GalaterneKapittel 6

Sysken, om eit menneske blir gripe i eit feiltrinn, då skal de som er åndelege, rettleie ein slik person med ei mild ånd. Men pass på deg sjølv, så ikkje du òg blir freista.
Ber byrdene til kvarandre, og oppfyll på den måten Kristi lov.
For om nokon meiner at han er noko, endå han ingenting er, bedrar han seg sjølv.
Kvar og ein skal prøve si eiga gjerning, og då kan han ha grunn til ros berre i seg sjølv, og ikkje i den andre.
For kvar og ein skal bere si eiga bør.
Den som får opplæring i Ordet, skal dele alt godt med den som lærer han opp.
Far ikkje vill! Gud lèt seg ikkje spotte. Det eit menneske sår, skal det òg hauste.
Den som sår i kjøtet sitt, skal hauste forgjengelegdom frå kjøtet. Men den som sår i Anden, skal hauste evig liv frå Anden.
Lat oss ikkje miste motet når vi gjer det gode, for når tida er inne, skal vi hauste, berre vi ikkje gjev opp.
Så lat oss då, medan vi har høve til det, gjere godt mot alle, og mest mot dei som høyrer til i trua.
Sjå kor store bokstavar eg skriv til dykk med mi eiga hand!
Alle som vil ta seg godt ut i det ytre, tvingar dykk til å bli omskorne, berre for at dei ikkje skal bli forfølgde for Kristi kross.
For ikkje eingong dei som er omskorne, held lova sjølve. Men dei vil at de skal bli omskorne, så dei kan rose seg av dykkar kropp.
Men eg vil aldri rose meg av noko anna enn krossen til vår Herre Jesus Kristus. Ved han er verda krossfesta for meg, og eg for verda.
For det har ingenting å seie om ein er omskoren eller ikkje. Det som tel, er å vere ein ny skapning.
Og alle som følgjer denne rettesnora: Fred og miskunn vere over dei, og over Guds Israel.
Heretter må ingen plage meg, for eg ber Jesu merke på kroppen.
Nåden frå vår Herre Jesus Kristus vere med ånda dykkar, sysken! Amen.