JohannesKapittel 21

Vis tegnet153 store fisker

Etter oppstandelsen viser Jesus seg for disiplene ved Tiberias-sjøen. Den mirakuløse fiskefangsten minner om kallet ved sjøen, og Jesus gjeninnsetter Peter etter hans fornektelse.

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Jesus viser seg i GalileaMJ

Johannes har den mirakuløse fiskefangsten og Peters gjenoppreisning.

16Dei elleve læresveinane drog til Galilea, til det fjellet der Jesus hadde sagt dei skulle møta han.

17Då dei såg han, fall dei ned og tilbad han, men nokre tvila.

18Då steig Jesus fram og tala til dei og sa: «Eg har fått all makt i himmelen og på jorda.

19Gå difor ut og gjer alle folkeslag til læresveinar, og døyp dei til Faderens og Sonens og Den heilage andens namn,

20og lær dei å halda alt det eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar, heilt til tidsalderen endar.»

Johannes(du leser)

1Etter dette synte Jesus seg på nytt for læresveinane ved Tiberiassjøen. Det gjekk til på denne måten:

2Simon Peter, Tomas som vart kalla Tvillingen, Natanael frå Kana i Galilea, Sebedeus-sønene og to andre av læresveinane hans var saman.

3Simon Peter sa til dei: «Eg går ut og fiskar.» Dei sa til han: «Vi går med deg, vi òg.» Dei gjekk ut og steig i båten, men den natta fekk dei ingenting.

4Då det tok til å lysna av dag, stod Jesus på stranda. Men læresveinane skjøna ikkje at det var Jesus.

5Jesus sa til dei: «Born, har de noko fisk?» Dei svara han: «Nei.»

6Han sa til dei: «Kast garnet på høgre sida av båten, så skal de finna.» Dei kasta det ut, og no greidde dei ikkje å dra det inn att på grunn av all fisken.

7Då sa den læresveinen som Jesus hadde kjær, til Peter: «Det er Herren!» Då Simon Peter høyrde at det var Herren, batt han kappa om seg, for han var naken, og kasta seg i sjøen.

8Dei andre læresveinane kom med båten og drog garnet med fisken etter seg, for dei var ikkje langt frå land, berre omkring to hundre alner.

9Då dei kom i land, såg dei eit kolbål der, med fisk oppå og brød.

10Jesus sa til dei: «Kom hit med noko av fisken de nettopp fekk.»

11Simon Peter gjekk då om bord og drog garnet på land. Det var fullt av stor fisk, eitt hundre og femtitre i alt. Og endå det var så mange, rivna ikkje garnet.

12Jesus sa til dei: «Kom og få mat!» Ingen av læresveinane våga å spørja han: «Kven er du?» For dei visste at det var Herren.

13Jesus kom og tok brødet og gav dei, og like eins fisken.

14Dette var tredje gongen Jesus synte seg for læresveinane etter at han hadde stått opp frå dei døde.

15Då dei hadde ete, sa Jesus til Simon Peter: «Simon, son til Johannes, elskar du meg meir enn desse?» Han svara: «Ja, Herre, du veit at eg har deg kjær.» Jesus sa til han: «Fø lamma mine.»

16Så sa han til han andre gongen: «Simon, son til Johannes, elskar du meg?» Han svara: «Ja, Herre, du veit at eg har deg kjær.» Jesus sa til han: «Gjet sauene mine.»

17Så sa han tredje gongen: «Simon, son til Johannes, har du meg kjær?» Peter vart lei seg fordi Jesus spurde han tredje gongen: «Har du meg kjær?» Og han sa til han: «Herre, du veit alt, du veit at eg har deg kjær.» Jesus sa til han: «Fø sauene mine.»

18Sanneleg, sanneleg, eg seier deg: Då du var ung, batt du beltet om deg sjølv og gjekk dit du ville. Men når du blir gammal, skal du retta ut hendene dine, og ein annan skal binda beltet om deg og føra deg dit du ikkje vil.

19Dette sa han for å peika på kva slags død Peter skulle herleggjera Gud med.

20Det var han som hadde lent seg inn til brystet hans under måltidet og spurt: «Herre, kven er det som skal svika deg?»

21Då Peter såg han, sa han til Jesus: «Herre, kva med han?»

