FilipperneKapittel 1

+ Undertekst Grunntekst Neste →

Paulus og Timoteus, tenarar for Kristus Jesus, til alle dei heilage i Kristus Jesus som bur i Filippi, saman med tilsynsmenn og diakonar:

Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

Eg takkar min Gud for alt eg minnest om dykk.

Alltid, i kvar bøn eg bed for dykk alle, bed eg med glede,

på grunn av dykkar fellesskap i evangeliet frå den første dagen og til no.

Og eg er viss på at han som har begynt ei god gjerning i dykk, skal fullføra henne heilt til Kristi Jesu dag.

Det er rett at eg tenkjer slik om dykk alle, for eg ber dykk i hjartet mitt. Både i lenkjene mine og når eg forsvarar og stadfester evangeliet, har de alle del i nåden saman med meg.

For Gud er mitt vitne på kor eg lengtar etter dykk alle med Kristi Jesu medkjensle.

Og dette bed eg om, at kjærleiken dykkar må veksa meir og meir i kunnskap og all innsikt,

så de kan prøva kva som er best, og vera reine og ulastelege til Kristi dag,

fylte av rettferds frukt som kjem ved Jesus Kristus, til ære og pris for Gud.

Eg vil de skal vita, sysken, at det som har hendt meg, heller har ført til framgang for evangeliet.

Slik har det vorte kjent i heile pretoriet og for alle dei andre at lenkjene mine er for Kristus.

Og dei fleste av syskena har fått tillit i Herren på grunn av lenkjene mine, og vågar endå meir å tala ordet utan frykt.

Somme forkynner Kristus av misunning og strid, men andre av god vilje.

Desse gjer det av kjærleik, for dei veit at eg er sett til å forsvara evangeliet.

Men dei andre forkynner Kristus av sjølvhevding, ikkje med reine motiv, for dei meiner å auka trengsla i lenkjene mine.

Kva så? Kristus blir i alle fall forkynt, anten det skjer med baktankar eller i sanning. Det gleder eg meg over! Ja, eg skal halda fram med å gleda meg,

for eg veit at dette skal føra til utfriing for meg, gjennom dykkar bøn og hjelp frå Jesu Kristi Ande.

Det er mi inderlige venting og mitt håp at eg ikkje skal bli til skamme i noko, men at Kristus no som alltid skal bli opphøgd i kroppen min med alt frimod, anten det skjer ved liv eller ved død.

For meg er livet Kristus, og døden er vinning.

Men om eg skal leva vidare i kroppen, betyr det fruktbart arbeid for meg. Kva eg skal velja, veit eg ikkje.

Eg er dregen mellom dei to. Eg lengtar etter å bryta opp og vera saman med Kristus, for det er langt, langt betre.

Men å bli verande i kroppen er meir nødvendig for dykkar skuld.

Sidan eg er viss på dette, veit eg at eg skal bli verande og vera hos dykk alle, til framgang og glede for trua dykkar,

så de kan ha rikare grunn til å rosa dykk i Kristus Jesus på grunn av meg, når eg kjem til dykk igjen.

Lev berre eit liv som er verdig Kristi evangelium, så eg, anten eg kjem og ser dykk eller er borte, kan høyra om dykk at de står fast i éin ande, og med eitt sinn kjempar saman for trua på evangeliet,

og ikkje på nokon måte lèt dykk skremma av motstandarane. Dette er eit teikn for dei på fortaping, men for dykk på frelse, og det frå Gud.

For de har fått den nåden, for Kristi skuld, ikkje berre å tru på han, men òg å lida for han.

De står i same kampen som de såg eg stod i, og som de no høyrer at eg framleis står i.

Oppslag

Sammendrag3

Kapittel 1

Hovedtema: Paulus uttrykker takknemlighet og glede over filippernes fellesskap i evangeliet, og oppmuntrer dem til å leve verdig for Kristus midt i motstand.

Innhold: Paulus og Timoteus hilser menigheten i Filippi og takker Gud for deres trofaste partnerskap i evangeliet fra første dag. Paulus forteller at hans fangenskap har fremmet evangeliets sak, og reflekterer over liv og død – «å leve er Kristus, å dø er vinning». Han oppfordrer filipperne til å stå samlet i én ånd, kjempe for evangeliets tro, og ikke la seg skremme av motstandere.

Nøkkelord/bilder:

Koinonia (fellesskap): Filippernes aktive deltagelse og partnerskap i evangeliets arbeid fra begynnelsen.
Glede: Gjennomgående tema – Paulus ber med glede og gleder seg over at Kristus forkynnes uansett motiv.
Å leve er Kristus: Paulus' livsmotto som uttrykker total hengivenhet til Kristus, der selv døden blir vinning.
Evangeliets fremgang: Paulus' lenker har ført til at evangeliet spres i pretoriet og gir andre troende frimodighet.

