Han tok farvel og sa: «Eg kjem attende til dykk, om Gud vil.» Så segla han frå Efesos.
⸂ἀλλὰ ἀποταξάμενος καὶ⸃ ⸀εἰπών· ⸀Πάλιν ἀνακάμψω πρὸς ὑμᾶς τοῦ θεοῦ θέλοντος ἀνήχθη ἀπὸ τῆς Ἐφέσου,
Han kom til Cæsarea, drog opp og helsa på kyrkjelyden, og fór så ned til Antiokia.
καὶ κατελθὼν εἰς Καισάρειαν, ἀναβὰς καὶ ἀσπασάμενος τὴν ἐκκλησίαν, κατέβη εἰς Ἀντιόχειαν,
Etter å ha vore der ei tid drog han ut att og fór gjennom det galatiske landet og Frygia frå stad til stad og styrkte alle læresveinane.
καὶ ποιήσας χρόνον τινὰ ἐξῆλθεν, διερχόμενος καθεξῆς τὴν Γαλατικὴν χώραν καὶ Φρυγίαν, ⸀στηρίζων πάντας τοὺς μαθητάς.
Ein jøde som heitte Apollos, fødd i Aleksandria, kom til Efesos. Han var ein lærd mann og hadde god kjennskap til Skriftene.
Ἰουδαῖος δέ τις Ἀπολλῶς ὀνόματι, Ἀλεξανδρεὺς τῷ γένει, ἀνὴρ λόγιος, κατήντησεν εἰς Ἔφεσον, δυνατὸς ὢν ἐν ταῖς γραφαῖς.
Han hadde fått opplæring i Herrens veg, og med brennande iver tala og underviste han nøyaktig om det som gjaldt Jesus, endå han berre kjende Johannes-dåpen.
οὗτος ἦν κατηχημένος τὴν ὁδὸν τοῦ κυρίου, καὶ ζέων τῷ πνεύματι ἐλάλει καὶ ἐδίδασκεν ἀκριβῶς τὰ περὶ τοῦ ⸀Ἰησοῦ, ἐπιστάμενος μόνον τὸ βάπτισμα Ἰωάννου.
Han tok til å tala frimodig i synagogen. Då Priskilla og Akvilas høyrde han, tok dei han med seg og forklarte Guds veg meir nøyaktig for han.
οὗτός τε ἤρξατο παρρησιάζεσθαι ἐν τῇ συναγωγῇ· ἀκούσαντες δὲ αὐτοῦ ⸂Πρίσκιλλα καὶ Ἀκύλας⸃ προσελάβοντο αὐτὸν καὶ ἀκριβέστερον αὐτῷ ἐξέθεντο τὴν ⸂ὁδὸν τοῦ θεοῦ⸃.
Då han ville fara over til Akaia, oppmuntra syskena han og skreiv til læresveinane at dei skulle ta vel imot han. Og då han kom dit, vart han til stor hjelp for dei som ved nåden var komne til tru.
βουλομένου δὲ αὐτοῦ διελθεῖν εἰς τὴν Ἀχαΐαν προτρεψάμενοι οἱ ἀδελφοὶ ἔγραψαν τοῖς μαθηταῖς ἀποδέξασθαι αὐτόν· ὃς παραγενόμενος συνεβάλετο πολὺ τοῖς πεπιστευκόσιν διὰ τῆς χάριτος·
For med kraft gjendreiv han jødane offentleg og viste ut frå Skriftene at Jesus er Messias.
εὐτόνως γὰρ τοῖς Ἰουδαίοις διακατηλέγχετο δημοσίᾳ ἐπιδεικνὺς διὰ τῶν γραφῶν εἶναι τὸν χριστὸν Ἰησοῦν.