22Jesus sa til han: «Om eg vil at han skal bli verande til eg kjem, kva har du med det? Følg du meg!»

23Så kom det ordet ut mellom brørne at denne læresveinen ikkje skulle døy. Men Jesus sa ikkje til han at han ikkje skulle døy, berre: «Om eg vil at han skal bli verande til eg kjem, kva har du med det?»

Etter dette synte Jesus seg på nytt for læresveinane ved Tiberiassjøen. Det gjekk til på denne måten:
Μετὰ ταῦτα ἐφανέρωσεν ἑαυτὸν πάλιν ⸀ὁ Ἰησοῦς τοῖς μαθηταῖς ἐπὶ τῆς θαλάσσης τῆς Τιβεριάδος· ἐφανέρωσεν δὲ οὕτως.
Simon Peter, Tomas som vart kalla Tvillingen, Natanael frå Kana i Galilea, Sebedeus-sønene og to andre av læresveinane hans var saman.
ἦσαν ὁμοῦ Σίμων Πέτρος καὶ Θωμᾶς ὁ λεγόμενος Δίδυμος καὶ Ναθαναὴλ ὁ ἀπὸ Κανὰ τῆς Γαλιλαίας καὶ οἱ τοῦ Ζεβεδαίου καὶ ἄλλοι ἐκ τῶν μαθητῶν αὐτοῦ δύο.
Simon Peter sa til dei: «Eg går ut og fiskar.» Dei sa til han: «Vi går med deg, vi òg.» Dei gjekk ut og steig i båten, men den natta fekk dei ingenting.
λέγει αὐτοῖς Σίμων Πέτρος· Ὑπάγω ἁλιεύειν· λέγουσιν αὐτῷ· Ἐρχόμεθα καὶ ἡμεῖς σὺν σοί. ἐξῆλθον καὶ ἐνέβησαν εἰς τὸ ⸀πλοῖον, καὶ ἐν ἐκείνῃ τῇ νυκτὶ ἐπίασαν οὐδέν.
Då det tok til å lysna av dag, stod Jesus på stranda. Men læresveinane skjøna ikkje at det var Jesus.
Πρωΐας δὲ ἤδη ⸀γενομένης ⸀ἔστη Ἰησοῦς εἰς τὸν αἰγιαλόν· οὐ μέντοι ᾔδεισαν οἱ μαθηταὶ ὅτι Ἰησοῦς ἐστιν.
Jesus sa til dei: «Born, har de noko fisk?» Dei svara han: «Nei.»
λέγει οὖν αὐτοῖς ⸀ὁ Ἰησοῦς· Παιδία, μή τι προσφάγιον ἔχετε; ἀπεκρίθησαν αὐτῷ· Οὔ.
Han sa til dei: «Kast garnet på høgre sida av båten, så skal de finna.» Dei kasta det ut, og no greidde dei ikkje å dra det inn att på grunn av all fisken.
ὁ δὲ εἶπεν αὐτοῖς· Βάλετε εἰς τὰ δεξιὰ μέρη τοῦ πλοίου τὸ δίκτυον, καὶ εὑρήσετε. ἔβαλον οὖν, καὶ οὐκέτι αὐτὸ ἑλκύσαι ⸀ἴσχυον ἀπὸ τοῦ πλήθους τῶν ἰχθύων.
Då sa den læresveinen som Jesus hadde kjær, til Peter: «Det er Herren!» Då Simon Peter høyrde at det var Herren, batt han kappa om seg, for han var naken, og kasta seg i sjøen.
λέγει οὖν ὁ μαθητὴς ἐκεῖνος ὃν ἠγάπα ὁ Ἰησοῦς τῷ Πέτρῳ· Ὁ κύριός ἐστιν. Σίμων οὖν Πέτρος, ἀκούσας ὅτι ὁ κύριός ἐστιν, τὸν ἐπενδύτην διεζώσατο, ἦν γὰρ γυμνός, καὶ ἔβαλεν ἑαυτὸν εἰς τὴν θάλασσαν·
Dei andre læresveinane kom med båten og drog garnet med fisken etter seg, for dei var ikkje langt frå land, berre omkring to hundre alner.