Om Filipperne

Filipperne

Om boken: Filipperbrevet er et av Paulus' fengselsbrev, skrevet til menigheten i Filippi – den første kristne menigheten i Europa. Brevet er preget av varme, takknemlighet og glede, til tross for at Paulus skriver fra fangenskap.

Hovedtema: Glede i Kristus uavhengig av ytre omstendigheter, og formaning til enhet og ydmykhet etter Kristi eksempel.

Innholdsoversikt:

Hilsen, takk og bønn (Kapittel 1:1-11)
Paulus' fangenskap og evangeliets fremgang (Kapittel 1:12-26)
Formaning til verdig livsførsel og enhet (Kapittel 1:27-2:4)
Kristus-hymnen: Ydmykhet og opphøyelse (Kapittel 2:5-11)
Formaning til lydighet og et rent liv (Kapittel 2:12-18)
Timoteus og Epafroditus (Kapittel 2:19-30)
Advarsel mot falske lærere (Kapittel 3:1-11)
Å jage mot målet (Kapittel 3:12-21)
Formaninger til enhet, glede og bønn (Kapittel 4:1-9)
Takknemlighet for filippernes gave (Kapittel 4:10-23)

Nøkkeltemaer:

Glede: Til tross for fangenskap oppfordrer Paulus gjentatte ganger til å glede seg i Herren (4:4).
Ydmykhet og Kristi eksempel: Kristus-hymnen (2:5-11) viser hvordan Jesus ga avkall på sin guddommelige status og ble lydig til døden på korset.
Enhet i menigheten: Paulus formaner til å ha samme sinn og stå sammen i evangeliets tjeneste (2:2; 4:2-3).
Rettferdighet ved tro: Paulus regner alt som tap for å vinne Kristus og bli funnet i ham med rettferdigheten fra Gud (3:8-9).
Tilfredshet og Guds omsorg: Paulus har lært å være tilfreds i alle forhold, styrket av Kristus (4:11-13).

Historisk kontekst

Personer

Timoteus nevnes som medavsender av brevet sammen med Paulus (v. 1). Begge omtaler seg som «Kristi Jesu tjenere» (δοῦλοι), noe som understreker deres felles tjeneste og ydmyke stilling overfor Kristus.

Episkopoi og diakonoi (tilsynsmenn og tjenere) nevnes eksplisitt i hilsenen (v. 1). Dette er en av de tidligste henvisningene til formelle lederroller i en kristen menighet. I denne perioden var begrepene sannsynligvis mer funksjonelle enn hierarkiske, og «episkopos» var trolig synonymt med «eldste» (presbyteros). At disse nevnes spesielt i hilsenen, kan indikere deres rolle i menighetens forhold til Paulus.

Steder

Praitorion (πραιτώριον, v. 13) refererer til det stedet der Paulus' fangenskap hadde blitt kjent. Ordet kan bety keiserens pretorianergarde i Roma, stattholderens residens i Cæsarea, eller en militær garnison. Hvis Paulus var i Roma, ville vakter fra pretorianergarden ha vært lenket til ham i skift, noe som ga ham mulighet til å dele evangeliet med dem.

Nøkkelbegreper

Koinōnia (κοινωνία, v. 5) oversettes ofte med «fellesskap» eller «delaktighet», men begrepet er rikere enn dette. I gresk-romersk kontekst kunne det betegne et forretningspartnerskap eller en økonomisk sammenslutning. Paulus bruker ordet for å beskrive filippernes aktive deltakelse i evangeliearbeidet «fra første dag og til nå» – ikke bare åndelig støtte, men også praktisk medvirkning.

Hēmera Christou (ἡμέρα Χριστοῦ, «Kristi dag», v. 6, 10) er et eskatologisk uttrykk som refererer til Kristi gjenkomst og den endelige dommen. Paulus uttrykker tillit til at Gud vil fullføre sitt verk i filipperne «inntil Kristi dag» (v. 6) og ber om at de må være «rene og uten anstøt til Kristi dag» (v. 10).

Politeuomai (πολιτεύεσθε, v. 27) er et sjeldent ord i Det nye testamente og betyr bokstavelig «å leve som borger» eller «å utøve borgerskap». For filipperne, som var borgere i en romersk koloni, bar dette ordet sterk resonans. Paulus omformer begrepet: Deres livsførsel skal være «verdig Kristi evangelium», noe som antyder at deres primære lojalitet nå er til et annet rike.

Desmoi (δεσμοί, «lenker/fangenskap», v. 7, 13, 14, 17) forekommer fire ganger i dette kapittelet og understreker Paulus' situasjon. Romerske fanger av en viss rang ble ofte holdt i custodia militaris – lenket til en soldat, men med mulighet til å motta besøkende og drive begrenset virksomhet. Paulus ser sitt fangenskap som noe som har fremmet evangeliet (v. 12) snarere enn hindret det.

Personer3

Jesus2 Paulus1 Timoteus1

Alle personer →

Viktige ord

Ingen viktige ord ennå for dette kapittelet.

Tidslinje1