FLOGVIT
.bible

EsekielKapittel 37

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis synets faserEsekiels syn om Israels gjenopprettelse

Esekiel får et dramatisk syn av en dal full av tørre bein som får liv igjen. Synet er en profeti om Israels gjenopprettelse fra eksilet, men peker også på den åndelige oppvekkelsen og den endelige oppstandelsen.

1

Dalen med de tørre bein

Herrens Ånd førte Esekiel ut i en dal full av bein - svært mange og helt uttørket. Gud spurte: «Kan disse beinene bli levende?»

v.1, 2, 3
2

Profetér til beinene

Esekiel fikk beskjed om å profetere: «Tørre bein, hør Herrens ord! Jeg vil la det komme ånd i dere, så dere blir levende.»

v.4, 5, 6
3

Beinene samles

Det hørtes en rasling, og beinene nærmet seg hverandre. Sener og kjøtt kom på dem, og hud dekket dem - men det var ingen ånd i dem.

v.7, 8
4

Ånden blåser liv

Esekiel profeterte til ånden: «Kom fra de fire vindretninger og blås på disse drepte!» Ånden kom i dem, de ble levende og reiste seg - en veldig stor hær.

v.9, 10
5

Tolkningen: Israel gjenoppstår

Beinene er hele Israels hus. De sa: «Våre bein er tørket inn, vårt håp er ute.» Men Gud skal åpne gravene deres og føre dem tilbake til Israels land.

v.11, 12, 13, 14
6

De to trestykkene

To trestykker - ett for Juda, ett for Josef/Efraim - skal bli til ett i Esekiels hånd. Slik skal Gud samle Israels splittede riker til ett folk under én konge.

v.15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22
7

Én konge, én pakt

David (Messias) skal være deres konge. De skal holde Guds bud, og han skal slutte en evig fredspakt med dem. Hans helligdom skal være midt iblant dem for evig.

v.23, 24, 25, 26, 27, 28
Herrens hånd kom over meg. Han førte meg ut ved Herrens Ånd og satte meg ned midt i dalen, og den var full av knokler.
Han førte meg rundt blant dem, hele veien rundt, og se, det var svært mange utover dalen, og se, de var helt uttørket.
Han sa til meg: «Menneske, kan disse knoklene bli levende?» Jeg svarte: «Herre Gud, du vet det.»
Da sa han til meg: «Profetér over disse knoklene og si til dem: Dere tørre knokler, hør Herrens ord!
Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar det komme ånd i dere, og dere skal bli levende.
Jeg skal legge sener på dere og la kjøtt vokse frem på dere. Jeg skal dekke dere med hud og gi dere ånd, så dere blir levende. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.»
Jeg profeterte slik jeg var blitt befalt. Mens jeg profeterte, hørtes det en lyd, og se, det ble en rystelse, og knoklene la seg sammen, knokkel til knokkel.
Jeg så, og se, det kom sener og kjøtt på dem, og hud la seg over dem. Men det var ingen ånd i dem.
Da sa han til meg: «Profetér til ånden, profetér, menneske, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindretninger, du ånd, og blås på disse drepte, så de kan bli levende!»
Jeg profeterte slik han hadde befalt meg, og ånden kom i dem. De ble levende og reiste seg opp på føttene, en veldig stor hær.
Han sa til meg: «Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er tørket inn, vårt håp er ute, vi er avskåret.»
Profetér derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg åpner gravene deres og lar dere, mitt folk, stige opp av gravene, og jeg fører dere til Israels land.
Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner gravene deres og lar dere, mitt folk, stige opp av gravene.
Jeg skal gi min Ånd i dere, så dere blir levende. Jeg skal la dere bo i deres eget land, og dere skal kjenne at jeg, Herren, har talt og handler, sier Herren.»
Herrens ord kom til meg:
«Og du, menneske, ta deg et trestykke og skriv på det: For Juda og de israelitter som hører sammen med ham. Ta så et annet trestykke og skriv på det: For Josef – Efraims tre – og hele Israels hus som hører sammen med ham.
Før dem så sammen til ett trestykke, så de blir til ett i din hånd.
Når ditt folk sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for deg?
– da skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Josefs trestykke, som er i Efraims hånd, og Israels stammer som hører sammen med ham. Jeg legger det til Judas trestykke og gjør dem til ett trestykke, og de skal bli til ett i min hånd.
Trestykkene du skriver på, skal du holde i hånden så de ser det.
Si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg henter Israels barn fra de folkeslagene de dro til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land.
Jeg gjør dem til ett folk i landet, på Israels fjell. Én konge skal være konge for dem alle. De skal ikke lenger være to folk og aldri mer være delt i to riker.
De skal ikke lenger gjøre seg urene med avgudene sine, de avskyelige tingene og alle lovbruddene sine. Jeg frelser dem fra alle bostedene der de syndet, og renser dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal følge mine lover, holde mine forskrifter og leve etter dem.
De skal bo i det landet jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De skal bo der, de og barna deres og barnas barn, til evig tid. Og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
Jeg slutter en fredspakt med dem, en evig pakt skal det være. Jeg setter dem der og lar dem bli mange. Jeg setter min helligdom midt iblant dem for alltid.
Min bolig skal være hos dem. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.
Folkeslagene skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom er midt iblant dem for alltid.»
←→