οἱ δὲ ἄλλοι μαθηταὶ τῷ πλοιαρίῳ ἦλθον, οὐ γὰρ ἦσαν μακρὰν ἀπὸ τῆς γῆς ἀλλὰ ὡς ἀπὸ πηχῶν διακοσίων, σύροντες τὸ δίκτυον τῶν ἰχθύων.
Då dei kom i land, såg dei eit kolbål der, med fisk oppå og brød.
Ὡς οὖν ἀπέβησαν εἰς τὴν γῆν βλέπουσιν ἀνθρακιὰν κειμένην καὶ ὀψάριον ἐπικείμενον καὶ ἄρτον.
Jesus sa til dei: «Kom hit med noko av fisken de nettopp fekk.»
λέγει αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς· Ἐνέγκατε ἀπὸ τῶν ὀψαρίων ὧν ἐπιάσατε νῦν.
Simon Peter gjekk då om bord og drog garnet på land. Det var fullt av stor fisk, eitt hundre og femtitre i alt. Og endå det var så mange, rivna ikkje garnet.
ἀνέβη ⸀οὖν Σίμων Πέτρος καὶ εἵλκυσεν τὸ δίκτυον ⸂εἰς τὴν γῆν⸃ μεστὸν ἰχθύων μεγάλων ἑκατὸν πεντήκοντα τριῶν· καὶ τοσούτων ὄντων οὐκ ἐσχίσθη τὸ δίκτυον.
Jesus sa til dei: «Kom og få mat!» Ingen av læresveinane våga å spørja han: «Kven er du?» For dei visste at det var Herren.
λέγει αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς· Δεῦτε ἀριστήσατε. οὐδεὶς ⸀δὲ ἐτόλμα τῶν μαθητῶν ἐξετάσαι αὐτόν· Σὺ τίς εἶ; εἰδότες ὅτι ὁ κύριός ἐστιν.
Jesus kom og tok brødet og gav dei, og like eins fisken.
⸀ἔρχεται ⸀ὁ Ἰησοῦς καὶ λαμβάνει τὸν ἄρτον καὶ δίδωσιν αὐτοῖς, καὶ τὸ ὀψάριον ὁμοίως.
Dette var tredje gongen Jesus synte seg for læresveinane etter at han hadde stått opp frå dei døde.
τοῦτο ἤδη τρίτον ἐφανερώθη ⸀ὁ Ἰησοῦς τοῖς ⸀μαθηταῖς ἐγερθεὶς ἐκ νεκρῶν.
Då dei hadde ete, sa Jesus til Simon Peter: «Simon, son til Johannes, elskar du meg meir enn desse?» Han svara: «Ja, Herre, du veit at eg har deg kjær.» Jesus sa til han: «Fø lamma mine.»
Ὅτε οὖν ἠρίστησαν λέγει τῷ Σίμωνι Πέτρῳ ὁ Ἰησοῦς· Σίμων ⸀Ἰωάννου, ἀγαπᾷς με πλέον τούτων; λέγει αὐτῷ· Ναί, κύριε, σὺ οἶδας ὅτι φιλῶ σε. λέγει αὐτῷ· Βόσκε τὰ ἀρνία μου.
Så sa han til han andre gongen: «Simon, son til Johannes, elskar du meg?» Han svara: «Ja, Herre, du veit at eg har deg kjær.» Jesus sa til han: «Gjet sauene mine.»
λέγει αὐτῷ πάλιν δεύτερον· Σίμων ⸀Ἰωάννου, ἀγαπᾷς με; λέγει αὐτῷ· Ναί, κύριε, σὺ οἶδας ὅτι φιλῶ σε. λέγει αὐτῷ· Ποίμαινε τὰ πρόβατά μου.
Så sa han tredje gongen: «Simon, son til Johannes, har du meg kjær?» Peter vart lei seg fordi Jesus spurde han tredje gongen: «Har du meg kjær?» Og han sa til han: «Herre, du veit alt, du veit at eg har deg kjær.» Jesus sa til han: «Fø sauene mine.»
