HoseaKapittel 9

Gled deg ikkje, Israel, jubla ikkje som andre folk! For du har vore utru mot din Gud. Du har elska horeløn på alle treskjeplassane.
Treskjeplass og vinpresse skal ikkje gje dei mat, og den nye vinen skal svikte dei.
Dei skal ikkje få bu i Herrens land. Efraim må attende til Egypt, og i Assyria skal dei eta urein mat.
Dei skal ikkje ausa ut vin som offer til Herren, og offera deira skal ikkje vera han til hugnad. Maten deira blir som sørgjebrød for dei; alle som et av han, blir ureine. For maten deira er berre for dei sjølve, han kjem ikkje inn i Herrens hus.
Kva vil de gjera på høgtidsdagen, på Herrens festdag?
Sjå, om dei flyr frå øydelegginga – Egypt skal samla dei, Memfis skal gravleggja dei. Nesler skal ta over sølvskattane deira, tornebuskar skal fylla telta deira.
Oppgjersdagane kjem, vedergjeldsens dagar kjem – Israel skal få kjenna det! Profeten er ein narr, åndsmannen er galen – på grunn av di store skuld og det store hatet mot deg.
Efraim held vakt saman med min Gud – men profeten, det er fuglefangarsnarer på alle vegane hans, fiendskap i hans Guds hus.
Dei har gjort seg djupt skuldige, som i Gibeas dagar. Han skal minnast skulda deira og straffa syndene deira.
Som druer i øydemarka fann eg Israel. Som tidlege fiken på fikentreet såg eg fedrane dykkar. Men då dei kom til Baal-Peor, vigde dei seg til skamma og vart like avskyelege som det dei elska.
Efraims herlegdom skal flyga bort som ein fugl – inga fødsel, ikkje svangerskap, ikkje unnfanging.
Sjølv om dei fostrar opp borna sine, skal eg ta dei frå dei før dei blir vaksne. Ja, ve dei når eg vender meg frå dei!
Efraim, slik eg såg det, var planta på ei grøn eng som Tyrus. Men no må Efraim føra borna sine ut til drapsmannen.
Gjev dei, Herre – kva skal du gje dei? Gjev dei morsliv som kastar foster, og bryst utan mjølk!
All vondskapan deira starta i Gilgal, der tok eg til å hata dei. For dei vonde gjerningane deira vil eg driva dei ut av huset mitt. Eg vil ikkje elska dei lenger, alle leiarane deira er opprørarar.
Efraim er nedslegen, rota deira er tørka ut, dei ber inga frukt. Sjølv om dei fødde born, ville eg drepa dei dyrebare som kom frå morsliv.
Min Gud skal forkasta dei, for dei har ikkje lyda han. Dei skal bli omvandrande mellom folkeslaga.