Kedar var den andre sønnen til Ismael og barnebarnet til Abraham. Han ble stamfar til en mektig arabisk nomadestamme kjent som kedarittene, som levde i den syrisk-arabiske ørkenen. Kedarittene ble kjent som dyktige bueskyttere, handelsmenn og gjetere, og de nevnes gjentatte ganger i profetiske bøker i Det gamle testamentet.
Kedar nevnes som den andre sønnen til Ismael i slektstavlen i Første Mosebok. Han er en del av oppfyllelsen av Guds løfte om at Ismael skulle bli far til tolv fyrster.
I Salomos Høysang brukes Kedars telt som en poetisk sammenligning for mørk skjønnhet. Kedars telt, laget av mørk geitehårstoff, var kjent over hele den antikke verden.
Profeten Jesaja profeterer om at Kedars herlighet skal ta slutt, og at de mektige bueskytterne blant Kedars sønner skal bli fåtallige. Dette skjedde i forbindelse med assyriske og babylonske felttog.
Profeten Jeremia nevner Kedar i forbindelse med Nebukadnesars felttog mot de arabiske stammene. Kedarittene beskrives som et nomadefolk i ørkenen som ble rammet av Babylons makt.
Salmisten uttrykker sin sorg over å bo blant Kedars telt, som brukes som et bilde på å leve blant fiendtlige og krigerske folk langt fra Guds helligdom.