λέγει αὐτῷ τὸ τρίτον· Σίμων ⸀Ἰωάννου, φιλεῖς με; ἐλυπήθη ὁ Πέτρος ὅτι εἶπεν αὐτῷ τὸ τρίτον· Φιλεῖς με; καὶ ⸀εἶπεν αὐτῷ· Κύριε, ⸂πάντα σὺ⸃ οἶδας, σὺ γινώσκεις ὅτι φιλῶ σε. λέγει αὐτῷ ⸀ὁ Ἰησοῦς· Βόσκε τὰ ⸀πρόβατά μου.
Sanneleg, sanneleg, eg seier deg: Då du var ung, batt du beltet om deg sjølv og gjekk dit du ville. Men når du blir gammal, skal du retta ut hendene dine, og ein annan skal binda beltet om deg og føra deg dit du ikkje vil.
ἀμὴν ἀμὴν λέγω σοι, ὅτε ἦς νεώτερος, ἐζώννυες σεαυτὸν καὶ περιεπάτεις ὅπου ἤθελες· ὅταν δὲ γηράσῃς, ἐκτενεῖς τὰς χεῖράς σου, καὶ ἄλλος ⸂σε ζώσει⸃ καὶ οἴσει ὅπου οὐ θέλεις.
Dette sa han for å peika på kva slags død Peter skulle herleggjera Gud med.
τοῦτο δὲ εἶπεν σημαίνων ποίῳ θανάτῳ δοξάσει τὸν θεόν. καὶ τοῦτο εἰπὼν λέγει αὐτῷ· Ἀκολούθει μοι.
Det var han som hadde lent seg inn til brystet hans under måltidet og spurt: «Herre, kven er det som skal svika deg?»
⸀Ἐπιστραφεὶς ὁ Πέτρος βλέπει τὸν μαθητὴν ὃν ἠγάπα ὁ Ἰησοῦς ἀκολουθοῦντα, ὃς καὶ ἀνέπεσεν ἐν τῷ δείπνῳ ἐπὶ τὸ στῆθος αὐτοῦ καὶ εἶπεν· Κύριε, τίς ἐστιν ὁ παραδιδούς σε;
Då Peter såg han, sa han til Jesus: «Herre, kva med han?»
τοῦτον ⸀οὖν ἰδὼν ὁ Πέτρος λέγει τῷ Ἰησοῦ· Κύριε, οὗτος δὲ τί;
Jesus sa til han: «Om eg vil at han skal bli verande til eg kjem, kva har du med det? Følg du meg!»
λέγει αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Ἐὰν αὐτὸν θέλω μένειν ἕως ἔρχομαι, τί πρὸς σέ; σύ ⸂μοι ἀκολούθει⸃.
Så kom det ordet ut mellom brørne at denne læresveinen ikkje skulle døy. Men Jesus sa ikkje til han at han ikkje skulle døy, berre: «Om eg vil at han skal bli verande til eg kjem, kva har du med det?»
ἐξῆλθεν οὖν ⸂οὗτος ὁ λόγος⸃ εἰς τοὺς ἀδελφοὺς ὅτι ὁ μαθητὴς ἐκεῖνος οὐκ ἀποθνῄσκει. ⸂οὐκ εἶπεν δὲ⸃ αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς ὅτι οὐκ ἀποθνῄσκει ἀλλʼ· Ἐὰν αὐτὸν θέλω μένειν ἕως ἔρχομαι, τί πρὸς σέ;
Det er denne læresveinen som vitnar om alt dette og har skrive det ned. Og vi veit at vitnemålet hans er sant.
Οὗτός ἐστιν ὁ μαθητὴς ὁ μαρτυρῶν περὶ τούτων καὶ ⸀ὁ γράψας ταῦτα, καὶ οἴδαμεν ὅτι ἀληθὴς ⸂αὐτοῦ ἡ μαρτυρία ἐστίν⸃.
Jesus gjorde òg mykje anna. Om alt skulle skrivast ned, kvar ting for seg, trur eg ikkje heile verda ville romma alle dei bøkene som då måtte skrivast.
ἔστιν δὲ καὶ ἄλλα πολλὰ ⸀ἃ ἐποίησεν ὁ Ἰησοῦς, ἅτινα ἐὰν γράφηται καθʼ ἕν, οὐδʼ αὐτὸν οἶμαι τὸν κόσμον ⸀χωρήσειν τὰ γραφόμενα ⸀βιβλία.