KolosserneKapittel 4

De som er herrar, gjev slavane dykkar det som er rett og rimeleg. For de veit at de òg har ein Herre i himmelen.
Hald trufast ut i bøn, ver vakne i henne med takkseiing.
Be samstundes òg for oss, at Gud må opna ei dør for Ordet, så vi kan forkynna Kristi løyndom, som eg er bunden for.
Be om at eg kan gjera det kjend slik det er rett at eg talar.
Ferdast med visdom overfor dei som står utanfor, og kjøp opp tida.
Lat orda dykkar alltid vera fulle av nåde, krydra med salt, så de veit korleis de bør svara kvar einskild.
Tykikos, den kjære bror og trufaste medtenar og medtrell i Herren, vil fortelja dykk alt om korleis det går med meg.
Han har eg sendt til dykk nettopp for at de skal få vita korleis det står til med oss, og for at han skal styrkja hjarta dykkar.
Saman med han kjem Onesimos, den trufaste og kjære bror som er ein av dykkar eigne. Dei skal fortelja dykk alt som hender her.
Aristarkos, medfangen min, helsar dykk, og det same gjer Markus, som er syskenbarn til Barnabas. De har fått påbod om han: Ta imot han om han kjem til dykk.
Jesus, som vert kalla Justus, helsar òg. Desse er dei einaste av dei omskorne som er medarbeidarar for Guds rike, og dei har vore til trøyst for meg.
Epafras, som er ein av dykkar eigne, ein træl for Kristus, helsar dykk. Han kjempar alltid for dykk i bønene sine, så de må stå fullkomne og heilt overtydde i alt det Gud vil.
For eg kan vitna om at han strevar hardt for dykk og for dei i Laodikea og dei i Hierapolis.
Lukas, den kjære legen, og Demas helsar dykk.
Hels syskena i Laodikea, og Nymfa og forsamlinga som samlast i huset hennar.
Og når dette brevet er lese opp hjå dykk, syt for at det òg vert lese i forsamlinga i Laodikea, og at de les det brevet som kjem frå Laodikea.
Og sei til Arkippos: Gjev akt på den tenesta du har teke imot i Herren, så du fullfører henne.
Helsinga med mi eiga hand, Paulus. Hugs lenkjene mine. Nåden vere med dykk.